Sørreisa i Troms og Finnmark fylke, er en av kommunene uten noe vern i tråd med naturmangfoldloven, ifølge SSBs oversikter.
– Det har ikke vært et aktuelt tema i vår kommune, forklarer ordfører Jan-Eirik Nordahl (Ap).
– Er det noen planer om vern av natur i din kommune?
– Nei, ikke meg bekjent, svarer Nordahl.
– Hvordan stiller du deg til vern av natur i din kommune?
– Skeptisk, men med en god prosess…
Leirfjord i Nordland, er en annen kommune hvor det verken er nasjonalpark, naturreservat, landskapsvernområde eller marint verneområde.
– Det har ikke blitt tatt initiativ til dette politisk eller administrativt, sier ordfører Ivan Haugland (Ap).
– Er det noen planer om vern av natur i din kommune?
– Nei. Men det er flere områder i kommunen som har begrensninger, svarer Haugland, og nevner blant annet forbud mot nydyrking av myr og områder som er båndlagt i henhold til kulturminne- og friluftsloven.
– Hvordan stiller du deg til vern av natur i din kommune?
– Jeg er ikke motstander av vern i min kommune, men vern av land og sjøareal må sees i en større sammenheng – innenfor en region.
Nullkommuner i nord
Vern av mer natur ble høyaktuelt i og med den globale naturavtalen det ble enighet om i Montreal like før jul. Nå skal minst 30 prosent av klodens land- og havarealer vernes innen 2030, for å redde utallige arter fra å bli utryddet og forhindre at viktige naturområder blir ødelagt.
Nasjonalt er vi et godt stykke unna målet om 30 prosent vern. 17,6 prosent av landarealene og 3,6 prosent av havarealene i Fastlands-Norge var vernet ved inngangen til 2022, ifølge SSB.
Sørreisa og Leirfjord er på ingen måte alene om å holde disse prosenttallene nede. Heller ikke i kommunene Gratangen, Salangen eller Kåfjord i Troms, er det vernet så mye som én kvadratmeter, selv om også disse kommunene hver for seg har en utstrekning på flere hundre kvadratkilometer.
Dyrøy i Troms var også en kommune uten noe som helst vern, helt fram til rett før jul i fjor. Da ble områdene Kastnesåsen og Grønlikollen naturreservat.
Det innebærer at 2,2 kvadratkilometer av den 288,6 kvadratkilometer store kommunen nå er vernet, noe som tilsvarer om lag 0,8 prosent av arealene.
– Vernet vi nå har er kommet på initiativ av grunneierne i de aktuelle områdene, forteller ordfører Marit A. Espenes (Ap).
– Hvordan stiller du deg til den globale naturavtalen med mål om 30 prosent vern?
– Generelt er det viktig å ha dette arbeidet høyt på den politiske dagsorden, svarer Espenes.
– I vår lille kommune forholder vi oss pragmatisk til det i hverdagen, og vi vil diskutere mer vern om det skulle komme flere initiativer.
[ Ordførere vil ikke verne mer natur: – Jeg kaller det kolonisering og frarøving ]
Mikrovern i 18 kommuner
Også i 18 andre kommuner er det knapt nok vernet landarealer – til dels godt under 1 kvadratkilometer i hver, ifølge SSBs oversikter, som senest ble oppdatert ved utgangen av mars i fjor. Sauda i Rogaland er en av disse.
– Sauda kommune har mindre arealer som er vernet som naturreservat og lignende, bekrefter ordfører Asbjørn Birkeland (Sp).
I stedet er store deler av Sauda sterkt preget av menneskelig aktivitet.
– Sauda har siden tidlig 1900-tall hatt betydelig kraftutbygging med store vasskraftanlegg og nettutbygging som har medført omfattende naturinngrep med regulerte vassdrag og linjebygging. Dette er varige inngrep i naturen som vi ser godt, og som nok er med på å redusere verneverdien til naturen i kommunen, sier Birkeland.
– Men vi har også mye flott natur og vi er vant til å leve i lag med naturinngrepene, tilføyer han.
– Sauda er et eldorado for friluftsliv og fjellsport sommer som vinter, og vi er en populær hyttekommune grunnet nærhet til fjord, fjell og flott natur.
Slik Birkeland vurderer det, er det «ikke så mye natur igjen å underlegge vern i Sauda».
– Men om en tar med andre typer vern som vassdragsvern og villreinområder, er det betydelige landområder av kommunen som er underlagt vern. I tillegg er alt fjordareal under vern som nasjonal laksefjord, påpeker han.
[ Ordførere får motbør: – Forhistorisk holdning til vern ]
191 uten landskapsvern
3.211 områder i Fastlands-Norge var vernet etter naturmangfoldloven ved inngangen til 2022, ifølge SSB. Da var det blant annet nesten 2.500 naturreservater, nær 200 landskapsvernområder og 40 nasjonalparker. En god del av disse verneområdene omfatter flere kommuner.
Likevel viser SSBs oversikter at det fortsatt er 12 kommuner som mangler naturreservat, og 191 kommuner er uten landskapsvernområder. Så mye som 257 kommuner ligger utenfor områdene som nasjonalparkene dekker.
Det vil ikke være gjort i en håndvending å få på plass ulike typer verneområder i kommunene som nå mangler det, for det er mange som skal ha et ord med i laget før så kan skje.
– I tråd med bestemmelsene skal det først kunngjøres at det foreligger et påtenkt verneforslag, og alle interessenter kan da gi innspill til forslaget, opplyser Egil Roll, fungerende leder i verneområdeseksjonen i Miljødirektoratet.
– På bakgrunn av disse innspillene utarbeides det et verneforslag, og dette sendes på offentlig høring til berørte parter. Hvem som er berørte parter kan variere, men vil blant annet være kommuner, fylkeskommuner, ulike statlige etater, grunneiere og andre rettighetshavere, lag og foreninger. I tillegg annonseres forslaget, og det er åpent for alle interesserte å gi innspill, fortsetter Roll.
[ – Vi kan ikke lenger se på naturen som en gratis og uendelig forbruksvare ]
Ti år med parkplaner
Etter alt dette gir den aktuelle statsforvalteren så sin anbefaling til Miljødirektoratet som vurderer forslaget og gir sin tilråding til Klima- og miljødepartementet, som behandler saken før vedtak fattes av regjeringen.
– Hvem kan stanse et verneforslag fra å bli realisert?
– Eventuell stans av et verneforslag kan gjøres av vernemyndighetene – Statsforvalter, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, svarer Roll.
– Regjeringen kan også velge å ikke vedta et verneforslag. I saker hvor Klima- og miljødepartementet har gitt oppdrag om å gjennomføre verneplanprosess for konkrete områder, for eksempel i saker som gjelder forslag om nasjonalparker og marine verneområder, er det imidlertid bare Klima- og miljødepartementet som har myndighet til å stanse arbeid med et verneforslag, påpeker Roll.
Arbeidet med en mulig nasjonalpark nær Oslo, er ett eksempel på at verneprosesser kan ta lang tid.
For snart ti år siden – i 2013, mens han fortsatt var byråd i Oslo, foreslo Ola Elvestuen (V) en nasjonalpark i Østmarka, etter et innspill fra Østmarkas venner. Som klima- og miljøminister i mars 2018, tok Elvestuen så «første steg mot en nasjonalpark i Østmarka».
Først i fjor høst ble saken sendt på endelig høring, og høringsinstansene hadde mulighet til å kommentere tre ulike forslag fram til 15. januar i år. Det vil fortsatt ta noe tid før Statsforvalteren i Oslo og Viken konkluderer.
– Vi har fått beskjed om å oversende vernesaken til Miljødirektoratet innen 15. mars, så vi vil prøve å overholde det, sier seniorrådgiver Christian Hillmann hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.
Deretter skal Miljødirektoratet gi sin tilråding til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), som så skal fatte den endelige avgjørelsen etter hvert.
[ Lager plan for mer vern av Oslomarka ]
Eide i tospann med KS
WWF Verdens naturfond påpeker at «ikke bare vil vern av Østmarka bidra til målet om å verne 30 prosent av naturen innen 2030, men det vil også utgjøre et viktig bidrag i å gjøre vernet av norsk natur mer representativt.»
«Selv om det er en god del vernet natur i Norge, er dette vernet lite representativt. Vi har vernet veldig mye høyfjell og gråstein, men langt mindre skog, våtmarker og hav», poengterer WWF.
I januar sa Espen Barth Eide at han vil følge opp den globale naturavtalen, som altså omfatter målet om 30 prosent vern, sammen med kommunesektorens organisasjon KS.
– All natur ligger i en kommune. Naturen sikrer oss mat, vann, velferd og et levelig miljø. Samarbeidet med KS tar sikte på å ta bedre vare på naturmangfoldet og å hegne om de tjenestene naturen gir oss, sa Eide i den anledning.
Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen påpekte da at KS gjerne vil bidra til å «utforske handlingsrommet og til å finne mål og virkemidler sammen med staten.»
– For oss er det vesentlig at arbeidet gjennomføres med respekt for lokaldemokratiet og de vanskelige avveiningene som foregår i landets kommuner og fylkeskommuner for bruk og vern av arealer, påpekte Helgesen også.
[ Norges Bondelag undres over den store prisøkningen ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Elin Ørjasæter: Disse er arbeidsgiverne skeptiske til å ansette: – Det skjønner jeg godt (+) ]
