Nyheter

Mange av klærne våre kan ikke brytes ned. Men svenskene har funnet en løsning

Forbruket vårt er en miljøkatastrofe. Men en svensk fabrikk mener de har funnet en både effektiv og sexy løsning på motebransjens avfallsproblem.

Verdens første tekstilgjenvinningsfabrikk i kommersiell skala er en milepæl i arbeidet med å løse motebransjens enorme avfallsproblem melder BBC. På den svenske Østersjøkysten, i byen Sundsvall – hjemsted for landets cellulose- og papirindustri – feirer nå et team av forskere, kjemikere, gründere og tekstilprodusenter en milepæl under slagordet: #SolutionsAreSexy. Den svenske papirmasseprodusenten Renewcell har nettopp åpnet verdens første kommersielle papirmassefabrikk for kjemisk resirkulering av tekstiler til tekstiler, etter å ha brukt ti år på å utvikle teknologien.

Første i verden

Mens mekanisk resirkulering av tekstiler til tekstiler, som innebærer manuell makulering av klær og riving av fibrene, har eksistert i århundrer, er Renewcell den første kommersielle fabrikken som bruker kjemisk resirkulering, noe som gjør det mulig å øke kvaliteten og øke produksjonen. Med ambisjoner om å resirkulere tilsvarende mer enn 1,4 milliarder T-skjorter hvert år innen 2030, markerer det nye anlegget begynnelsen på et betydelig skifte i moteindustriens evne til å resirkulere brukte klær i stor skala.

Verstingtekstiler

Mye av den tekniske vanskeligheten med å resirkulere utslitte klær til nye klær skyldes tekstilenes sammensetning. De fleste klærne i garderobene våre er laget av en blanding av tekstiler, med polyester som den mest produserte fiberen, med en andel på 54 prosent av den totale globale fiberproduksjonen, ifølge den globale non-profit-organisasjonen Textile Exchange. Bomull kommer på andreplass, med en markedsandel på ca. 22 prosent.

Årsaken til polyesters utbredelse er den lave prisen på fossilbaserte syntetiske fibre, noe som gjør dem til et populært valg for fast fashion-merker – polyester koster halvparten så mye per kilo som bomull. Mens plastindustrien har vært i stand til å bryte ned ren polyester (PET) i flere tiår, har tekstilenes blandede natur gjort det utfordrende å resirkulere den ene fiberen uten å forringe den andre.

Klesindustriens overproduksjon av billig fast-fashion er ett av klodens verste forurensingsproblem.

Circulose

Ved å bruke 100 prosent tekstilavfall – hovedsakelig gamle T-skjorter og jeans – som råstoff, lager Renewcell-fabrikken en biologisk nedbrytbar cellulosemasse som de kaller Circulose. Tekstilene makuleres først, og knapper, glidelåser og farge fjernes. Deretter gjennomgår de både mekanisk og kjemisk behandling som bidrar til å skille de tett sammenfiltrede bomullsfibrene skånsomt fra hverandre. Det som gjenstår er ren cellulose.

Etter tørking føles massearket som tykt papir. Dette kan deretter oppløses av viskoseprodusenter og spinnes til nytt viskosestoff. Renewcell sier at de driver prosessen sin med 100 prosent fornybar energi, generert ved hjelp av vannkraft fra den nærliggende Indalsälven, hevder BBC.

Produksjonen må ned

Også her i Norge har SIFO-forskere forsket på dette. I en rapport som ble laget i fjor kunne de slå fast at resirkulering mest sannsynlig ikke er nok, og at selve produksjonsomfanget av klær også må drastisk ned.

I rapporten hevdes det at overproduksjon av klær skyldes den store mengden polyester og andre billige plastmaterialer som brukes av klesindustrien. Dette skaper enorme mengder tekstilavfall som utskiller mikroplast og kjemikalier. Avfallet ender ofte opp som søppelberg i andre land.

– Det aller viktigste er å få ned mengdene søppel. Da må alle aktører være enige, eller tvinges til det. Nå er industrien bare opptatt av resirkulering av fiber, ikke å få ned produksjonen, sier Anna Schytte Sigaard, som jobber med et doktorgradsprosjekt tilknyttet forskningsprosjektet Wasted Textiles. Målet med prosjektet er kartlegge, samt redusere, bruken av syntetiske tekstiler og mengden som kommer på avveie. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Handelens miljøfond og ledes av SIFO-professor Ingun Grimstad Klepp.



Mer fra Dagsavisen