På bestilling fra Psykologforeningen har Oslo Economics gjennomført en undersøkelse og utarbeidet en rapport der de har snakket med flere skoleledere i landet.
De gir tilbakemeldinger om at de største utfordringene blant deres elever er knyttet til angst, depresjon og andre affektive lidelser. I tillegg rapporteres det om utfordringer knyttet til skolefravær.
Mange skoleledere mener det er behov for psykolog til å avhjelpe disse utfordringene, og at det er behov for psykolog til både systemarbeid og individuell oppfølging. Det trekkes fram av flere at det å ha direkte tilgang til psykolog på skolen er det mest hensiktsmessige og ønskelige. Videre er det mange som peker på at det er behov for at psykologene er mer til stede i skolemiljøet og nærmere elevene, for å kunne hjelpe dem som trenger det.
Én av fem kommuner mangler denne kompetansen i dag, viser en annen rapport. Dette til tross for at det fra 1.1.2020 ble lovpålagt for kommunene å knytte til seg psykologkompetanse.
[ – Vi kan løse problemer uten at elevene må tørre å be om hjelp ]
Økning i antall unge uføre
I 2020 ble det utarbeidet en rapport på oppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet. Der kom det fram at det i flere år har vært en økning i antall unge som mottar uføretrygd i Norge. Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til uførhet i denne aldersgruppen.
– Vi ser en økt pågang av barn og unge til psykisk helsevern. Flere har mer alvorlige lidelser, og psykiske lidelser er den viktigste årsaken til at unge uføretrygdede øker, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk Psykologforening, til Dagsavisen.
Skard sier at psykologkompetanse er en vesentlig del av et tverrfaglig helsetilbud i kommunene, og at kommuner som mangler denne må se til kommuner som benytter denne kompetansen godt for å se hva mangelen fører til.
– I flere kommuner brukes psykologkompetanse til konsultasjon og veiledning av både skolehelsetjenesten og skolen selv. Dette gjør skolen i stand til raskere å identifisere barn som har behov for tiltak, og gir dem større kompetanse på iverksettelse av disse tiltakene.
[ Narkotika blir mer normalisert: – Det er tilgjengelig på nesten hver eneste fest ]
Koster samfunnet 280 milliarder
Psykologforeningen har flere ganger påpekt overfor både Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunesektorens organisasjon at lovkravet er utilstrekkelig, uten mer oppfølging.
– Er kravet innfridd ved at en kommune har en 20 prosent psykologressurs til en befolkning på 10 000? Vi mener det bør på plass en statlig delfinansiering, slik det er for mye fysisk helsehjelp i Norge i dag, sier Skard.
– Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har ved flere anledninger påpekt at hun skal prioritere psykiske utfordringer blant unge, har hun gjort nok?
– Behovene hos de unge har økt i etterkant av pandemien, og i høst så vi en lærerstreik som ble avsluttet grunnet bekymring for barn og unges psykiske helse. Regjeringen har lovet en opptrappingsplan for psykisk helse med tyngdepunkt i kommunen denne våren, og vi forventer at behovene i skolene tas opp, sier Skard.
En rapport som kom ut i 2015 viser at psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser har en total samfunnskostnad på 280 milliarder kroner i året.
– Nasjonalt bør politikere sikre at kommunene får hjelp til å finansiere psykologkompetanse slik at den kommer på plass i hele landet, uavhengig av om folk bor i fattige eller rike kommuner. Hvis vi ønsker å ruste samfunnet for fremtiden, er investeringer i barn og unge noe av det mest lønnsomme vi kan gjøre. Både for barna det gjelder og for samfunnet som helhet, sier han.
Skard sier at regjeringen er nødt til å støtte skolene i arbeidet med et godt og inkluderende læringsmiljø, og hjelpe dem med å identifisere og følge opp elever som trenger noe mer.
[ Lærernes lønnsoppgjør avgjort etter streiken i fjor – KS får fullt gjennomslag ]
– Psykologers kunnskap er utvilsomt viktig satsing
Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet sier at de deler bekymringen til psykologforeningen.
– Det er dessverre forskjell på tilgang til psykologkompetanse ut fra hvor du bor. Vi ser at kun en av tre de minst sentrale kommunene har ansatt psykologkompetanse, mens alle de mest sentrale har klart det. 75 prosent av kommunene har en egen lavterskeltjeneste for psykisk helse som behandler barn og unge. At disse har det er bra, men tallene indikerer også at en del kommuner ikke har et slikt tilbud til barn og unge, sier han.
Bakeng forteller videre at regjeringen har derfor sagt at den nye opptrappingsplanen skal ha hovedvekt på kommunene og at man skal ha tilgjengelig hjelp over hele landet. Regjeringen vil satse på å bygge opp gode lavterskeltilbud, der barn og unge kan få hjelp uten henvisning.
– Helseministeren har jo selv sagt at hun ønsker å prioritere unges psykisk helse, hvordan kan hun det når en av fem kommuner ikke har denne kompetansen på plass?
– Riksrevisjonen sin undersøkelse av psykiske helsetjenester (2020–2021) viste at omtrent 75 prosent av kommunene har en egen lavterskeltjeneste for psykisk helse som behandler barn og unge. Jeg er glad for at så mange kommuner har etablert et slikt tilbud. Samtidig er det 25 prosent av kommunene som ikke har en egen slik tjeneste. Vi vil vi satse på å bygge opp gode lavterskeltilbud over hele lander der folk raskt kan få hjelp uten henvisning. Ett hovedområde i den nye opptrappingsplanen som regjeringen skal legge fram før sommeren er derfor tilbudet til barn og unge, sier Bakeng.
I tillegg til at regjeringen nå jobber med en opptrappingsplan for psykisk helse, har de allerede satt av 150 millioner kroner for å sikre gode psykiske helsetjenester i alle deler av landet.
Bekeng legger til at psykologers kunnskap er utvilsomt viktig i satsingen på de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Samtidig er den et knapphetsgode. Tilstrekkelig med fagfolk er en av våre største utfordringer framover, påpeker han.
– Om vi bruker like mye personell som i dag vil årsverksbehovet øke med 30 prosent i en tidshorisont på 15 år. Det er ikke bærekraftig. I lys av framskrivningene av behovet for fagfolk er det viktig å se på hvordan vi kan bruke bredden av personellressurser inn i det psykiske helsearbeidet inn i kommunene.
[ – Det tar tid å reparere alt som ble revet ned de første skoleårene ]
– Bør få på plass helsesykepleiere først
Forbundsleder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen sier at både voksne og barn bør ha tilgang til kommunale helsetjenester som også inkluderer oppfølging og behandling av psykolog – et tilbud som ble lovpålagt i 2020. Men skolelederforbundet mener at man bør heller få på plass først andre yrkesgrupper for ivareta elevenes behov, slik som helsesykepleiere.
En Sintef-rapport fra 2020 viste at det mangler over 2000 helsesykepleiere for barn og unge i Norge. Samtidig oppga rundt 40 prosent av landets kommuner og bydeler i 2022 at de sliter med å rekruttere nye helsesykepleiere, ifølge en rapport fra Helsedirektoratet.
– Laget rundt eleven består imidlertid av mange ulike yrkesgrupper. For at skolen skal kunne ivareta elevenes behov på best mulig måte, er det andre yrkesgrupper som bør være på plass før psykologene. Et godt samarbeid mellom de ulike kommunale funksjonene og skolens egne ressurser er viktig. Derfor må alle elever først ha tilgang til helsesykepleiere og miljøarbeidere, for å bistå lærere og ledere i det daglige arbeidet med et inkluderende læringsmiljø, sier han.
[ Skolebyråden innrømmer: – Her er det mye å ta tak i, det finnes ingen quick fix ]
