Nyheter

På jakt etter skjulte gjenbruksskatter? Få tips av eksperten

Bruken av penger på klær og sko kan bli nedprioritert når økonomien blir stram og budsjettet strammes inn. Men det finnes flere billige alternativer når du har behov for sko og jakke til våren - spesielt hvis du er blant dem som har fått øynene opp for gjenbruk.

Cathrine Bjerga-Spigseth er assisterende butikksjef på Fretex Arkivet i Breigata, hun merker en økende interesse rundt brukte klær.

– I julen kjøpte langt flere enn før brukte gaver, det virker som det er mer bevissthet rundt å handle brukte julegaver nå enn før, sier Bjerga-Spigseth til Rogalands Avis.

Det er ikke bare i julen det er travelt på bruktbutikken. Den yngre generasjonen, «generasjon Z» viser stor interesse rundt gjenbruk og kommer ofte innom butikken.

– Både unge gutter og jenter kommer til oss, det er «i vinden» å kjøpe brukt blant de yngre. Men det er fortsatt stigma rundt å handle brukt, spesielt i den eldre generasjonen. Vi må jobbe med å få bort stigmaet og gjøre det lett for folk å velge et bærekraftige alternativ, sier hun.

Fem gode tips

Bjerga-Spigseth har flere råd om hvordan du kan gå fram når du handler brukt. Det kan nemlig være overveldende å komme inn på en stor bruktbutikk.

Hun kommer med fem enkle tips til hvordan det kan bli enklere å finne «skjulte skatter»:

Bevisst «generasjon Z»

I den siste tiden har de fleste av oss blitt påvirket av prisøkningene. De bransjer har skrudd opp prisene, det gjelder også klesbransjen. Dette sier TV 2 som har snakket med flere store kleskjeder i Norge.

Mandag publiserte analyseselskapet Euromonitor en rapport om ti globale trender som vil påvirke forbrukeratferden i 2023. Ett av punktene på listen forteller om hvordan den yngre «generasjon z» vil bruke kjøpekraften sin til å utgjøre en forskjell. Bjerga-Spigseth merker at de yngre er mer miljøbevisste enn de eldre.

– Jeg tror det er fordi det er mer oppmerksomhet rundt det nå, på skolen og i media. De er opptatt av hva klærne er laget av, de sjekker merkelappene og vil helst ikke ha noe som har mikroplast eller plastikk i seg, sier Bjerga-Spigseth.

På denne Fretex-butikken kommer det ofte inn klær med lappen på. De ser også at nye trender, som fortsatt er i vinduet i de store kleskjedene, kommer inn i butikken.

– Det virker som folk har et bruk-og-kast-forhold til klærne sine. Dyre kjoler på opptil 5000 kroner blir brukt kanskje én gang, og så sendt videre til oss. Vi får også inn klær fra «fast fashion»-merkene, da er det ofte typiske plagg som er i trendy i en liten periode, sier hun.

«Swapmeet»

Har du lyst på nye klær uten å betale for dem? Da er klesbyttedag perfekt for deg! Her tar du med ett eller flere plagg fra ditt eget klesskap, og bytte med andre.

Baren Lervig Local ligger sentralt i Stavanger, og det siste halvåret har det blitt arrangert tre klesbyttedager her.

Dominika Janocha jobber i baren og er med på å arrangere klesbyttedagene. Hun har merket en stor økning rundt interessen for klesbytte. På det siste arrangementet som ble holdt her tidligere i januar, var det langt flere mennesker enn tidligere.

– Før har det i hovedsak vært studenter som har kommet på klesbyttedagene, men nå kommer alle slags folk. Menn og kvinner i alle aldre tar turen innom. Det er fint fordi det blir mye større utvalg av klær og bytte, sier Janocha.

Janocha er glad for at flere har interesse for å bytte klær istedenfor å bare kjøpe nye. Nå planlegger hun en ny klesbyttedag siste helgen i februar.

Klesbyttedag har blitt populært over hele landet.

---

FAKTA


Klesindustrien er en av «verstingene»

Klesindustrien står for rundt 10 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp. Det er mer enn fly og skipsfart til sammen. Hvert år forbruker klesindustrien 93 milliarder kubikkmeter vann. Det tilsvarer vannforbruket til 5 millioner mennesker.

Et lastebillass med klær brennes eller kastes hvert sekund. 87 prosent av fibrene som blir brukt til klær, ender opp med å bli brent eller havner på en søppelfylling. Hvis ikke noe gjøres vil utslippene fra klesindustrien øke med 50 prosent frem til 2030.

Kilde: Verdensbanken

---

Mer fra Dagsavisen