Cathrine Bjerga-Spigseth er assisterende butikksjef på Fretex Arkivet i Breigata, hun merker en økende interesse rundt brukte klær.
– I julen kjøpte langt flere enn før brukte gaver, det virker som det er mer bevissthet rundt å handle brukte julegaver nå enn før, sier Bjerga-Spigseth til Rogalands Avis.
Det er ikke bare i julen det er travelt på bruktbutikken. Den yngre generasjonen, «generasjon Z» viser stor interesse rundt gjenbruk og kommer ofte innom butikken.
– Både unge gutter og jenter kommer til oss, det er «i vinden» å kjøpe brukt blant de yngre. Men det er fortsatt stigma rundt å handle brukt, spesielt i den eldre generasjonen. Vi må jobbe med å få bort stigmaet og gjøre det lett for folk å velge et bærekraftige alternativ, sier hun.
Fem gode tips
Bjerga-Spigseth har flere råd om hvordan du kan gå fram når du handler brukt. Det kan nemlig være overveldende å komme inn på en stor bruktbutikk.
Hun kommer med fem enkle tips til hvordan det kan bli enklere å finne «skjulte skatter»:
[ Forventer ytterligere prisøkninger: Sliter med å få hverdagen til å gå opp ]
Bevisst «generasjon Z»
I den siste tiden har de fleste av oss blitt påvirket av prisøkningene. De bransjer har skrudd opp prisene, det gjelder også klesbransjen. Dette sier TV 2 som har snakket med flere store kleskjeder i Norge.
Mandag publiserte analyseselskapet Euromonitor en rapport om ti globale trender som vil påvirke forbrukeratferden i 2023. Ett av punktene på listen forteller om hvordan den yngre «generasjon z» vil bruke kjøpekraften sin til å utgjøre en forskjell. Bjerga-Spigseth merker at de yngre er mer miljøbevisste enn de eldre.
– Jeg tror det er fordi det er mer oppmerksomhet rundt det nå, på skolen og i media. De er opptatt av hva klærne er laget av, de sjekker merkelappene og vil helst ikke ha noe som har mikroplast eller plastikk i seg, sier Bjerga-Spigseth.
På denne Fretex-butikken kommer det ofte inn klær med lappen på. De ser også at nye trender, som fortsatt er i vinduet i de store kleskjedene, kommer inn i butikken.
– Det virker som folk har et bruk-og-kast-forhold til klærne sine. Dyre kjoler på opptil 5000 kroner blir brukt kanskje én gang, og så sendt videre til oss. Vi får også inn klær fra «fast fashion»-merkene, da er det ofte typiske plagg som er i trendy i en liten periode, sier hun.
«Swapmeet»
Har du lyst på nye klær uten å betale for dem? Da er klesbyttedag perfekt for deg! Her tar du med ett eller flere plagg fra ditt eget klesskap, og bytte med andre.
Baren Lervig Local ligger sentralt i Stavanger, og det siste halvåret har det blitt arrangert tre klesbyttedager her.
Dominika Janocha jobber i baren og er med på å arrangere klesbyttedagene. Hun har merket en stor økning rundt interessen for klesbytte. På det siste arrangementet som ble holdt her tidligere i januar, var det langt flere mennesker enn tidligere.
– Før har det i hovedsak vært studenter som har kommet på klesbyttedagene, men nå kommer alle slags folk. Menn og kvinner i alle aldre tar turen innom. Det er fint fordi det blir mye større utvalg av klær og bytte, sier Janocha.
Janocha er glad for at flere har interesse for å bytte klær istedenfor å bare kjøpe nye. Nå planlegger hun en ny klesbyttedag siste helgen i februar.
[ Ferske tall: – Dette er klimagassutslippene i Stavanger ]
---
FAKTA
Klesindustrien er en av «verstingene»
Klesindustrien står for rundt 10 prosent av verdens samlede CO₂-utslipp. Det er mer enn fly og skipsfart til sammen. Hvert år forbruker klesindustrien 93 milliarder kubikkmeter vann. Det tilsvarer vannforbruket til 5 millioner mennesker.
Et lastebillass med klær brennes eller kastes hvert sekund. 87 prosent av fibrene som blir brukt til klær, ender opp med å bli brent eller havner på en søppelfylling. Hvis ikke noe gjøres vil utslippene fra klesindustrien øke med 50 prosent frem til 2030.
Kilde: Verdensbanken
---
