Nyheter

Forventer ytterligere prisøkninger: Sliter med å få hverdagen til å gå opp

Vi har alle kjent på prisøkningene en stund, og noen av de som rammes hardest er studentene. I februar er det ventet at prisene øker enda mer.

– Jeg synes det er ganske lite vi får i studielån, jeg skulle gjerne hatt mer. Helt siden jeg var 15 år har jeg hatt deltidsjobb ved siden av skole. Det er viktig å finne en slags balanse når jeg skal prioritere både skole og jobb, og noen ganger kan det bli litt stress, sier Emma Blomqvist (20) til Rogalands Avis.

Hun studerer psykologi på Universitetet i Stavanger. I tillegg til fulltidsstudium, jobber hun deltid i en klesbutikk. Uten den ekstra inntekten tror hun ikke pengene hadde strukket til.

– Hverdagen hadde nok ikke gått rundt hvis jeg bare skulle leve av studielånet. Uten deltidsjobben måtte jeg nok flyttet hjem igjen eller funnet en billigere leilighet, sier Blomqvist.

Rammes hardt av prisøkningene

Konsumprisindeksen (KPI) gikk opp med 5,8 prosent fra 2021 til 2022. Tilsvarende konsumprisvekst fra et år til et annet er ikke målt siden 1980-tallet, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

I disse dager foregår de årlige forhandlingene mellom leverandørene til dagligvarehandelen og kjedene, og resultatet av forhandlingene kommer i neste prisvindu fra 1. februar i 2023. Kilder NRK har snakket med opplyser at prisøkningene kommer til å bli opp mot ti prosent, men det er da viktig å presisere at resultatet ikke er klart ennå.

Studenter er en gruppene som rammes hardt av prisøkningene på mat, strøm og leiekostnader, skriver VG. Samtidig har studiestøtten økt, men kun med 3600 kroner i året, noe som tilsvarer bare 300 kroner i måneden.

Flere må jobbe for ved siden av studiene for å få hverdagen til å gå rundt. Ifølge SSB er det kun to av ti som lever av studiestøtten alene, resten har flere inntekter, enten gjennom foreldre eller deltidsjobb.

– Hadde ofte mellom 0 og 200 kroner på konto

Emma Blomqvist er altså én av studentene som har hatt deltidsjobb ved siden av skolen i flere år, men det er ikke alle studenter som kan jobbe mens de studerer.

RA har kommet i kontakt med en jente på 23 år via en Snapchat-gruppe for studenter. Hun ønsker å være anonym, og forteller om hvor vanskelig det har vært å klare seg økonomisk de siste årene.

I fjor hadde hun praksisperiode på et semester. Da hadde hun 80 prosent ulønnet stilling på praksisplassen og én dag i uken til skolearbeid. Dermed hadde hun ikke ekstra overskudd til å jobbe ved siden av. Hun måtte bo hjemme hos foreldrene denne perioden for å klare seg økonomisk. Hun sier at flere av hennes medstudenter slet med å betale husleien og strøm, ettersom de ikke hadde tid til å jobbe ved siden av.

– Høsten 2022 startet jeg på et årsstudium i Oslo, og da slet jeg mer med å dekke alle utgiftene. Depositumet for leieboligen var en så stor utgift at jeg måtte bruke hele sparekontoen for å betale dette, sier 23-åringen til RA.

− I september fikk jeg deltidsjobb, men før det var jeg avhengig av å låne penger til husleie og andre utgifter fra foreldrene mine. Det var flere anledninger der jeg kun hadde mellom 0 og 200 kroner på kontoen til å klare meg med, fortsetter hun.

Vi vil leve mer nøkternt

I en fersk måling presenterer selskapet Euromonitor ti globale trender de mener vil påvirke forbrukeratferden framover. Rapporten baserer seg på tall fra globale forbrukerundersøkelser og analyser fra hundre land.

Ikke overraskende er årets rapport preget av de økte levekostnadene som påvirker folks kjøpekraft.

Euromonitor framholder, blant annet, at de økte levekostnadene vil undergrave kjøpekraften og føre til at flere lever på budsjett. I 2022 svarte 75 prosent av forbrukere globalt at de ikke har tenkt å bruke mer penger i 2023 enn i 2022. Det evige dilemmaet når vi «vender på kronen», er om pengebruk er en investering eller om vi bør spare pengene i stedet.

David C. Bolger er glad han har vært flink til å spare gjennom livet.

− Har hatt hele livet til å spare

RA har tatt turen til Sølvberget i Stavanger, hvor vi møter pensjonisten David C. Bolger (73). Han har ikke merket at økonomien har blitt strammere, men han merker selvfølgelig at prisene stiger. Likevel har han selv ikke planlagt å kutte noe i utgiftene sine.

− Jeg er eldre nå og har hatt hele livet mitt til å spare. Jeg tror det er verre for de yngre som ikke har så mye oppsparte midler, sier Bolger.

Han har lært at det er viktig å spare helt siden han var ung, og det ser han viktigheten av som pensjonist. Nå bruker han store deler av pensjonisttilværelsen på reise, noe han planer om å fortsette med.

Nyeste fra Dagsavisen.no: