Nyheter

Ferske tall: – Dette er klimagassutslippene i Stavanger

– Vi er ikke fornøyde, sier klima- og miljøsjefen i kommunen.

Ferske tall fra Miljødirektoratet viser utslippene av klimagasser i norske kommuner, og hvilke sektorer disse kommer fra. Tallene viser at Stavanger kommune hadde totalt 424 917,8 tonn CO₂-ekvivalenter i utslipp i 2021. Det er en økning på cirka 5 prosent fra 2020.

– Det er positivt at utslippene fra den største utslippskilden som er personbiler, viser en fin reduksjon. Der har vi gjort en rekke tiltak de siste årene. Men vi er ikke fornøyde med at regnskapet samlet viser en økning i utslippene. sier klima- og miljøsjef i Stavanger kommune, Jane Nilsen Aalhus, til RA.

Hun påpeker at det er særlig økning i utslipp fra kategorien «annen mobil forbrenning».

– Denne kategorien omfatter anleggsmaskiner og andre maskiner og utstyr som bruker avgiftsfri diesel. Det er litt usikkerheter rundt beregning og metodegrunnlaget for denne kategorien. Hvis vi ser på samlet utslipp fra de øvrige utslippskategoriene, er utslippene redusert med 21 prosent fra 2015 til 2021, men økt med 1 prosent fra 2020 til 2021, sier Aalhus.

Klima- og miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus.

Hun forklarer videre at nedgangen i utslipp fra 2015 til 2021 er på 8 prosent.

– Nedgangen har også skjedd i en periode hvor det har vært vekst i kommunen, så det er positivt at vi har fått til en slik reduksjon. Samtidig er det behov for nye tiltak. Vi har utarbeidet en ny handlingsplan med over 200 tiltak som ble vedtatt av kommunestyret i juni 2022, og den legger grunnlag for intensivert innsats framover. Det er en rekke områder som bidrar til utslipp, blant annet fra kollektivtrafikk og anleggsvirksomhet, der andre enn kommunen også har ansvar for å iverksette tiltak.

Kritisk til tallene

Rune Askeland (MDG), leder for utvalg for miljø og utbygging (UMU) i Stavanger, gjør det klart at tallene fra Miljødirektoratet må ses i en viss sammenheng.

– Av og til så er det en djevel eller to i detaljene. Også her. Stavanger har hatt en økning av utslipp i kategorien «annen mobil forbrenning» etter at en leverandør av avgiftsfri diesel har endret kontoradresse til kommunen vår. Utslippene kan antas å ha vært omtrent de samme over tid. Det er mangler ved disse statistikkene, noe jeg tror vil bedre seg de kommende årene. I tillegg så er det utfordrende at tallene kommer to år i etterkant, det kan føre til mange store feilinvesteringer rundt om i Norge, sier Askeland til RA.

Leder i utvalg for miljø og utbygging, Rune Askeland (MDG), tror den nye målestasjonen kommer til å gi data som kommunen trenger.

Stavanger kommune har mål om å redusere utslippene med 80 prosent fra 2015 til 2030.

– Hvordan vil du si Stavanger kommune ligger an med målet?

– Skulle vi ha vært i rute og kuttet jevnt hvert år framover, så burde vi har kuttet 32 prosent av utslippene mellom 2015–2021. Ser vi bort fra posten «annen mobil forbrenning» så har vi kuttet 21 prosent i den perioden, sier Askeland. Han nevner at det er positivt at utslipp fra biltrafikken har gått ned 31 prosent.

– Situasjonen nå er at vi må kutte mer enn forventet de kommende årene. Det er ikke umulig med tanke på at det er mye positivt som skjer i de store utslippssektorene, som for Stavanger sin del er vei- og sjøtrafikk.

Kommunesammenslåing

Målet om 80 prosent reduksjon i utslippene, ble vedtatt i Stavanger kommune i 2018. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Det påvirker utslippsmålet på to måter, ifølge Askeland.

– På kort sikt, så ble målet litt vanskeligere å nå, mens på lengre sikt så vil kommunesammenslåingen utelukkende bidra positivt. Vi har nylig fått en rapport som viser hvordan Finnøy kan bli energinøytralt på en svært realistisk måte. Kunnskapen om landbruk er god i den nye kommunen og vi har fått vedtatt en egen tiltaksplan for klimakutt i landbruket, som vi forhåpentligvis ser effekten av framover, sier han.

Tallene for Stavanger er justert slik at historiske tall viser alle de tre kommunene Rennesøy, Finnøy og Stavanger.

Må prioritere tøft

Askeland mener det blir viktig å prioritere tøft framover.

– Vi må bruke ressurser på utslippskutt og å ta vare på naturen vår. Gevinstene er bedre luftkvalitet, et rikt naturmangfold og en bedre kommuneøkonomi på sikt. Samtidig så må vi ikke glemme at vi må få med innbyggerne på laget. Min hjertesak er helt klart grønn omstilling for alle, derfor skal ikke støtteordninger være kun for de som har en del penger fra før. Da MDG og samarbeidspartiene tok initiativ til en varmepumpestøtte, så var målet at de som lever fra lønn til lønn, skal kunne ha muligheten til å kjøpe seg en varmepumpe.

Han mener en sosial aksept for klimakutt betinger at folk er motivert, og da må andre ting løses først. Som for eksempel de store strømutgiftene som sliter på mange nå.

– Det som og er viktig er at kommunen jobber tett med innbyggerne, næringslivet, organisasjoner og fylkeskommunen for å finne den raskeste og beste veien til målet. Fylkeskommunen har et stort ansvar for flere av de store utslippspostene i Stavanger, derfor er vi avhengig av fylkespolitikere som prioriterer det grønne skiftet høyt framover. Innbyggerne må ha motivasjonen til å ta grønne valg og vi politikere må hjelpe med for eksempel gode støtteordninger. Næringslivet, organisasjonene og kommunen må ha de gode møteplassene som skaper en felles forståelse for veien videre. Dette er noe som vi er i gang med i EU prosjektet Klimanøytrale byer, som Stavanger er en del av.

Askeland påpeker at det er svært positivt at nær samtlige parti i Stavanger er enige om målet.

– Dermed bør klimakutt og å ta vare på naturen bli en viktig sak for de fleste parti, sier han.

Dette er utfordringene

Klima- og miljøsjef i Stavanger kommune, Jane Nilsen Aalhus, peker på et par utfordringer i klimaarbeidet.

– Det er fortsatt relativ liten reduksjon i utslipp fra tyngre kjøretøy (busser, lastebiler, etc.). Utslipp fra annen mobil forbrenning har økt med 30 prosent, og det er en hovedårsak til utslippsøkningen. Denne sektoren omfatter utslipp fra bruk av avgiftsfri diesel og bensin til ikke-veigående motorredskaper, som traktorer, anleggsmaskiner og snøscootere. Avgiftsfri diesel brukes blant annet i næringer som jordbruk, skogbruk og bygg og anlegg.

– Utslippene fra landbruket har vært relativt stabile over tid. Etter at Finnøy, Rennesøy og Stavanger ble en kommune, har vi blitt en viktig matprodusent, og det er utfordrende å kutte disse utslippene uten å også redusere produksjonen av mat, forklarer hun.

Hun peker også på at utslipp fra oppvarming har økt med 17 prosent mellom 2020 og 2021, som følge av økt forbruk av naturgass.

– Det er mange utslipp som kommunen ikke alene kan kutte, vi er avhengige av samarbeid med andre for å få til dette, oppsummerer hun.

Dette er mulighetene

Nilsen Aalhus viser også til flere positive faktorer.

– En stor andel av Stavangers utslipp kommer fra transportsektorene. Her pågår det mange tiltak, og kommunen har stor påvirkningskraft for å redusere utslippene, særlig innen veitrafikk. Det gjelder blant annet by- og arealplanlegging, tilrettelegging for sykling, bruk av bompenger, og hvordan vi tilrettelegger for at bedrifter og befolkningen kan bidra i den grønne omstillingen. Et eksempel på dette er å bidra til tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbiler. For veitrafikk ser vi som nevnt at utslippene går nedover.

---

Fakta om klimagassutslipp i Stavanger

  • Stavanger kommune har mål om å redusere utslippene med 80 prosent fra 2015 til 2030.
  • Stavanger kommune hadde totalt 424 917,8 tonn CO₂-ekvivalenter i utslipp i 2021. Det er en økning på cirka 5 prosent fra 2020.
  • Kommunen har utarbeidet et klimabudsjett som inngår i kommunens vedtatte handlings- og økonomiplan, og de arbeider aktivt og målrettet med oppfølging av tiltakene i den nye klima- og miljøhandlingsplanen som ble vedtatt i 2022, ifølge klima og miljøsjefen.

---


Mer fra Dagsavisen