Før jul leverte Andrea Holm Tanderø (18), elev på medie- og kommunikasjonslinja på Elvebakken videregående skole i Oslo, inn en historieoppgave. Hun fikk karakter fem, men oppgaven var ikke skrevet av henne selv. Den var skrevet med stor hjelp av det nye kunstig intelligens-verktøyet ChatGPT.
– Chatten skrev egentlig hele oppgaven for meg. Jeg stilte spørsmål, og fikk den til å komme fram til en problemstilling. Så sjekket jeg at det stemte med researchen jeg hadde gjort på forhånd, sier Andrea Holm Tanderø til Dagsavisen.
– Gamechanger
Nylig omtalte medieprofessor ved Universitetet i Oslo, Petter Bae Brandtzæg med ChatGPT i Klassekampen med stor begeistring.
– ChatGPT kan hjelpe voldsomt til i den analytiske skriveprosessen. Den setter sammen ting på nye måter og finner nye sammenhenger. Man må selvfølgelig ettergå informasjonen, men det må man også når man bruker Google, sa Brandtzæg til avisa.
– Vi ser at mobiltelefonene og særlig smarttelefonene endret mennesket radikalt. Jeg tror dette vil medføre en enda større endring. Dette blir en gamechanger, la han til.
[ Kan vi stole på kunstig intelligens? ]
– Teknologifrykt
Men ikke alle har vært like positive. I desember sendte Landslaget for norskundervisning en bekymringsmelding til stortingspolitikerne. De skriver at de opplever at flere elever benytter seg av verktøyet. Saken ble omtalt av NRK.
«Jeg er svært bekymret for utviklingen og mener at den på sikt truer befolkningens skrive- og leseferdigheter, demokrati og ny idé- og kunnskapsutvikling. Vi er nødt til å tviholde på at elever skal tilegne seg gode lese- og skriveferdigheter, noe jeg håper landets politikere er enige i.» sto det i brevet.
Redaktør i fagavisen kode24.no Ole Petter Baugerød Stokke ber derimot lærerne om å legge teknologifrykten på hylla.
– Det er helt åpenbart at AI ikke skal holdes utenfor skoleverket, men må tas inn. Så fort som overhodet mulig. Og hvis lærerne synes det er vanskelig å skjønne hvordan, kan de jo gi seg litt eksponeringsterapi ved å spørre ChatGPT selv, skriver han.
Redaktøren sammenligner teknologien med tidligere framskritt som har skremt folk før – som at moderne fabrikker skulle erstatte all menneskelig arbeidskraft.
[ Å lure en robot? Det er viktig, det! ]
---
Chat GPT
- Et kunstig intelligens verktøy som fungerer som en chat. Den kan svare på spørsmål og løse problemer du gir den. Kan svare på flere språk - inkludert norsk.
- Verktøyet er utviklet selskapet OpenAI. Det ble grunnlagt av Elon Musk og Sam Altman i 2015. Ai er en forkortelse for artificial intelligence. På norsk er forkortelsen Ki.
- All informasjonen den bruker er fra før 2021. Den har ingen nyere informasjon tilgjengelig.
---
Vil ha debatt
Andrea Holm Tanderø forteller at hun hadde litt kjennskap til verktøyet fra før, men lærte seg i hovedsak hvordan hun skulle bruke det da hun jobbet med oppgaven. Hun er redaktør i skoleavisa MagasinE, og har skrevet om ChatGPT-prosjektet der. Det journalistiske eksperimentet hennes ga mersmak.
– Det var et veldig spennende prosjekt å jobbe med, og jeg syns det er bra hvis vår skole kan få i gang en god debatt om at skolen må tilpasse seg kunstig intelligens. Det er kult å representere elevene i denne saken, sier hun.
Til hennes store overraskelse fikk hun en femmer på oppgaven. I tilbakemeldingen påpekte læreren at det var enkelte faktafeil, og for lite drøfting til å oppnå høyeste karakter – men at hun viste høy fagkunnskap.
Men Holm Tanderø var ikke ute etter å jukse, oppgaven var et del av et prosjekt hun hadde bestemt seg for å undersøke.
– Hva gjorde at du turte å ta denne risikoen?
– Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville undersøke hvordan dette fungerte, for så å skrive en artikkel om metoden i skoleavisa. Jeg pitsjet ideen til resten av vår lille redaksjon på fire, men sa til dem at det var hemmelig. Jeg var ganske sikker på at jeg kunne argumentere for at prosjektet var en god idé til lærerne etter at jeg hadde levert, og at det teknisk sett ikke var juks. Jeg gjorde dette for å belyse hvor lett det kan brukes – med en intensjon om å gi beskjed til lærerne og ledelsen etterpå, og det rettferdiggjorde det i mitt hode. Men det er i gråsonen!
[ Nå skaper vi det nye dataspråket ]
Faktafeil og lite drøfting
At det kom til å være enkelte faktafeil, og ikke tipp topp drøfting, mistenkte hun på forhånd. Hun er klar på at man ikke kan stole på verktøyet fullt og holdent, og at fakta og kilder må sjekkes opp. Selv om hun ikke skrev oppgaven selv, sier hun at arbeidet med den ga henne god innsikt i tematikken den handlet om.
– Jeg måtte beherske meg for ikke å rette feil. Jeg tenkte at prosjektet ville gi bedre innsikt i hvordan ChatGPT fungerer hvis jeg bare brukte det den produserte på egen hånd. Jeg endret litt av den strukturelle delen – for eksempel ba jeg den prøve på nytt da den startet avslutningen med: «I avslutningen av fagartikkelen». Også la jeg til kildehenvisning. Men du får ikke toppkarakter ved å bruke kunstig intelligens alene, da må du skrive mer selv.
Da dagen var kommet for å gi beskjed til læreren ble hun nervøs. Kom hun til å ende opp med stryk? I første omgang gikk hun til avdelingsleder ved medier og kommunikasjon, Birgit Semb Christophersen. Til hennes store overraskelse var avdelingslederen veldig positiv, og syntes prosjektet var spennende. Hun inviterte også rektor Camilla Hauren Leirvik inn på møtet.
[ – Det er altfor lite mangfold i teknologibransjen ]
Vil ha tilpassing
I artikkelen Andrea Holm Tanderø skrev om saken, sier Camilla Hauren Leirvik at eksperimentet er spennende og utfordrer praksisen på skolen.
– Ny teknologi vil også fremover være en del av vår hverdag, og vi må finne måter å jobbe med dette på og ikke mot. Det at dere som elever utfordrer oss til å tenke nytt er svært verdifullt for utviklingen av Elvebakken, sier rektoren.
Også læreren hennes forteller i saken at han tok det fint. Han hadde vært bevisst på at noen av elevene kunne komme til å bruke verktøyet, men mistenkte ingenting i oppgaven til Andrea Holm Tanderø.
Hun mener selv at diskusjonen framover ikke bør handle om man skal bruke teknologien eller ei, men om hvordan skolen kan tilpasse seg disse tilgjengelige hjelpemidlene.
[ Leksene må gjøres på skolen ]
– Gammeldags
– Hva tenker du om lærere som mener at det ikke bør brukes i skolen?
– Jeg synes det er litt gammeldags. Jeg skjønner veldig godt at det er redde for juks, og jeg synes vi må finne en god løsning for hvordan det skal reguleres. Vi må finne en måte som gjør at det kan brukes som et hjelpemiddel, og ikke som en ren oppgaveskriver. Jeg er sikker på at lærerne kan lære oss om hvordan det fungerer, og komme på mange gode måter å bruke det på. Hvis det er forbudt å bruke det, blir det bare mer spennende.
Hun påpeker at selv om lærere er bevisst på verktøyet, så er det ikke så lett å se hva som er skrevet av kunstig intelligens.
– Jeg mener det er viktig at skolene får retningslinjer for hvordan dette skal brukes i undervisningen og i oppgaver, sier hun.
– Hvor synes du skillelinjen mellom juks og hjelpemiddel går?
– Det er litt vanskelig å svare på. Jeg kan være helt ærlig å si at jeg ikke har skrevet oppgaven jeg leverte selv. Men jeg synes verktøyet kan være et godt hjelpemiddel for å komme opp med ideer til problemstillinger, og løsninger for teksten når man står fast.
[ Rødt Nordland ut mot Bjørnar Moxnes: – Undergraving av fylkeslagets selvstendighet ]
[ Før eller senere ender det opp med å handle om strømkrisen ]
