– Etter Nav-drapet har det blitt lettere å bli tatt på alvor når vi advarer om sikkerhetsrisikoer

Det sier hovedverneombud for Nav kommune i Bergen, May Britt Kindem til Dagsavisen.

Mandag starter rettssaken mot en 40 år gammel mann, som er tiltalt for å ha drept avdelingsleder Marianne Amundsen på Nav Årstad 20. september i fjor. Amundsen ble stukket 47 ganger med en kniv mannen hadde tatt med seg inn i møterommet. Hennes kollega ble stukket to ganger med den samme kniven.

Tas på alvor nå

Den grusomme opplevelsen har naturlig nok satt en støkk i mange Nav-ansatte.

– Folk har blitt redde, og det har gjort av vi tenker mer på sikkerhet i alt vi gjør. Også før ble det snakket om sikkerhet, men nå er det mye lettere å bli tatt på alvor når vi sier «det kan ende med drap». Ingen reagerer negativt lenger på en slik påstand, forteller Kindem.

Hun har vært hovedverneombud i syv år og sett hvordan sikkerhetstiltak har endret seg over årene. Særlig det siste året, etter drapet, har det flere steder kommet et helt annet system på plass.

– Etter drapet på Nav Grorud i 2013 ble det innført en minimumsstandard for sikkerhet i lokalene. Det siste året har det blitt tatt et steg lenger, med mye større fokus på de ansattes trygghet. Kort tid etter drapet flyttet Nav Årstad inn i nye lokaler, som har en rekke innretninger og rutiner for å forhindre hendelser. Også i andre kontorer som har blitt pusset opp, er det tatt høyde for å beskytte ansatte. Samtidig har alle fått opplæring i håndtering av vold og trusler.

[ Sophie Elise: – Jeg tror ikke folk skjønner at jeg fortsatt er avhengig (+) ]

– Fikk et ansikt

– Hvorfor ble ikke dette gjort før, tror du?

– Det er ikke det at ledelsen ikke har hørt på oss, men med drapet kom det plutselig tett på. Risikoen fikk et ansikt og en familie. Når du da sitter med lederansvaret, gjør du kanskje litt ekstra.

Også hovedverneombud for Nav stat, Stein-Arne Hammersland, mener fokuset på sikkerheten til de ansatte er annerledes og bedre nå enn tidligere.

– Den har førsteprioritet, og i Navs lokaler, både eksisterende og nye, må en ta hensyn til nettopp sikkerhetsstandarden. Det er en balanse mellom å være en sikker arbeidsplass, men likevel tilgjengelig, uten at Nav fremstår som en festning. Nav-kontorene rundt om i landet varierer stort i både størrelse og befolkningsgrunnlag, og det er nok litt varialbelt hvordan arealene er utformet, sier Hammersland.

[ – Kina kan nesten ikke tro det de ser ]

Trusler på jobb

Han mener ansatte kan føle seg trygge på jobb.

– Jeg opplever det slik, men man kan jo aldri gardere seg 100 prosent. Man må heller være så forberedt at risikoen blir så liten som mulig. Det gjøres med øving og opplæring. I Arbeidsmiljøutvalget banker vi på dette jevnt og trutt.

Etter drapet ble det opprettet en prosjektgruppe som skulle undersøke de ansattes sikkerhet. Rapporten er ventet å være ferdig rundt årsskiftet, men tidligere i oktober kom en foreløpig rapport. I den kom det frem at én av tre ansatte hadde meldt om vold eller trusler det siste året. Ifølge Hammersland ble det i den statlige delen av Nav meldt om 1891 avvik frem til september i år. Dette er tall fra hele landet.

– Mørketallene vet vi naturlig nok ikke, tilføyer han.

– Fullstendig uegnet

Å melde avvik i Nav kan være litt av en øvelse, ifølge tidligere hovedverneombud i Nav Rogaland, Jo Jenseg. Han mener HMS lenge har fått en stemoderlig behandling i Nav-ledelsen, og han har varslet om behovet for en ny meldepraksis.

– Avvikssystemet er fullstendig uegnet, der den statlige og den kommunale delen av Nav opererer med ulike systemer. Vold og trusler meldes inn elektronisk, mens varsler om for eksempel risikofylt innredning må meldes på et papirskjema og sendes inn, forklarer Jenseg.

Høsten 2020 sendte han brev til Nav direktør Hans Christian Holte, der han beskrev problemene:

«For meg som hovedverneombud er det særdeles bekymringsfullt at avvikshåndtering og tilbakemeldingskanaler fremstår som uprofesjonelle og gammeldagse. (...) Dette står i grell kontrast til den digitaliseringen som ellers foregår i Nav, og for nye ansatte, og ansatte under 35 år, må dette fremstå som et fullstendig fremmed system fra en fjern fortid.»

Nytt system snart

Brevet førte ikke til noen umiddelbare endringer, men ifølge Nav-direktøren er et nytt og forbedret meldesystem like rundt hjørnet.

– Vi er nå i siste fase med å utvikle et nytt elektronisk avvikssystem for innmelding av avvik og andre uønskede hendelser. Systemet vil bli innført i løpet av 2023 og vil fungere bedre for å behandle avvik og sette i verk tiltak. Uønskede hendelser som registreres av ansatte vil gå direkte til leder for videre oppfølging og tiltakssetting, uttaler Holte til Dagsavisen.

Både Kindem og Hammersland forteller om en markant bedring i de ansattes sikkerhet det siste året. På spørsmål om hvorfor ikke dette kom tidligere, viser Holte til flere endringer som er gjort siden 2014, deriblant fysisk sikring av lokaler, opplæring av ansatte, og økt digital og telefonisk kontakt med brukere.

– Det har ført til færre fysiske brukermøter uten timeavtale på NAV-kontorene. Vi vet at mange av hendelsene skjer i og rundt publikumsmottakene. Den foreløpige sikkerhetsrapporten viser nedgang i trusler og voldshendelser ansikt til ansikt ved Nav-kontorene, men en oppgang i trusler per telefon og digitale kanaler. Disse tallene viser at det er tøft for mange ansatte å være en del av førstelinjen i velferdsstaten.

Venter på utfallet

For familien til avdøde Marianne Amundsen er det dessverre for sent med nye rutiner og systemer i Nav. Hennes bror Pål Gerhard Olsen uttalte til BA i sommer at familien vurderer søksmål mot søsterens arbeidsgiver. Han kalte hennes skjebne for omsorgssvikt fra storsamfunnet.

Planene om søksmål har imidlertid ikke kommet lenger siden i sommer.

– Vi vil nå konsentrere oss om rettssaken som vi håper ytterligere vil dokumentere den sviktende sikkerhetstenkningen på Nav Årstad, med videre og potensielt sett fatale ringvirkninger for hele Nav. Slik det norske rettssystemet fungerer, vil et søksmål være helt avhengig av at Mariannes fagforening, Fellesorganisasjonen, stiller seg økonomisk bak søksmålet. Også av den grunn er rettssaken av så fundamental stor betydning for oss, selv om det jo ikke er Nav som i første rekke sitter på tiltalebenken, skriver Olsen i en e-post til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen