Nyheter

Stortinget og SMK i åpen strid med skattemyndighetene

Stortinget krangler med Skatteetaten om skatt på pendlerboliger. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) svarer på hvordan han tror dette vil påvirke tilliten til Stortinget.

– Vi skal rydde opp. Vi skal gjenreise tilliten til Stortinget, var stortingspresident Masud Gharahkhanis tydelige budskap da han i all hast måtte overta vervet etter sin forgjenger Eva Kristin Hansen (Ap), som i november i fjor måtte gå etter en av pendlerboligskandalene.

Mandag var det frist for Stortinget og Statsministerens kontor (SMK) til å komme med tilbakemelding på Skatteetatens forhåndsvarsel om ekstra skattekrav til 28 stortingspolitikere og 17 tidligere regjeringspolitikere som har hatt pendlerboliger, samt krav til Stortinget om å betale mer arbeidsgiveravgift. Begge erklærer seg uenige i Skatteetatens tolkning av reglene for skatt på pendlerboliger. Så hvor tillitsbyggende mener Gharahkhani det er Stortinget åpent bestrider Skatteetatens krav, og kritiserer etaten for å gi dårlig veiledning om reglene?

– Er denne uenigheten egnet til å styrke eller svekke tilliten til Stortinget?

– Når denne saken har fått sin avklaring, er Stortinget tydelig på at vi vil betale eventuelt utestående skatt og arbeidsgiveravgift. Det er viktig å si at Stortinget selvsagt ikke har noen intensjon om, eller interesse av, å unnta noen forhold fra rettmessig beskatning, verken på vegne av Stortinget som institusjon eller de enkelte representantene, svarer Gharahkhani i en e-post til Dagsavisen.

– Noe helt nytt

Gharahkhani mener generelt at skattekontroll er viktig, og at det i seg selv kan være med på å bygge tillit til Stortinget etter alle pendlerboligskandalene, skriver han.

– Vi skal få på plass ordninger som er rettferdige og som ikke er til å misforstå. Det er viktig for å bygge tilliten til Stortinget, skriver stortingspresidenten.

Det Stortinget særlig reagerer på i Skatteetatens forhåndsvarsel, er dette, ifølge fungerende stortingsdirektør Kyrre Grimstad:

– Skatteetaten sier i forhåndsvarselet at de mener at man må ha markedsmessige kostnader til bolig på hjemstedet for å kunne få dekket pendlerbolig i Oslo skattefritt. Det innebærer blant annet at hvis man leier ut et rom i en bolig man har på hjemstedet, da har man ikke «fulle markedsmessige kostnader til bolig», og da vil man få full skattebelastning på verdien av den pendlerboligen her i Oslo. Det er denne tolkningen vi stiller spørsmål ved, og vi har gått grundig inn i både i lovens forarbeider og skattepraksis, sier Grimstad til Dagsavisen, og legger til:

– Vi har vanskelig for å se at dette har vært oppe tidligere, eller at det er dekning for et sånt krav i forarbeider og praksis. Vi har også i svaret vårt pekt på konsekvensene av den tolkningen, som kan bli at stortingsrepresentantene vil få ulike rammevilkår for utøvelsen av vervet her i Oslo. Det er noe helt nytt og strider mot prinsippet om at representantene skal ha tilnærmet like rammevilkår, mener Grimstad.

Part i saken

Det var bare Frp som i presidentskapet stemte imot å bestride Skatteetatens krav. Partiet er kritisk til at Stortinget blir en part i saken. Også Rødt-leder Bjørnar Moxnes var kritisk etter at de parlamentariske lederne ble orientert om prosessen før helgen:

– Det er viktig for å gjenreise tilliten til Stortinget at folk opplever at det er likhet for loven. Det har vært vårt standpunkt hele veien. Stortinget skal vedta lover, ikke overprøve relevante myndigheters anvendelse av dem, sa Moxnes til NTB.

Dagsavisen spør Gharahkhani om han som stortingspresident også ser uheldige sider ved at Stortinget blir part i saken:

– Presidentskapet har involvert de parlamentariske lederne i beslutningen og det er som kjent ulike meninger. Flertallet har ønsket at administrasjonens faglige vurderinger sendes skattemyndighetene, er presidentens korte svar på dette.

Fungerende stortingsdirektør Grimstad understreker på sin side at Skatteetaten ennå ikke har fattet et vedtak i saken, og at det er helt «helt ordinært i forvaltningssaker» at man underveis i en prosess får komme med innspill og merknader. Han ser overhodet ikke dette som en slags åpen strid og krangel mellom Stortinget og skattemyndighetene.

– Skatteetaten har sendt et forhåndsvarsel til Stortinget om mulig betaling av arbeidsgiveravgift. Da benytter vi anledningen som part til å komme med noen innspill og merknader til lovfortolkningen til Skatteetaten. Så må Skatteetaten vurdere dette og fatte et endelig vedtak i saken etter hvert, sier Grimstad til Dagsavisen.

For strengt

Også SMK sier seg på noen punkter uenig «i lovforståelsen Skatteetaten legger til grunn i sitt forhåndsvarsel», skriver de i en pressemelding.

– Slik SMK forstår loven, skal politikere verken tjene eller tape på å måtte pendle for å ha verv i regjeringsapparatet. SMK mener Skatteetaten i noen tilfeller tolker loven for strengt, slik at en rekke politikere i realiteten taper penger på å være pendlere, sier kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor.

Skatteetaten meddelte mandag at de formelt har mottatt tilbakemeldingene fra Stortinget og SMK.

– Skatteetaten vil nå gå gjennom og vurdere tilsvaret fra Stortingets administrasjon. Det varierer fra kontrollsak til kontrollsak hvor lang saksbehandlingstiden er, og vi kan ikke si når vi tror Skatteetaten er ferdig med saksbehandlingen, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark i en pressemelding.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen