Nyheter

Lei av emosjonelle fotballfans: – Det er noe som skurrer

Hvorfor går noen i oppløsning når laget de heier på taper? Jesper Sandberg (21) tror det kan handle om bakenforliggende årsaker.

Det kan handle om at man sliter med noe annet, hvis man går helt i oppløsning av en dårlig fotballkamp, mener Jesper Sandberg (21)

Hvem: Jesper Sandberg (21)

Hva: Butikkmedarbeider.

Hvorfor: Premier League starter i helga, og Jesper Sandberg (21) mener emosjonelle fotballfans må roe seg ned i debattinnlegget «Det er noe galt hvis uken din blir ødelagt av en fotballkamp» hos NRK P3.

Hei Jesper! En fyr i tjueårene som synes folk må roe ned fotball-emosjoner. Jeg må si dette var litt forfriskende?

– He-he, jo, takk for det. Det er jo kanskje litt kontroversielt, men jeg tror også det er mange som er enig i at det går an å roe det ned et par hakk.

Hva fikk deg til å skrive om det, er den inspirert av noe konkret?

– Det er bare observasjoner jeg har gjort, egentlig. Jeg har kompiser som må gå luftetur etter en fotballkamp som har gått galt. Jeg har lenge irritert meg over dårlig stemning i kompisgjengen hvis noen er misfornøyde med en kamp.

Jeg skjønner. Er det noen andre måter det kan utfolde seg på, da?

– Jeg husker en fyr jeg gikk på skole med. Hvis laget hans hadde tapt dagen før, satt han alene og hang med hodet resten av lunsjen. Kanskje til og med resten av dagen.

Hva synes fotballkompisene dine om dette da?

– Vi får se, jeg har ikke fortalt at jeg har skrevet den ennå.

Du går jo så langt som å skrive at de som virkelig blir langsure av at favorittlaget taper, burde oppsøke hjelp. Hvorfor det?

– Det er jo satt på spissen, men jeg mener at det kan handle om at man sliter med noe annet, da, hvis man går helt i oppløsning av en dårlig kamp.

Jeg har tenkt at enkelte ikke klarer å vise følelser, så de gjør det gjennom fotball?

– Høres smart ut, men det har jeg ikke tenkt over.

Hva tenker du da, hvorfor blir folk så sinna?

– Jeg synes det er vanskelig å forstå. Jeg ser for meg at de er en del av noe, at de girer hverandre opp, og gir det veldig mye betydning. Det er jo fint med fellesskap, men når det går ut over andre ting, så synes jeg det er ett eller annet som skurrer. Det er jo bare et spill!

Men mange kan jo finne mye supporter-glede også da, er det ikke lov at det er en karusell av følelser?

– Jo da, det er fint å føle glede, og jeg er misunnelig på at det går an å bli så glad av en fotballkamp. Men majoriteten vil jo føle på tapet, da.

Hva slags tilbakemeldinger har du fått på teksten?

– Jeg har bare sett i kommentarfeltene, egentlig. Jeg har ikke sett noe saklige argumenter ennå.

Du skriver i teksten at pappaen din er fotballglad, blir han skuffa nå?

– Ja, pappa var veldig god i sin tid. Jeg har ikke vist ham teksten ennå, jeg skal vise den til ham etter jobb. Jeg tror han kommer til å synes det er helt greit. Jeg er ikke anti-fotball, men jeg reagerer på de som er så veldig emosjonelle.

Ikke sant! Noen faste spørsmål, Jesper. Hvem var din barndomshelt?

– Det var vel egentlig Messi, da jeg var barn.

Hva skjedde?

– Jeg mista interessen for fotball. Ha-ha.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Mener du som å ta seg en snus, liksom? Da dropper jeg vel å trene eller noe.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Atle Antonsen. Han er jævlig morsom.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen