MDG-nestleder om norsk klimaskepsis: – Norsk politikk tar ikke klimaendringene på alvor

Forrige uke meldte forskning.no om oppsiktsvekkende resultater fra en studie som tar for seg holdninger til klimaforskning og klimaendringer. Ifølge studien tror 1 av 4 nordmenn ikke at klimaendringene er menneskeskapt.

Nestleder i MDG Ingrid Liland synes det «trist, men dessverre ikke overraskende at tallene er såpass høye sammenlignet med andre land.»

– Jeg tror det er resultat av at norsk politikk ikke tar klimaendringene på alvor, skriver hun.

– Når regjeringen også forsøker å ta midler til klima ut av revidert nasjonalbudsjett før de skal forhandle med SV, så sier de egentlig at det ikke er et alvor vi står overfor. Dette er klare signaler som folk tar til seg. Det virker mindre farlig når samfunnet og de som styrer det ikke handler som om vi står overfor livsfarlige klimaendringer som truer mennesker over hele verden.

Liland mener at til tross for at den norske befolkningen er høyt utdannet, så føles klimaendringene som noe som ikke angår oss. Folk som lever tettere på klimaendringene, og kjenner de på kroppen, har bedre forutsetninger for å mene at klimaendringene er menneskeskapt, mener MDG-nestlederen.

[ Høyere bygg kan gjøre Oslo bedre ]

– Vi nordmenn har vært heldige som ikke har opplevd det verste ennå. Men om vi ikke får løst klimakrisen vil vi også bli utsatt for svært negative konsekvenser. Særlig er jordbruket sårbart for endringer og vi kan vente store flyktningkriser hvor mange vil søke til Europa, sier Liland.

Overrasket over forskjell mellom nordmenn og italienere

Blant de seks landene som er representert i undersøkelsen er det Italia som har høyest prosentandel av respondenter som mener at klimaendringer i hovedsak er menneskeskapt, med 81 prosent.

Linda Monsen Merkesdal, som sitter i energi- og miljøkomiteen for Ap på Stortinget, ble overrasket over forskjellene mellom nordmenn og italienere, og at nordmenn, som normalt har mye tillit til forskning og faktabasert kunnskap, ikke ser ut til å ha det akkurat når det gjelder klima.

– Jeg ville ikke trodd at det var så stor forskjell mellom nordmenn og italienere med tanke på klima, sier Merkesdal.

På spørsmålet om utydeligheter i norsk politikk kan ha påvirket nordmenns oppfatning, svarer hun at «det kan være at vi har diskutert i for store ord». Slik kan diskusjonen om klimaendringer ha gjort det vanskelig for folk å kjenne seg igjen i problematikken, siden Norge «kanskje ikke har blitt direkte berørt på samme måte som resten av verden.»

– Kanskje kan måten vi får informasjonen vår på påvirke hvordan vi oppfatter klimastoffet, særlig om man får nyhetene sine fra sosiale medier eller velger å stole på samtaler til fordel for faktabaserte resultater.

[ Nå starter bygginga på Klemetsrud ]

Handlingskraft og engasjement

Ap-politikeren mener det er viktig at politikerne sørger for at riktig informasjon blir tilgjengeliggjort.

– Vi som politikere har et ansvar for å videreformidle faktabasert informasjon som går på klimaendringer, sier hun.

Kritikken regjeringen får fra Liland omtaler hun som en «merkelig påstand.»

– Ingen regjering i Norge har vist så stor handlekraft og engasjement som det denne regjeringen har gjort for klima. Handling gjøres med reelle vedtak, som vil føre til reelle endringer. Mer midler blir tatt inn i, enn ut av, budsjettet til satsing på omstilling til det grønne skiftet, sier Merkesdal.

– Regjeringen har kommet med ulike forslag til lovendringer, og verktøy, som vil få betydning for klima, og nye arbeidsplasser. De siste 14 dagene har vi kommet med grønt industriløft, fornybar energisatsing, vern av Lopphavet og havmiljølov, skriver Merkesdal.

[ Klarte ikke å rapportere om klimautslipp ]

Professor reagerer på «oppsiktsvekkende» tall

Cathrine Holst, sosiolog og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeologi ved Universitetet i Oslo, sier til NTB at hun synes det at Norge skiller seg ut som det landet med flest klimaskeptikere i undersøkelsen er «oppsiktsvekkende».

– Vi vet fra tidligere undersøkelser at det finnes en betydelig gruppe klimaskeptikere, også i Norge, og velgere som er lite opptatt av klimaspørsmålet, men jeg må si jeg synes det er overraskende at utslagene var så store og at Norge skiller seg såpass mye fra andre europeiske land, skriver Holst i en e-post til Dagsavisen.

– Norge scorer gjennomgående lavest blant landene som har vært med i undersøkelsen når det gjelder å tro på hva klimaforskerne sier om menneskeskapte klimaendringer, å ville gjøre noe selv for klimaet, betale skatt til klimaformål, prioritere klimatiltak, og så videre. Undersøkelsen baserer seg på et stort batteri av spørsmål. Vi finner dette temmelig systematisk og forskjellene er til dels ganske store når vi sammenligner med andre europeiske land.

Der undersøkelsen stiller mer generelle spørsmål om tillit til forskere og fageksperter, finner man nordmennene på den andre enden av skalaen:

– Vi har høy og høyest tillit til forskere generelt og til forskere og eksperter på korona, folkehelse og pandemi. Men når det gjelder klimasaken er vi plutselig mindre opptatt av hva ekspertisen og fagfolkene forteller oss.

– Neste skritt blir å analysere årsakene til dette videre. Det er mulig det går an å si at folk i Norge kan føle seg mindre rammet av klimaendringene i det daglige enn i en del andre deler av verden, og det er mer forurensning i en del europeiske storbyer enn hos oss, men dette kan neppe forklare slike store utslag som vi finner i denne undersøkelsen, skriver Holst.

[ En grønn oljenasjon? ]

Kan oljeavhengigheten ha noe å si?

Resultatene fra studien viser at respondenter fra de andre landene i stor grad mener oljeselskapene skjuler informasjon om ny teknologi som kan legge til rette for at motorer kan drives uten bruk av fossilt drivstoff. Også her ser man at de norske respondentene skiller seg ut: Norge er det eneste landet hvor flere tror påstanden er usann, heller enn sann.

– Det er naturlig å se til at norsk økonomi er avhengig av oljevirksomhet, skriver Holst.

– Vi har materielle interesser, arbeidsplasser, skatteinngang og finansiering av velferd knyttet til oljen. Dette kan gjøre oss mer tilbøyelige til å både tro og håpe at klimatrusselen ikke er så farlig og kanskje kan være overdrevet. Når en såpass stor andel av befolkningen har slike oppfatninger og prioriteringer, kan det også tyde på at det ikke oppfattes som ekstremt, uansvarlig eller ytterliggående blant mange i Norge å betvile konsensusen blant klimaforskere.

På spørsmålet om olje nevner Linda Merkesdal at hun opplever at det er en endring i klimaspørsmålet, og at hun «tror det er et generasjonsskifte» når det gjelder synet på olje. Hun sier også at det kan være en forskjell på menn og kvinner i akkurat dette tilfellet, med tanke på oppfatning om hva man trenger og benytter fossilt drivstoff til.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om undersøkelsen

• Norge, Tyskland, Polen, Italia, Irland og Storbritannia var representert i undersøkelsen, som ble utført i regi av Peritia
• Undersøkelsen stiller folk i disse landene generelle spørsmål om tillit til forskere og myndigheter, en rekke spørsmål om tillit til koronaeksperter, pandemiforskere og helsemyndigheter og hvorvidt de tror klimaendringer er menneskeskapt eller ei
• 2 045 respondenter representerte Norge
• Undersøkelsen avslørte at så mye som 24 % av de norske respondentene ikke tror på at klimaendringene vi ser i dag er menneskeskapt, 15 % svarte «vet ikke», mens 61 % svarte at de tror endringene er menneskeskapt
• Tallene samsvarer med en meningsmåling Bergens Tidende publiserte i 2019, der 22 prosent sa de tror klimaendringene er naturlige svingninger

---