– Russere føler på sterk uro og frykt

– Det har vel egentlig gått som jeg trodde. Myndighetene i Russland tar alle mulige grep for å holde opposisjonelle stemmer nede, stenge kritiske medier og endre lovverket slik at det er vanskelig å uttrykke motstand mot krigen, sier forfatter og forlagsredaktør Bernhard L. Mohr, som har skrevet bøkene «Hvorfor stemmer russerne på Putin?» og «Hva vil russerne med Norge?».

To måneder har gått siden Russland invaderte Ukraina. Da var det demonstrasjoner i russiske byer – ikke store, men nok til å bli lagt merke til. Men myndighetene var raske med å slå ned på motstand og kritikk på flere arenaer. I et intervju med Dagsavisen like etter krigens start, sa Mohr at det var mulig å se starten på et fundamentalt skifte hos myndighetene i Russland, og at man måtte begynne å kalle Russland et diktatur.

Hva vet man nå om hvordan russiske borgere tenker om krigen i Ukraina?

[ #Kommentar: Solberg undergraver hele koronakommisjonens arbeid ]

Små sprekker?

Mohr oppsummerer slik:

– Regimet i Kreml har full kontroll over informasjonsrommet, og det konservative flertallet i den russiske befolkningen opponerer uansett ikke mot sine makthavere. De støtter krigen direkte eller indirekte. Det kritisk innstilte mindretallet holdes tilbake med brutal bruk av makt, det koster for mye å vise motstand. En del av dem velger å flytte fra landet for godt, sier Mohr.

Ingenting tyder på noen betydningsfull endring verken i befolkningen eller i maktapparatet i Russland etter uker med krig. Men det kommer sporadiske rapporter om sprekker.

Et mindre, men økende antall høyerestående personer i Kreml begynner å tvile på krigen i Ukraina, skrev Bloomberg i forrige uke. Bloomberg har snakket med ti personer som har direkte kunnskap om situasjonen, men som snakker anonymt av frykt for å kommentere offentlig. Det er snakk om et begrenset antall personer, og de er spredt i høyere posisjoner i regjeringsapparatet og statlige selskaper. De mener krigen var en katastrofal feil som vil sette Russland tilbake i mange år, men de ser ingen mulighet for at president Putin vil endre kurs eller at noen vil utfordre hans posisjon, fordi Putin kun hører på et lite antall «hardliner»-rådgivere rundt seg, skriver Bloomberg.

I forrige uke kom også den russiske forretningsmannen Oleg Tinkov med kraftig kritikk mot det han kaller Russlands massakre i det provestlige Ukraina, og kalte krigen for vanvittig. Tinkovs uttalelser på Instagram utgjør noe av den sterkeste kritikken som en fremtredende russer hittil har rettet mot invasjonen, skrev NTB. Tinkov hevder at 90 prosent av russerne er imot krigen. Han hevder at russiske tjenestemenn er «i sjokk» over at barna deres ikke lenger kan tilbringe sommerferien ved Middelhavet. Han ber vestlige ledere gi Putin en klar utvei for å redde ansikt og stoppe det han kaller massakren.

[ Vaksinen som kan endre alt: – Denne kan redde mange liv ]

– Folk er redde

En mye omtalt måling fra det uavhengige analyseselskapet Levada viser imidlertid at flertallet av de spurte russere uttaler en bred støtte til Ukraina-krigen. Levada blir av russiske myndigheter ansett som utenlandsk agent, og instituttet sier seg uavhengig av den russiske staten.

Målingen, som ble publisert 11. april, viste at 81 prosent av de spurte russerne støttet den russiske hærens handlinger i Ukraina. Blant disse sa 53 prosent at de definitivt støtter krigen og 28 prosent at de gir moderat støtte. 14 prosent sa at de ikke støtter krigen. Målingene ble gjennomført i slutten av mars gjennom personlige intervjuer, under løfte av anonymitet. Men å gjennomføre slike målinger i Russland anses som usikkert, gitt at det er risikabelt å kritisere krigen.

Direktør for Levada, Denis Volkov understreker dette.

– Vi garanterer folk anonymitet, men vi må selvsagt forstå at målinger ikke viser oss hva folk virkelig tenker eller mener, men hva de ønsker å dele, sier Volkov i et intervju med den amerikanske mediebedriften NPR.

De i underkant av 30 prosent som gir moderat støtte til krigen (i motsetning til de rundt 50 prosent som sier de gir full støtte), har mer tvil rundt hva som skjer, forklarer Volkov.

– De viser også et høyere nivå av engstelse. Kanskje de ikke støtter alt det russiske militæret gjør, men samtidig sier de at det ikke ville være patriotisk å ikke støtte det, sier Volkov, som forklarer at de spør om hva slags følelser folk har.

– Folk er redde. Så det handler ikke om glede, som vi så i 2014 da Krim ble tatt, på en relativt rolig måte, fra Ukraina. Den gang var det mange positive følelser, til og med eufori. Nå ser vi ikke denne euforien. Det er heller slik at folk forstår at dette er alvorlig, at det er kamper. Samtidig sier mange at de støtter det, og noen sier til og med at de bør støtte det fordi det er en internasjonal konflikt, og at de må støtte regjeringen, sier Volkov.

Bernhard Mohr sier det er mye usikkerhet rundt tallene, gitt omstendighetene.

– Levada er en troverdig institusjon, men man skal være forsiktig med å stole blindt på disse tallene. Levada har selv påpekt at det er vanskeligere å få folk i tale som er kritiske til makthaverne, og det gjelder nok enda mer nå som Russland er i krig. Det å stå opp og si at man er imot krigen, krever mot. Dessuten er propagandaen overalt. Selv om man ikke ser mye på statlig TV, ser man plakater overalt, og i skolene er det innført et program med patriotisk innhold, der man lærer barn at Russland var nødt til å demilitarisere og denazifisere Ukraina. Det skjer også at folk angir personer som uttrykker seg kritisk. Om man bruker gale ord, kan man få tre år i fengsel, sier Mohr.

[ Slaget om Donbas: Dette handler kampen om (+) ]

Uro

Befolkningen i Russland kan grovt sett deles inn i tre grupperinger når det gjelder politisk orientering, ifølge undersøkelser fra Levada som ble gjort før krigen: En tredel har en sterk støtte til Putin (ofte eldre, konservative og folk på landsbygda), en tredel er imot Putins regime (ofte unge og liberale i byene), mens den største gruppen i midten sier de ikke forholder seg til politikk.

Mohr sier det er mange ulike grunner til at mange russere støtter krigen i mer eller mindre grad.

– Den russiske statspropagandaen har i mange år gått ut på å skjære ned alle nyanser til et spørsmål om «oss eller dem». Myndighetene har en rammefortelling som går ut på at Russland blir holdt nede av Nato, at Ukraina er et brohode Vesten bruker for å straffe Russland. Under krigen nå foregår det en helt bevisst sammenkobling mellom den heltemodige russiske innsatsen under andre verdenskrig og dagens krig. I den fortellingen kjemper russiske soldater i dag for å beseire nazister som vil tilintetgjøre Russland. Det kan høres fullstendig absurd ut for oss, men denne sammenkoblingen gjør det vanskeligere å stå imot, for det vil da innebære å avvise den russiske seieren og innsatsen i andre verdenskrig, sier Mohr, som har fulgt Russland tett over mange år.

– Folk flest i Russland føler på sterk uro og frykt. Hva gjør man når man er redd? Da slår den såkalte «fight or flight»-responsen inn. Enten så angriper du – det vil si støtter krigen – eller så flykter du – det vil si emigrerer, som en del gjør, eller «spiller død», som de apolitiske gjør.

Derfor støtter de krigen

Så – hva ligger bak støtten til krigen, hos dem som uttrykker det?

Det uavhengige forskningsfellesskapet Public Sociology Laboratory har foretatt dybdeintervjuer med russere, både på nett og fysisk. Det begynte rett etter krigens start, og er fortsatt pågående, forklarer forskerne i en artikkel for nettstedet Open Democracy.

Ut fra intervjuene med dem som sier de støtter Russlands militæroperasjoner i Ukraina, har forskerne sortert disse inn fem grupper, basert på forklaringene på støtten:

1. Propaganda-publikummet:

Disse støtter Putin, stoler på offentlig informasjon og rettferdiggjør krigen ved at Russland må beskytte innbyggerne i den østukrainske regionen Donbas fra det ukrainske regimet, og slåss mot nazisme.

2. Ideologisk motiverte:

Drømmer om et sterkt Russland som vil slå den konstante fienden, Vesten. De ikke bare rettferdiggjør, men fullt ut støtter krigen. Mener krigen er et forsøk på å skape fremtidig fred i regionen ved å få Ukraina tilbake i den russiske verden.

3. Føler seg truet av NATO:

Denne gruppen ville helst ikke hatt krig, men mener det var nødvendig for å stanse Natos utvidelse mot øst, for å sikre sikkerheten til Russland. Men de er skeptiske til russiske offisielle kilder og medier. Uttrykker også kritikk mot Putins innenrikspolitikk.

4. Personlige forbindelser:

Dette er en liten gruppe, men består av personer med privat tilknytning til Donbas. Har kanskje familie i Donbas som støtter den russiske siden, og vil ikke risikere splittelse med familien – og tror at denne krigen kan stanse krigen som har pågått siden 2014 i Donbas.

5. Støtter på tross av alt:

Kritiserer alt ved krigen – årsakene, konsekvensene, målet – men svarer likevel at de støtter invasjonen, fordi de føler de må støtte sitt fedreland. De regnes derfor som støttespillere av krigen.

[ Hvor stor er faren for atomangrep, og hva vil det innebære?  ]

Endrer oppfatning?

Mange av krigens tilhengere mottar mye informasjon fra statlig TV, men ikke alle: Noen av dem bruker både YouTube, meldingstjenesten Telegram og kanaler som også viser ukrainske og andre medier. En del av respondentene, for eksempel i gruppen forskerne kaller «propaganda-publikummet», ble mer i tvil om budskapet fra myndighetene etter hvert som krigen skred fram etter den første uka.

– Vår hypotese, som vi ønsker å teste framover, er at folks oppfatning av krigen forandrer seg betydelig etter hvert som konflikten drar ut. Vi har ikke observert at folk har gått fra å støtte krigen i begynnelsen til å være imot den – tilhengerne av krigen fortsetter å rettferdiggjøre russiske militære handlinger. Men i de siste intervjuene har vi sjelden møtt betingelsesløs støtte til det som skjer, skriver forskerne.

Bernhard L. Mohr mener det er mange som støtter krigen, men som ikke nødvendigvis er med på alt av retorikken fra Kreml.

– Folk jeg snakker med i Russland som støtter krigen, sier for eksempel ikke at Ukraina må denazifiseres, men at det å ha et regime i Ukraina som er fiendtlig innstilt til Russland og som mottar våpen fra Vesten, er en sikkerhetssituasjon Russland ikke kan leve med. Jeg hører ikke så mye av Putins mest graverende og avhumaniserende retorikk. Dette er folk som sympatiserte med den liberale leiren, men som er blitt mer regimetro med årene, sier Mohr.

Han møtte mange av disse russerne da han skrev boka «Hvorfor stemmer russerne på Putin?».

– Hvordan har innskrenkingen av utenlandske medier og sosiale medier etter krigens start påvirket mulighetene for å få annen informasjon enn den offisielle i Russland?

– Det er fremdeles sånn at hvis du er kritisk innstilt og en kritisk mediebruker, finner du fram til nyhetene utenfra. Men vi har sett en forsterkning av det vi så i de innledende dagene; at propagandaen i statseide medier blir stadig mer intensiv, og hvis du er en passiv mediebruker, så får du en helt ensidig fremstilling, sier Mohr.

[ Ukrainsk familie flyktet til Norge fra Mariupol: – Det er ingenting å vende tilbake til  ]

Har reist

Mange av de mest kritiske vurderer å dra fra Russland, og mange har allerede gjort det. De har dratt til land som Armenia, Tyrkia og Kypros. Noen har dratt tilbake til Russland allerede, blant annet fordi de har støtt på problemer med sine russiske bankkort, mens andre kanskje har reist for godt.

– Blant mindretallet som er liberalt innstilt og som vil at Russland skal bli et demokrati, er det mange som ikke lenger ser for seg et liv i Russland. Hvor mange som har reist allerede, er umulig å si, sier Mohr, men sier han har hørt tallene 300.000 og 400.000.

Sanksjonene kan føre til at Russlands økonomi krymper med 15 prosent i år, lyder anslag fra foreningen for den globale finansnæringen (IIF).

– Effekten av sanksjonene vil bli tydeligere over tid, og vil føre til et kraftig tilbakeslag for den russiske økonomien, men på kort sikt vil det kanskje ikke ha så mye å si. Den konservative majoriteten ser det som at Vesten straffer russerne, men hvis folks kjøpekraft blir svakere og svakere, kan det kanskje skape en større murring i befolkningen, også mot egne myndigheter, sier Mohr.

[ Hva vil nøytralitet for Ukraina bety?  ]

Kløft i befolkningen

Målingen fra Levada som viste bred støtte til krigen, viste også tydelige generasjonsforskjeller: Alle aldersgrupper viser en stor eller moderat støtte til krigen, men jo yngre de spurte er, jo mindre er den definitive støtten til den russiske hærens handlinger i Ukraina. Blant dem mellom 18 og 24 år sier 29 prosent at de gir full støtte, mens 42 prosent sier de gir moderat støtte. Blant dem over 55 år sier derimot 64 prosent at de gir full støtte og 22 prosent moderat støtte.

Dette samsvarer med tidligere funn som viser at yngre er mer kritiske til myndighetene, og at disse bruker andre informasjonskanaler enn de eldre, som gjerne ser mer på statlig styrte TV-kanaler.

Mohr mener krigen har forsterket gapet i befolkningen.

– Absolutt. Kløfta mellom den konservative eldre delen av befolkningen og den liberale yngre delen er sementert.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen