Verden

EU kan sette døra på gløtt

Ett av dem er i krig, og alle tre er de fattigste landene i Europa. De neste dagene skal EU avgjøre om Ukraina, Moldova og Georgia skal få status som kandidatland til å bli medlem.

Ukrainas president Volodymyr Zelensky og EU-kommisjonens president  Ursula von der Leyen under et møte i Kyiv 11. juni.

Fredag denne uka skal EU-kommisjonen levere sin innstilling på hvorvidt EU skal la Ukraina, Moldova og Georgia få status som såkalte kandidatland til EU, og saken skal diskuteres når EU-landenes ledere møtes i Brussel 23. og 24. juni.

EU-kommisjonen vil gå inn for at Ukraina skal bli kandidatland, ifølge Politico, som har snakket med kilder som er kjent med diskusjonene i kommisjonen denne uka. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen var i helgen i Ukrainas hovedstad Kyiv, der hun møtte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Von der Leyen har sagt at medlemslandene i EU står overfor en «historisk avgjørelse» om hvorvidt de skal gi Ukraina mulighet til å bli med i EU.

– Jeg håper at om 20 år, når vi ser tilbake, vil vi kunne si at vi gjorde det rette, sa von der Leyen nylig.

Lang vei å gå

Både Ukraina, Georgia og Moldova håper at et eventuelt EU-medlemskap vil gjøre det lettere å bevare uavhengigheten fra Russland. Av de tre landene har Ukraina størst sannsynlighet for å bli anbefalt som kandidatland. Det er også stadig mer sannsynlig at Moldova kan bli gitt grønt lys, mens det er mer usikkert med Georgia, ifølge Politico. De tre landene er, sammen med Kosovo, ansett som de fattigste i Europa når man ser på størrelsen på brutto nasjonalprodukt per innbygger.

Men å bli gitt status som kandidatland betyr langt ifra at veien er banet for medlemskap. Det er altså ikke selve medlemskapet man nå skal bestemme seg for. Alle 27 medlemsland må godkjenne kandidatlandene. Veien fram til medlemskap er uansett kronglete og lang for alle land.

Fra før av er Republikken Nord-Makedonia, Montenegro, Serbia, Albania og Tyrkia såkalte kandidatland. Det innebærer at det innledes forhandlinger med hvert land for å vurdere om de oppfyller kravene for å bli med i EU, noe som krever politiske, demokratiske og økonomiske reformer. Mange av disse har vært kandidatland i en årrekke. Tyrkia har for eksempel vært kandidatland helt siden 1999, og Nord-Makedonia ble kandidatland i 2005.

Dette er situasjonen for de tre landene som nå skal vurderes:

Ukraina

Søkte om EU-medlemskap 28. februar, bare fire dager etter Russlands invasjon.

President Zelenskyj sier at det vil være en uvurderlig moralsk støtte for Ukraina dersom landet blir godtatt som kandidatland. Ukraina peker på at siden den såkalte Maidan-revolusjonen i 2013–14 har ukrainerne kjempet og risikert livet for en fri og demokratisk fremtid i EU. Flere østeuropeiske land mener Ukrainas søknad må behandles umiddelbart. Andre EU-land er skeptiske til ekspressbehandling. Blant dem som har uttrykt skepsis til ekspressbehandling for de tre landene er Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands kansler Olaf Scholz.

Macron har sagt det vil ta tiår før Ukraina kan bli akseptert i EU. Han har i stedet foreslått at Ukraina kan være med i en «parallell europeisk sammenslutning» i påvente av et eventuelt medlemskap.

EU-kommisjonen vil altså trolig anbefale Ukraina, men minst tre land i EU skal være imot, ifølge Politico. Portugals statsminister António Costa er blant dem som mener man ikke skal gi Ukraina falske forhåpninger om medlemskap, som etter år med forhandlinger kan ende med skuffelse, ifølge et intervju med The Financial Times.

Moldova

Leverte sin EU-søknad 3. mars 2022, samtidig som Georgia – som en reaksjon på den russiske invasjonen i Ukraina. Moldova grenser til Ukraina i øst og til Romania i vest. Moldovas nærmeste allierte er Romania, men mens Romania er medlem i både EU og Nato, er Moldova ingen av delene.

Europaparlamentet har anbefalt EU-kommisjonen å godkjenne Moldova som kandidatland. Parlamentet mener landet er på rett kjøl når det gjelder å innføre reformer på områder som demokrati, rettssystemet og menneskerettigheter. Samtidig uttrykker parlamentet bekymring rundt Transnistria, en liten utbryterrepublikk i Moldova som grenser mot Ukraina, og som har vært kontrollert av et prorussisk regime siden 1990-tallet.

I et intervju med Politico sier Moldovas utenriksminister Nicu Popescu at han håper på EUs godkjennelse:

– Moldova er et europeisk land, vi har en europeisk kultur, språk, historie, politisk system, og vi har vært et demokrati i 30 år, sier Popesco.

Moldova ønsker å bli EU-medlem, her fra hovedstaden Chisinau i april i år.

Georgia

Leverte sin EU-søknad 3. mars 2022, samtidig som Moldova – som en reaksjon på den russiske invasjonen i Ukraina. Fra før av hadde Georgia i januar 2021 sagt at det ville søke medlemskap i 2024, men krigen i Ukraina har framskyndet dette. Georgia ligger øst for Svartehavet og grenser til Russland i nord. I 2008 brøt det ut åpen militær konflikt mellom Georgia og Russland etter et georgisk angrep på separatiststyrker i Sør-Ossetia. De russiske styrkene invaderte deler av Georgia og anerkjente separatistregionene Abkhasia og Sør-Ossetia. Russland trakk styrkene tilbake fra Georgia høsten 2008, men beholdt styrker i Abkhasia og Sør-Ossetia.

Russlands angrep på Ukraina har vekket vonde minner i Georgia, her fra en støttemarkering utenfor den ukrainske ambassaden i Georgias hovedstad Tbilisi, 23. januar i år, omtrent en måned før den russiske invasjonen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen