Innenriks

Sosiale medier: hvor overvåket er vi, egentlig?

Visste du at de største nettaktørene vet hva din seksuelle orientering er, hva du stemmer ved valget, hvordan det står til med helsa di, og all mulig annen personlig informasjon? Dataene dine er den nye oljen, ifølge ekspert. Google og Facebook svarer på kritikken.

Den globale gjennomsnittspersonen tilbringer nå så mye tid med sosiale medier at det fordelt over hele livet vil bli fem år og fire måneder på Facebook, YouTube, Instagram og Snapchat, ifølge statistikk fra selskapet GlobalWebIndex. Det utgjør nesten to timer hver eneste dag.

Denne artikkelen startet med et lite eksperiment der journalisten, som ikke har noen interesse for ski, nevnte ordet «ski» flere ganger i løpet av en samtale, hvor telefonen lå i nærheten. Litt senere var Facebook- og Instagram-feeden full av ski-reklame. Og dette var ikke første gang noe lignende hadde skjedd – det skjer nemlig hele tiden. Det er nesten så telefonen din vet hva du trenger, før du selv gjør det. Betyr dette at telefonene overvåker oss? Og i så fall hvordan?

Dagsavisen har tatt kontakt med en ekspert for å finne svar på dette. Forsker Petter Bae Brandtzæg er professor i medieinnovasjon på Universitetet i Oslo, og ekspert på kunstig intelligens, algoritmer, og makt og politikk knyttet til sosiale medier.

Hva som er forklaringen på at ting man har snakket om dukker opp som reklame på telefonen, er vanskelig å si, ifølge Brandtzæg.

– At folk opplever at navn de har snakket om plutselig dukker opp som venneforespørsel, eller at ting de har snakket om dukker opp som reklame, kan også ha med at man har søkt på dette eller sendt en melding som «jeg trenger nye ski». Det er veldig vanskelig å skille for enkeltmennesker hva vi egentlig har gjort på nettet, fordi vi bruker nettet mer og mer, hele tiden, til alt mulig rart, sier Brandtzæg.

Vil regulere gigantene

Tidligere denne uka tok kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til orde for å samle landene i Norden i kamp mot tech-gigantene.

– Selskaper som Google og Facebook betyr så mye i livene til så mange, men vi vet lite om hvordan de fungerer, de betaler ikke skatt, og de fjerner innhold de ikke liker, sier Trettebergstuen til NTB.

Hun mener de nordiske landene sammen kan jobbe for å regulere de store teknologiselskapene bedre og vil jobbe for det når Norge overtar formannskapet i Nordisk ministerråd neste år.

For det er mye vi ikke vet om hvordan de store nettaktørene behandler alle de personlige dataene vi legger igjen når vi bruker internett og sosiale medier. Det som er sikkert er at de vet utrolig mye om oss, bekrefter forsker Brandtzæg.

– De har samlet enormt mye data om oss. I tillegg får de mer intime data om oss, eller sensitive data. De vet noe om vår politiske orientering, vår seksuelle orientering, religion, helsa vår, og så videre. Det handler ikke lenger bare om hva vi har lyst å kjøpe.

Professor Petter Bae Brandtzæg ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Avlytter telefonen din deg?

Hører telefonen, eller Iphone-funksjoner som Siri (talestyring), på samtalene dine? For så å lage brukerstyrt reklame?

– Nei, det er ikke bevist. Nå kan man jo også styre en del av disse innstillingene på telefonen: om mikrofonen skal være på eller ikke, men det er jo en fordel i mange tilfeller at den er på. Facebook har gang på gang avvist at de samler inn data på den måten, og det finnes ingen konkrete beviser på at de eller andre aktører gjør det. Men hele forretningsmodellen til Facebook, Google, Apple, Amazon, er jo brukerdata. Det er den nye oljen.

Men hvordan kan Siri høre at du sier «Siri», om mikrofonen ikke allerede er påskrudd?

– Da aktiveres mikrofonen, men av og til kan det oppstå det som kalles falsk aktivering. Da aktiveres Siri ved en feil, ved at for eksempel kjæresten din heter «Siri». Siri er jo koblet opp med annen brukerinformasjon. Det som også kjennetegner dagens univers av data, er jo at alt er koblet sammen. Men Siri lagrer ikke lydopptakene dine, det gjør hun ikke.

Hva med kamera? Burde man teipe over det?

– Mange gjør jo det, men jeg tror ikke det har noen hensikt så lenge ikke noen hacker seg inn på PC-en eller telefonen din. Vanligvis vil man se et lys på kamera når det er aktivert.

Tidligere i oktober sto Facebook-varsleren Frances Haugen fram på amerikansk TV, og anklaget selskapet for å prioritere profitt framfor trygghet. Hun anklaget dem blant annet for å vite hvordan Instagram skader unge jenter og at de bevisst ikke endrer algoritmene for da vil folk bruke mindre tid på nettstedet. Facebook har avvist anklagene. Men hvor kyniske er algoritmene på sosiale medier?

En studie av for eksempel Facebook tyder på at de i økende grad bruker sensitive data i måten de tilbyr annonser til brukerne.

Facebook er bøtelagt i Storbritannia for ikke å samarbeide med en gransking av fusjonen med Giphy. Foto: Richard Drew / AP / NTB

Må ikke godta informasjonskapsler

Så hvis du for eksempel har en viss seksuell orientering, så kan de lage brukerstyrt reklame?

– Hver gang vi bruker en av disse store plattformene, så sendes det brukerdata av oss. Hver gang du går inn på en nettside så kommer det opp informasjonskapsler, eller cookies, hvor du må trykke «jeg samtykker», eller «ikke samtykker», og når du trykker godta på dem, så godtar du også at nettsiden kan samle inn data om deg.

Jeg trykker alltid bare ja, eller godta, på disse cookie-ene. Må man det?

– Nei, det må du ikke. Alle bare trykker aksepter på alle disse meldingene, uten å skjønne at man egentlig kan trykke nei, og likevel gå inn på nettsiden.

Hva kan vi gjøre for å beskytte oss?

– Det er svært vanskelig, nærmest umulig for en vanlig nettbruker i dag å beskytte seg mot noe som helst. Alt er koblet sammen med alt, og data flytter hit og dit hele tiden – så lenge du er på nettet. For å beskytte deg må du nesten slutte med smarttelefon rett og slett, men det er vanskelig, for den er blitt så integrert i mange tjenester vi er avhengige av. For eksempel bank-id, billetter, parkering, skanning av QR-koder på restauranter og så videre.

Hjelper ikke å slette Facebook

Men hva med personvernloven?

– I Europa har vi «GDPR», som er den nye personvernforordningen. Den kom i 2018, for å gi brukere mer kontroll over våre egne persondata. Men personvern og persondata er veldig abstrakt for folk. Du kan ringe banken din og finne ut hvor mye penger du har på konto, men å ha oversikt over alle data som finnes om deg er helt umulig. Facebook vet hvor du har vært til enhver tid, hvem du har snakket med, hva du har søkt på – i tillegg til mer sensitive data som religion og seksuell orientering. Vi har jo mobilen med oss hele tiden, og er mye mer intim med teknologien enn tidligere.

Kan jeg be om å få se hvilke persondata for eksempel Facebook har om meg?

– Du kan for eksempel gå til Instagram eller Facebook og si at du vil ha innsyn i alle data de har om deg, og du kan også be om å få disse slettet. Men hvis du ber Facebook om å sende alle persondata om deg, så vil du få tusenvis av PDF-filer som ikke kommer til å si deg noen ting.

Det holder ikke å slette Facebook for eksempel?

– Nei, du vil uansett dele data med Facebook, selv om du sletter Facebook. Selv om du sletter hva som helst vil du uansett dele informasjon med de store aktørene for de er så etablert og integrert på internett. Enhver nettside som har en «Del på Facebook»-knapp samler informasjon om deg, uansett om du har Facebook eller ikke. Alt er koblet sammen med alt. Du kan ikke beskytte deg mot at kommersielle interesser skal få innsyn i hva du gjør.

Men hva skal de med innsyn i alt jeg gjør?

– Dette kalles for oppmerksomhetsøkonomien; de vil ha mest mulig oppmerksomhet fra deg, at du skal være mest mulig på Facebook, for å selge annonser. Men algoritmene gir deg jo også innhold knyttet til det meste, og det kan også være politisk vridd.

Ja, ifølge organisasjonen Freedom House bruker stadig flere land sosiale medier til overvåking og påvirkning av innbyggerne og til å manipulere valg. Særlig Kina, men også USA er rangert som verstinger. Hvordan kan dette skje? Kan det også skje i Norge?

– Dette kan skje på mange måter. Russiske troll kan for eksempel være med på å påvirke det norske valget, ved å lage innlegg som dermed spres videre og videre. I tillegg kan man jo kjøpe opp Facebook-annonser, og rette de mot spesielle grupper som kanskje er mer sårbare for påvirkning. Studier gjort ved Oxford internett institute mener at over 70 valg er påvirket gjennom sosiale medier. I Norge er det ikke funnet noe konkret på det, men det er absolutt aktører som vil prøve å påvirke.

Facebook og Google svarer

Rune Paulseth, landdirektør i Facebook svarer slik på kritikken mot selskapet:

– Vi har ingen interesse i å ha hatefullt eller diskriminerende innhold på appene våre. Dette er ikke noe som kommer oss eller brukerne våre til gode. Målet vårt er ikke å få folk til å bruke så mye tid i appene våre som mulig, men heller ha en positiv opplevelse og en meningsfull interaksjon med virksomhetene som annonserer til dem. Dette er grunnen til at vi fortsetter å investere og bygger videre på vår eksisterende infrastruktur og ekspertise. Vi er i rute med å nå våre mål; å bruke mer enn fem milliarder dollar på sikkerhet bare i år, og å ha over 40.000 mennesker til å gjøre én jobb: holde folk trygge på Facebook, skriver Paulseth i en e-post.

Sondre Ronander, kommunikasjonssjef i Google Norge svarer slik på kritikken om at selskapet bruker sensitive opplysninger for reklame.

– Vi har et strengt forbud mot bruk av sensitiv informasjon, for eksempel seksuell orientering, eller etnisk bakgrunn, i enhver form for markedsføring i våre systemer, og vi lager ikke brukerprofiler basert på slik informasjon. Påstander om Google som sier noe annet er helt enkelt usanne, skriver Ronander i en e-post.

– Annonser som er kjøpt gjennom våre verktøy er sikret med banebrytende teknologiske sikkerhetstiltak, de er ikke tilgjengelige for barn og unge under 18, og brukes aldri til såkalt mikromålretting. Vi investerer tungt i å holde annonsesystemene våre sikre og tillitsfulle, fordi et troverdig og levedyktig internett er kritisk for vårt oppdrag – som er å gi tilgang til informasjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen