Ukrainske Natalia er bekymret for foreldrene i hjemlandet

På Uranienborg i Oslo sitter Natalia Ravn-Christensen trygt, men tankene hennes er som oftest hos foreldrene som bor i byen Lviv, vest i Ukraina og nær den polske grensen.

Militært mål

[ Ukraina-konflikten får ringvirkninger til Midtøsten ]

– Putin har plassert soldater og militære kjøretøy på grensen mot Ukraina i øst, sør og nord. Men ikke mot vest der jeg har familie. Likevel frykter vi hva som vil skje. Etterretning viser at Lviv er et mål, om det skulle bli fullskala krig, sier hun til Dagsavisen.

– Jeg har venner som bor i Kyiv som vil sende barna sine til min mor. Men vi vet ikke om det er trygt hos henne heller, sier hun.

Natalia Ravn-Christensen var med å starte Den Ukrainske forening i Norge i 2004, og var foreningens første leder. Fortsatt er hun aktiv i foreningen.

– Den siste tiden har jeg hatt kontakt med ukrainere i Norge dag og natt, sier hun stille.

Daglig har hun kontakt med foreldrene i Lviv enten på mobiltelefon eller Facetime. Hun frykter den forbindelsen snart kan bli brutt.

– Da har vi en avtale om at vi skal kontakte hverandre på fasttelefon. De linjene ligger under bakken, og er vanskeligere å ødelegge enn mobil og internett, sier hun.

[ Nupi-sjefen tror ikke sanksjoner vil endre Russlands kurs ]

Må stoppes

Ukrainere i Norge er glad for at vesten støtter Ukraina i kampen mot Russland, og Ravn-Christensen mener Putin må stoppes.

– Jeg forventer at vesten kommer med sanksjoner overfor Russland, sier hun.

Jeg har venner som bor i Kyiv som vil sende barna sine til min mor. Men vi vet ikke om det er trygt hos henne heller.

—  Natalia Ravn-Christensen

– Andre former for økonomiske sanksjoner er å nekte russiske skip adgang til vestlige havner, frakoble Russland fra SWIFT-systemet og stanse utbygging av gassledningen Nord Stream 2. Dette er sanksjoner som også Ukrainian World Congress (UWC), støtter, sier hun.

Nord Stream 2 er en gassledning flere vestlige ledere mener vil øke avhengigheten til Russland, og tirsdag sa Tysklands forbundskansler (statsminister) Olaf Scholz at prosjektet stanses, og at godkjenningen av rørledningen legges på is.

Natalia Ravn-Christensen tviler ikke på at Putin mener alvor med sine krigsplaner.

– Det at han mandag anerkjente Donetsk og Luhansk betyr at han har trukket seg ut av Minsk-avtalen, som er en våpenhvileavtale. I prinsippet har ikke det fungert, og det har vært en krig i åtte år allerede. Mer enn 14.000 er drept, 1.5 millioner er drevet på flukt til andre deler av Ukraina de siste årene, og nå eskalerer det, sier hun.

– Hvis Putin ønsker å stoppe krigen, kan han gjøre det på en dag. Vårt sterkeste virkemiddel, unntatt å gå til krig, er å straffe Putin økonomisk på de måtene vi kan. Det vil si ved å blokkere hans og hans krets’ rikdom, som de har i utlandet. Sanksjonene som var innført mot Russland frem til nå har ikke vært alvorlige nok til at Putin syntes at det var for dyrt å føre krig og annektere Ukraina. Oligarkene har vært sanksjonert, mens russiske toppolitikere, de som er ansvarlige for krigføringen og annekteringen ikke var sanksjonert ennå. Det skal koste Putin noe personlig. Det blir vanskelig å gjennomføre dette i praksis da verdiene og pengene oftest står i deres familie og vennes navn, men etterretningstjenester kan komme frem til mye. Det er også symbolikk i det hvis Putin og Lavrov selv blir sanksjonerte. Det er viktig å vise til vanlige russere at Putin selv må være ansvarlig for politikken han fører, sier Natalia Ravn-Christensen

[ Støre hardt ut mot Russland, men vil fortsatt være en god nabo  ]

Putin mener alvor

Hun har også kontakt med flere russere, som er like fortvilet som ukrainere.

– De synes at dette er surrealistisk og grotesk. Folk er redde. Redde for å si for mye, sier hun.

– Retorikken som brukes av de russiske myndigheter ligner på den som ble brukt i 1939, rett før andre verdenskrig brøt ut, sier hun.

Natalia Ravn-Christensen mener at krigen allerede har startet, i form av en hybridkrig, som er blanding konvensjonelle militære operasjoner og irregulære virkemidler som cyberangrep og sabotasje.

– Det strømmer på med nyheter fra russerne, som én etter én avsløres av internasjonale analytikere som falske og fabrikkerte. «Nyhetene» i russiske medier er så dårlig regissert at ikke engang russerne selv tror på dem, avslutter Natalia Ravn-Christensen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen