Nyheter

Bonde Tusvik satt fyr på debatten om sorgpermisjon: – På tide å innføre en ny ordning for etterlatte

Bør man få permisjon fra jobben om man er i dyp sorg, for eksempel etter å ha mistet et barn? En kommentar fra Sigrid Bonde Tusvik har satt fyr på debatten, men regjeringen er fornøyde med dagens ordning.

Komiker og skribent Sigrid Bonde Tusvik har satt fyr på debatten om sorgpermisjon i Norge for folk som er i sorg etter for eksempel å ha mistet et barn.

I Dagsavisen forrige uke skrev skribent og komiker Sigrid Bonde Tusvik en kommentar om sorg. Kommentaren tar for seg en ordning som allerede finnes i land som Sverige og Danmark, men ikke i Norge, nemlig retten til permisjon når man er i sorg, typisk etter å ha mistet et barn. For eksempel i Danmark har man rett til 26 ukers sorgpermisjon dersom man mister et barn under 18 år.

Kommentaren er lest av mange hundre tusen lesere og virkelig satt fyr på debatten om vi skal ha en permisjonsordning for sørgende i Norge.

I Norge har foreldre i foreldrepermisjon rett til inntil 6 uker om man mister et lite barn, men foreldre som mister et eldre barn blir henvist til sykemelding hos fastlegen. Dersom denne sykemeldingen blir lang, må fastlegene ofte ty til ulike angstdiagnoser eller andre psykiske lidelser for å rettferdiggjøre sykemeldingen. Bonde Tusvik skriver om en far som mistet et barn, og som ble sykemeldt med diagnosen «psykisk lidelse» for å kunne takle sorgen.

Dette fikk konsekvenser blant annet for helseforsikringen hans, som fjernet «psykisk lidelse» som framtidig grunn for forsikringspenger.

«Denne pappaen hadde mistet ungen sin, han var ikke psykisk syk, han var i sorg!» skriver Bonde Tusvik.

«Da er det stigmatiserende å bli sett på som psykisk syk. Han får heller ikke gjort om journalen sin hos fastlegen. Hun har ikke noe annet å sette opp enn en psykisk lidelse. Hun måtte da ha funnet på at han hadde vondt i et kne. Som igjen hadde gjort knestatistikken mangedoblet. Denne måten å sette diagnoser på, oppleves som uetisk for enkelte fastleger fordi de ikke kan være 100 prosent ærlige», skriver hun videre.

– Mangel i systemet

Kampen for en egen sorgpermisjon eller sorgmelding er ikke ny. En lang rekke pårørendeorganisasjoner har kjempet for en slik ordning i årevis. I sommer skrev en allianse med organisasjoner, Sorgstøttealliansen, et brev til daværende helseminister Bent Høie der de ba om at det ble innført en ordning med sorgpermisjon i Norge.

– I mangel på en bedre løsning vet vi at etterlatte ofte bruker sykmelding, fleksitid eller feriedager. Hvis du blir syk som en følge av belastningen sorgen gir, kan sykmelding være riktig. Men sorg i seg selv er ingen sykdom, det er en naturlig reaksjon på en ekstrem belastning, sier generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross til Dagsavisen.

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

Kreftforeningen er en av organisasjonene i alliansen som har bedt regjeringen om å innføre sorgpermisjon.

– Sigrid Bonde Tusvik peker på en mangel i systemet som mange av oss vil møte på i løpet av livet. Vi vil alle oppleve sorg, og mange av oss vil få redusert arbeidsevne en periode, uten at det betyr at vi er syke. Sorg over dødsfall i nær familie gir heller ikke rett til sykmelding. Det fremstår som litt merkelig at leger i dag må skrive ut sykmelding med begrunnelse i søvnvansker eller depresjon når disse symptomene har en åpenbar årsak, sier Stenstadvold Ross.

Hun minner om at for noen som mister en nær slektning kan det være godt å komme tilbake i jobb, mens for andre kan det ta lengre tid.

– Som resten av organisasjonene i Sorgstøttealliansen mener vi at det er på tide å innføre en ny ordning for etterlatte og pårørende med midlertidig redusert arbeidsevne. Sorgmelding vil gi en anerkjennelse av sorgens konsekvenser, nødvendig tid til restituering, og hjelp til snarest mulig retur til en hverdag som også inkluderer deltagelse i arbeidslivet, sier generalsekretæren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Raskere tilbake i jobb

Generalsekretær i en annen organisasjon i Sorgstøttealliansen, Landsforeningen uventet barnedød (LUB) Trond Mathiesen mener det er flere problemer med at folk som sørger blir sykemeldt med en psykisk diagnose eller angstlidelse framfor grunnen til at de faktisk er borte fra jobb.

– Mange kjenner seg ikke igjen i at de har en depresjon eller angstlidelse. De har mistet et barn og er i sorg. Det er ikke nødvendigvis noe man blir raskt ferdig med. Et barnedødsfall er ofte traumatisk, og mange sliter over lengre tid med søvnvansker eller konsentrasjonsvansker, og det er vanskelig å se for seg at man kan håndtere arbeidsoppgavene man måtte ha på jobben, sier han.

Han mener at for eksempel foreldre som mister et barn bør få sorgpermisjon framfor en sykemelding både fordi de trenger å få anerkjent sorgen, men også fordi det vil kunne gi dem riktigere og bedre hjelp og støtte til å komme tilbake i arbeidslivet.

– Det krever tid å bearbeide erfaringene og opplevelsene, og å stable seg på beina og kunne ta fatt på livet igjen. Vårt mål er ikke at folk skal være lengst mulig ute av arbeidslivet, snarere tvert imot. Vi har tro på at ved å anerkjenne sorgens konsekvenser for arbeidsevne, vil du med mer sorgspesifikk hjelp kunne komme raskere tilbake til arbeidslivet, sier Mathiesen.

Bør vi ha sorgpermisjon i Norge, eller holder det med sykemelding?

I og med at de fleste i dag får en sykemelding når de er i dyp sorg vil en ordning med sorgpermisjon neppe koste samfunnet mer penger enn sykemeldingene gjør i dag, påpeker Mathiesen, kanskje snarere tvert imot.

– Vi kan heller ikke se at det vil få noen økonomiske konsekvenser for samfunnet. Jeg har knapt hørt om noen som ikke får en sykemelding for dette. Ytelsene vil være på samme nivå som i dag, med mindre effekten er at folk kommer raskere i jobb ved at de får riktigere hjelp, sier han.

– Den norske måten fungerer

Som tidligere skrevet sendte Sorgstøttealliansen i sommer et brev til daværende helseminister Bent Høie. Svaret de fikk var at ulike permisjons- og sykemeldingsordninger ikke hører til helse- og omsorgsdepartementet, men arbeids- og sosialdepartementet.

Siden da har det vært et stortingsvalg og en ny regjering, men organisasjonene har likevel ikke hørt noe fra verken den gamle eller nye regjeringen. Hadia Tajiks statssekretær i arbeids- og sosialdepartementet Truls Wickholm skriver i en e-post til Dagsavisen at de har vurdert spørsmålet om sorgpermisjon, men at slik de vurderer det fungerer den norske måten å løse det på, altså gjennom sykemeldinger.

Statssekretær i arbeids- og sosialdepartementet Truls Wickholm (Ap).

– Det betyr ikke at diskusjonen om sorgpermisjon ikke er nyttig og viktig, sier Wickholm.

– Hva er begrunnelsen for å si nei til å innføre en slik ordning?

– Personer som mister noen, står i en krevende situasjon. Det er det ingen tvil om. Men sorg oppleves også ulikt og alle trenger ikke samme hjelp og oppfølging etter vanskelige hendelser. Så jeg tenker at det ikke er en motsetning mellom at sorg er naturlig etter et tap, og at den kan medføre sykdom. Derfor mener vi at den norske måten alt i alt fungerer, sier statssekretæren.

– Hvordan vil dere svare organisasjonene som ber om dette?

– Vi setter alltid pris på tilbakemeldinger og innspill til forbedringer i måten å løse ting på. Dette er ikke noe unntak. Så organisasjonene skal få svar på brevet de har sendt oss, sier Wickholm.