Edvard Munch: Oslos flaueste kunsthistorie

Historien om Edvard Munchs kunstsamlinger byr på en ilter vakthund, Munch-bilder brukt som pynt på studentpissoaret på Sogn og så dårlig prioritering fra Oslo kommunes side at det måtte japanske sponsorpenger til for å redde museet på Tøyen. Her er en tidslinje over de mest oppsiktsvekkende hendelsene de siste åtti år. Dette er ikke en komplett historisk oversikt.

[ Nå åpner endelig Munch – se bildene fra det nye Munchmuseet (+) ]

Testamenterte samlingen til Oslo kommune

1940: Edvard Munch testamenterer samlingen sin til Oslo kommune. Han ønsker at alle hans arbeider skal være samlet på et sted. Samtalene mellom kunstneren og hovedstadens myndigheter om en overtakelse av kunstverkene hans begynte alt i 1927.

Fra Munchmuseets egen tekst: «Den rikholdige gaven kommunen mottok besto av rundt 1.100 malerier, nærmere 18.200 grafiske blad fordelt på om lag 700 motiver, 6800 tegninger og akvareller samt 13 skulpturer. I tillegg kom nærmere 500 trykkplater, 2.240 bøker, notatbøker, dokumenter, fotografier, kunstnerverktøy, rekvisita og møbler. Ytterligere kunstverk av Edvard Munch og hans omfattende brevsamling ble testamentert til Oslo kommune av hans søster Inger Munch, og tilfalt Munch-samlingen da hun døde i 1952.»

Debatten om hvor et Munch-museum skulle plasseres pågikk for fullt allerede mens Munch levde.

Museum på Tøyen

1946: Oslo kommune bestemmer seg for å bygge et eget museum for Edvard Munchs kunstverk. Over 20 forskjellige tomter over hele Oslo var til vurdering. Valget falt på en tomt ved Botanisk Hagen på Tøyen.

1950: Oslo kommune går inn for å legge et nytt museum på Tøyen. Bygget skal bli nabo til Botanisk Hage og ligge ved en nylagt vei gjennom Tøyenparken, som «får det foreløpige navn Finnmarksgata».

«Kanskje et nytt museum står ferdig fortere enn man aner», skriver Arbeiderbladet i 1950, noe optimistisk.

[ Utstillingen Exit oppsummerte Munch på Tøyen ]

1954: Den unge arkitektduoen Gunnar Fougner og Einar Myklebust vinner arkitektkonkurransen med sitt forslag blant over femti innsendte forslag – en hvit, lav og diskret bygning i moderne sekstitallsstil. Byggingen ble finansiert av inntekter fra Oslos kommunale kinoer.

1960: Oslo kommune river Edvard Munchs bolig, en sveitservilla fra 1897. Tomta blir parkeringsplass. Materialer fra huset blir solgt og brukt i hyttebygging. Munchs vinteratelier får stå.

Fra hjemmesiden edvard-munchs-atelier.no:

«I 1946 kjøpte Oslo kommune eiendommen av Munchs arvinger. På 1950-tallet ble det oppført 49 kunstnerboliger på området. Sveitservillaen, hvor Munch hadde bodd i 28 år, ble revet av kommunen i 1960. Munchs kunst ble registrert og magasinert i Vinteratelieret på Ekely etter hans død. Alle kunstverkene ble flyttet da det nye Munchmuseet sto ferdig i 1963.»

Vakthunden Ivan

1963: Kong Olav er til stede ved åpningen i mai. Samme år som Edvard Munch ville fylt hundre. Det er 23 år siden Edvard Munch donerte kunsten til Oslo.

Når museet åpner har et stort antall Munch-bilder i mange år hengt fritt og uten noen former for sikring på hybler, i korridorer, på kantine og kjøkkenet på Sogn studentby. Bildene ble plassert her som dekorasjoner i det som først var deltakerlandsbyen for OL i Oslo i 1952. Dette var bilder fra Rolf S. Stenersens private Munch-samling, som mente at Munchs kunst fortjente å bli opplevd av et størst mulig publikum.

På sommertid var Sogn Studentby hotell for turister på Oslobesøk, omtalt som Nord-Europas største hotell i norske aviser.

I løpet av 20 år ble 20 Munch-bilder stjålet på Sogn studentby.

Munchmuseet lånte også ut grafikk til skoler og offentlige kontorer.

1967: Munchmuseet blir kritisert i media for å ha dårlig sikkerhet. Løsningen: vakthunden Ivan.

«Munch-museet får vakthund. Nå skal det ikke bli lett for dem som måtte ha skumle planer for å nærme seg Munch-museet! Direktøren for kunstsamlingen har nemlig foreslått at det skal anskaffes vakthund», skriver Arbeiderbladet den 4. februar 1967. Forslaget støttes av formannskapet og finansrådmannen i Oslo kommune.

«Dressert vakthund til Munch-museet», meldte Aftenposten.

Hvor godt dressert den var er et åpent spørsmål. Vakthunden hadde det med å bite folk. Minst en besøkende måtte sendes i drosje til legevakta i løpet av Ivans karriere.

Den digre rottweileren var likevel del av museets sikkerhetsberedskap fram til 1972. Bikkja bodde på museet.

[ Limte malingen fast på Munchs malerier før flytting (+) ]

«Grotesk mangel på kontroll»

1968. Konservator Reidar Revold tilstår å ha stjålet 40 verk fra museet siden åpningen i 1963. Ifølge VG gjaldt tiltalen mot Revold 71 verk. Advokat Alf Nordhus skyldte på den «groteske mangel på kontroll» ved museet. Etterforskningen og rettssaken fikk svært mye oppmerksomhet i norske aviser. Saken førte til at Munchmuseet startet en registrering av Munchs grafiske verk.

1972: Noen stjeler «Pubertet» inne på Munchmuseet i åpningstiden.

Arbeiderbladet, 10. august i 1972:

«Midt på lyse dagen i Munch-museet:» «Pubertet» er stjålet».

«Originaltrykkplaten til litografiet «Puberteten» ble onsdag formiddag stjålet fra en av utstillingssalene i Munchmuseet i Oslo. Platen har en verdi av om lag 50.000 kroner. Tyveriet foregikk en gang mellom klokka 11 og 12.30,.»

En uidentifisert person stjal originaltrykkplaten til «Pubertet» fra en utstilling midt på lyse dagen i august 1972. Etter dette ble vakthunden Ivan tatt ut av tjeneste. Trykkplaten har aldri kommet til rette.

Tyveriet fikk Oslo-pressen til å sjekke sikkerheten knyttet til for Munchs bilder i offentlige bygg, blant annet all kunsten som hang usikret på Sogn. Direktøren i Oslo kommunes kunstsamlinger, Pål Hougen, sier til VG at det årlig har forsvunnet 1–2 Munch-bilder fra studentenes hybler.

Det hang Munch på pissoaret på Sogn studentby. Ett av dem var «Kyss på Stranden», seinere «stjålet» av VG-journalist Jon Magnus, i en reportasje om sikkerheten knyttet til Munchs uvurderlige kunst. Først da VG-journalisten tok det med seg for tredje gang, var det en vaktmester som reagerte. Oslo kommunes reaksjon var å politianmelde journalisten. Saken ble henlagt av politiet.

Munch på kjøkkenet

Et Munch-bildet som hang på kjøkkenet i studentbyen, var fullt av fett og skitt. Munchs kunst forble hengende åpent og uten sikkerhetstiltak på Sogn studentby.

1973: Det store maleriet «Historien» stjålet fra spisesalen på Sogn. Det ble funnet igjen, rullet sammen i en plastpose i Frognerparken i 1974

Munchmuseet fortsatte å låne ut kunstnerens grafiske verk til skoler og offentlige kontorer. på Sogn ble rammene skrudd fast i veggen. Skulle man klare å stjele bilder måtte de skjæres ut av rammene, konstaterte direktør Pål Hougen. Da noen gjorde nett opp det, ble Munch-bildene på Sogn tatt ned.

1974: 18 Munch-litografier stjålet fra sosialkontoret på Tveita-senteret under et innbrudd på nattetid.

1988. Pål Enger stjeler «Vampyr» i februar ved å knuse en rute og ta seg inn i museet på Tøyen. Saken ble først løst da Enger selv meldte seg til politiet med bildet i hendene. Politiet konstaterte at det var lettere å stjele bilder fra Munchmuseet enn en kasse med øl fra butikken.

August 1993. En person rev løs bildet «Portrettstudie» av veggen i Nasjonalgalleriet og forsvant. Det ble antatt at bildet ble solgt på svartebørs i Japan.

1994. Pål Enger klatrer inn i Nasjonalgalleriet i februar, med stige og stjeler «Skrik», samme dag som Lillehammer-OL starter.

1994: En natt i august rykker politiet ut til Munchmuseet for å sjekke en innbruddsalarm. Politiet finner inngangsdøren til museet ulåst, skriver Arbeiderbladet. De ansatte hadde trolig glemt å låse da de gikk. Ledelsen lovet å gå gjennom rutinene.

[ Kinoene melder om stort publikumstrøkk. Nå nevnes «Verdens verste menneske» også som Oscar-favoritt (+) ]

Nyoppusset på Tøyen

1995: Et nyoppusset Munchmuseum åpnes for publikum i slutten av juli. Da har det vært kjent og debattert at museet har vært nedslitt og hatt behov for oppussing helt siden 1980-tallet. Vannskadene var omfattende på bygget, og det sto bøtter på gulvet som skulle samle opp vann som regnet inn.

Arbeiderbladets anmelder skriver: «Det måtte som kjent et japansk selskap og private donorer til for å sette Munchmuseet i skikkelig stand. De 110 millionene er vel benyttet og museet er nå en trivelig opplevelse Skal. Skal man først være litt pirkete trekker støvete gulvtepper, fingermerker på glassmontre og treplanker foran et vindu i kafeen helhetsinntrykket ned. Totalt er likevel museet på Tøyen et sted man trygt kan ta med utenlandske gjester uten å skjemmes over tidligere års vanskjøtsel».

1996: Munch-bilder for millioner er forsvunnet siden 1945, skriver Arbeiderbladet i januar. Munch er ettertraktet på det internasjonale markedet. «Skrik» anslås å være verdt 400 millioner kroner. Det kunne gått for 200 millioner kroner på det illegale samlermarkedet.

Av 23 Munch-bilder som har blitt borte gjennom årene, er 15 kommet til rette, skriver Arbeiderbladet.

«Skrik» og «Madonna»

2004: Den 23. august stormer to maskerte, bevæpnede menn inn på Munchmuseet. En mann med håndvåpen truer en sikkerhetsvakt mens den andre river med seg «Skrik» og «Madonna». Det væpnede tyveriet fikk Oslo kommune til å bruke nær 40 millioner kroner på nye sikkerhetstiltak, sikkerhetssluser og strengere bevoktning. To år seinere var begge bildene kommet til rette igjen. Det sjokkerende ranet

2009: I juni blir Munchs «Løsrivelsen II» stjålet i kunstgalleriet Kaare Berntsen i Oslo. Tyveriet ble holdt hemmelig av politiet, til NRK oppdaget at bildet var registrert stjålet i Interpols register i november. Samme høst blir Munch-litografiet «Historien» stjålet fra Nyborg Kunst i Oslo.

«Løsrivelse II» er ett av11 Munch-kunstverk blant 20 verdifulle kunstverk stjålet i Norge, skriver NRK i 2013, og lister opp:

«Betzy Nilsen», fra 1885

«Løsrivelse II», 1896

«Melankoli», 1892

«Puberteten», 1895

«Tiltrekning», 1896

«Inger ved vinduet», 1892

«Arbeidere i snø», 1912

«Historien», 1911–1916

«Døden og kvinnen», 1894

«Brosjen Eva Mudocci», 1903

«Sigbjørn Obstfelder» av Edvard Munch

Veien mot Lambda

2009: Arkitektkonkurranse utlyses for nytt Munchmuseum i Oslo. Spanske Juan Herreros forslag Lambda blir utpekt som vinner.

2013: I mai måned dette året blir SV enige med de borgerlige byrådspartiene om å bygge det nye Munchmuseet i Bjørvika. Byttehandelen inkluderer det såkalte Tøyenløftet.

2015. Byggingen av det nye museet settes i gang i Bjørvika. Byggets utforming har vært gjenstand for debatt før og etter at bygget ble reist.

2021: Det nye Munchmuseet i Bjørvika åpner 22. oktober etter tre utsettelser.

Kilder: Arbeiderbladet, Arbeiderbevegelsens arkiv og Bibliotek, Munchmuseet, dokumentaren «Munch i helvete» Stig Andersen på NRK TV, Nasjonalbiblioteket.no, NRK, VG.