Nyheter

Dyrearter endrer fasong som følge av klimaendringer

Det er ikke bare mennesker som må tilpasse seg et varmere klima. Allerede ser forskerne tegn til at dyelivet påvirkes av endringene.


Endringene er så langt sett i varmblodige dyrearter, som har grodd større nebb, lengre ben og større ører for å tåle et varmere klima. Det kommer fram i en ny studie.

Den australske ornitologen Sara Ryding ved Deakin University beskriver disse forandringene i en forskningsrapport (Shape-shifting: changing animal morphologies as a response to climatic warming) skrevet av Ryding og hennes kollegaer Marcel Klaassen, Glenn J. Tattersall, Janet L. Gardner og Matthew R.E. Symonds.

I tidsskriftet Trends in Ecology and Evolution skriver Sara Ryding om hovedfunnene i studien.

Må tilpasse seg, eller dø

– Når klimaendringer omtales i mediene spør folk seg «hvordan skal vi tilpasse oss?», eller «hva slags teknologi kan løse dette?», men det er på høy tid at vi innser at dyrelivet også må tilpasse seg disse endringene. Vi ser at dyrelivet endrer seg mye raskere nå, enn det har gjort tidligere i evolusjonen, sier Ryding til nettstedet.

– Klimaendringene vi har skapt, setter dyrelivet under stort press, og noen arter vil klare å tilpasse seg. Andre ikke.

Hun legger til at klimaendring er et kompleks og multifasettert fenomen som har utviklet seg over tid, og at derfor er det vanskelig å peke på én enkeltårsak til at dyrene endrer fasong. Samtidig har disse endringene blitt påvist over store geografiske regioner og hos mange forskjellige dyrearter, som har lite til felles annet enn klimaendringer.

Vinterkujo

Drastiske endringer

Det er spesielt blant ulike fuglearter at man så langt har sett drastiske endringer i utseendet, for eksempel har mange av de australske papegøyefuglene fått større nebb. Målinger viser at størrelsen på nebbene deres har økt med gjennomsnittlig 4 til 10 prosent siden 1871, noe som sammenfaller med sommertemperaturene år for år.

I Nord-Amerika har vinterjunkoen, en liten sangfugl, vokst større nebb etter flere perioder med ekstremtemperaturer. Forskere har også registrert at småskogmus har fått lengre haler og at masked shrew, et dyr i spissmusfamilien, har fått lengre ben.

– Økningen i størrelsen på ekstremiter er så langt ganske små, under 10 prosent, så de er knapt merkbare, sier Ryding.

– Men det er forventet at andre, mer merkbare kroppsdeler også vil vokse. Slik som ørestørrelse. Så vi kan ende opp med å se levende «Dumbo»-aktige dyr i nær framtid, mener hun.

Kjemper for livet

Forskeren planlegger nå å 3D-scanne fugler på museum fra 100 år tilbake, for å lære mer om hvilke fugler som endrer utseende på grunn av klimaendringer, og hvorfor.

Hun understreker også at dyrenes evne til å endre form for å takle klimaendringer, ikke betyr at «alt er bra».

– Det betyr bare at de utvikler seg i et forsøk på å overleve det. Men vi vet ikke hvilke andre økologiske konsekvenser klimaendringene får, eller om alle dyr kan endre seg nok, fort nok, til å overleve.

Studien er støttet av the Australian Research Council Discovery Project, et Australian Research Council Future Fellowship, og Natural Sciences and Engineering Research Council of Canada Discovery Grant.

Saken ble først omtalt i Science Daily.

Verst for spesialistene

I følge verdens naturfond, WWF, er nesten halvparten av patteryrene på den offisielle, internasjonale rødlisten over truede arter allerede negativt påvirket av klimaendringer.

Det samme gjelder en fjerdedel av fuglene. Mest sårbare for klimaendringer er arter som er spesialister på å overleve under helt bestemte vilkår. Forskerne advarer om at det kan bli mye verre etter hvert. En stor studie viser at klimaendringene kan få halvparten av alle artene til å forsvinne (pdf) fra spesielt verdifulle naturområder som Amazonas, Galàpagos, Madagaskar og Middelhavet.

På den norske rødlisten for truede arter er 87 arter oppført som truet av klimaendringer.




Mer fra Dagsavisen