Politihestene: Den harde skansen og den varme mulen

– Det er en del forebyggende synlighet ved at vi er tydelige i bybildet,. Om det kjører en politibil forbi, ser man den jo, men man stopper den ikke og klapper bilen litt. Vi blir et viktig samlingspunkt, sier politioverbetjent Åsta Askildt.

Rett utenfor muren rundt Akershus festning. Der finner du en pen, gammeldags stall. Den ble oppført i 1891 og bygget som offiserstall i tilknytning til Akershus festning. Bak stallen er en innhegning med gjerder rundt, og bak innhegningen ser to hester nysgjerrig på meg. Høljregnet har akkurat stoppet. På bakken er det store søledammer.

[ Les også: Mimsys 50 år bak kamera – Hvorfor er de kvinnelige fotograferen usynlige?  ]

Politioverbetjent Åsta Askildt møter meg ved innhegningen. Hun er ridende politi, har stilling som fagansvarlig og har jobbet her i over ti år.

– Er du glad i hester? spør hun meg idet jeg ruller sykkelen inn bak stallen.

– Nei, ikke egentlig, svarer jeg ærlig.

Jeg har alltid vært litt redd hester, og har så vidt sittet på en liten hest en gang for mange, mange år siden. Men i dag skal frykten overvinnes.

– Hva med dere? Er de fleste folk som alltid har drevet med hest?

– Ja, de fleste her er nok litt hestemennesker, i hvert fall glade i dyr. Det er jo det vi jobber med hele tiden, så det er viktig å være litt interessert, sier Askildt.

Saken fortsetter under bildet

De jobber tross alt i staten, da er det gode ferieordninger.

—  Wenche Borthen

Gode ordninger i Staten

– Var det en barndomsdrøm å bli ridende politi?

– I gamle skolebøker har jeg svart ridende politi under punktet Hva skal du bli når du blir stor, så det har nok alltid ligget i bakhodet et sted. Men det var ikke avgjørende da jeg bestemte meg for å søke Politihøgskolen, sier Askildt.

Hun viser meg inn i stallen. En gammel stall, akkurat sånn jeg ser for meg at en stall skal se ut: bokser på begge sider, med høy på gulvet og gitter i toppen. Nederste del av veggen malt i en behagelig blåfarge. Det lukter høy og hest.

[ Les også: En ødelagt dag med Dag Solstad(+)  ]

Askildt forklarer meg at stallen ligger i et historisk område som setter begrensninger fra Riksantikvaren. De får ikke forandret på så mye, men etter en stor rehabilitering i 2008 er det dog en fullt ut funksjonell stall og kontorbygg.

De fleste boksene er tomme nå. En del hester er ute på patrulje, andre er på sommerbeite.

– Å? De har sommerferie?

– Ja, ja de er på sommerbeite noen uker nå, sier Askildt.

– De jobber tross alt i staten. Da er det gode ferieordninger, ler Wenche Borthen.

Hun er Åstas partner på patrulje i dag. De skal snart ut i Oslos gater med hestene.

Saken fortsetter under bildet

Solbrent mule og norrøne navn

En rad lenger inn i stallen finner vi hestene som skal være med ut i dag. Det er Njord, en svensk varmblodshest, og Vilje, en dansk varmblodshest. Njord er brun, med mørk man og en lys mule. Utenfor boksen hans henger solkrem.

– Den hvite mulen hans må smøres for ikke å bli solbrent, forklarer Askildt

– Men Vilje er jo helt hvit, må dere smøre hele henne? spør jeg undrende.

– Nei da, det er bare mulene som blir solbrent. Det hadde jo blitt en veldig smørejobb, ler Askildt.

[ Les også: Dialektdilemmaet (+) ]

Inn bak et langbord, videre inn i et nytt rom fullt av utstyr. Her henger saler og hodelag på rekke og rad. En knagg til hver hest, med et skilt med hestens navn over. Alle hestene har navn fra norrøn tid; det er Vilje, Njord, Mjølner og Munin, og mange flere.

Ja, du kan jo prøve å stå imot en 700 kilo hest, jeg tror ikke du blir stående da

—  Wenche Borthen

– Hvordan velger dere ut hestene som skal bli politihester?

– Det er en tidkrevende og vanskelig prosess. For det første skal de ha en viss størrelse, og god fysikk. Men psyken er også veldig viktig. De kan jo være så fysisk flotte som bare det, men de må ha en psyke som gjør at de trives med å være ute på gata. De må også tåle å ha folk tett på seg, og like at folk kommer bort og vil hilse, sier Askildt.

– Ja, de kan ikke være særlig skvetne …

– Nei, de skal jo helst ikke det. Og så må de være sosiale, sier hun, og stryker ham varsomt på mulen.

[ Les også: Disse seriene bør du få med deg i sommer.  ]

– Men hester er byttedyr, og det instinktet ligger fortsatt i dem. Blir de redde nok, så vil de flykte. Det prøver vi å få kontroll på her. Hestene må være våkne og oppmerksomme og samtidig trygge nok til å forholde seg rolige. Spesielt trikker er litt skummelt. Det er noe av det første vi tester at de takler når de starter som politihester, forklarer Askildt.

Det avles ikke politihester i Norge. Hestene blir plukket ut på markedet for ridehester.

Njord og Vilje sales opp og bindes utenfor boksen. De er klare for patrulje.

Saken fortsetter under bildet

Pågripelse fra hesteryggen

Tilbake i rytterstua tar Askildt og Borthen på sitt eget utstyr; vest, refleksvest, hjelm og utstyrsbelte. I beltet er det pepperspray, hylster til en pistol, kniv, to lommelykter, tourniquet, håndjern, nøkler og batong.

– Den bruker vi jo på folk da, ikke på hestene, forklarer Borthen.

– Men pågriper dere noen gang folk fra hest?

– Ja, ja. Det kommer litt an på situasjonen, om vi gjør det fra hest eller fra bakken, men begge deler fungerer bra. Om vi gjør det fra hestene, så kan vi for eksempel ri inn fra hver vår side, eller lede folk inn i et hjørne, eller mot en vegg forklarer Askildt.

– Vi bruker rett og slett hesten som et verktøy for å få kontroll på personen. Og om noen skulle føle seg fristet til å løpe … jeg har fremdeles til gode å se noen løpe fra oss.

Man stopper den ikke og klapper bilen litt. Vi blir et viktig samlingspunkt.

—  Åsta Askildt

– Men greier hestene å ikke tråkke på folk?

– Vi forventer at folk flytter seg når det kommer en hest. Og hestene vil naturlig ikke tråkke på folk. Men det kan jo skje. På demonstrasjoner får folk beskjed hvis vi skal ri inn i massen, og har man ikke flytta seg da så …, sier Askildt

– Ja, du kan jo prøve å stå imot 700 kilo hest. Jeg tror ikke du blir stående da, fullfører Wenche.

Saken fortsetter under bildet

På patrulje langs Karl Johan

Njord og Vilje leies ut av stallen, ut i sola som har dukket opp igjen etter regnet. Utenfor stallen står en liten trapp. Den bruker politidamene til å gå opp på hesten. Så sitter de der, høyt over meg, på hver sin hest.

[ Les også: Stjerneglam, gullpalmer og skandaler. Cannes har gitt oss 70 år med drama ]

Hestene skritter ut av festningsområdet, i retning Jernbanetorget. Der de ruver høyt over biler og folk er det ikke vanskelig å skjønne at de fort får respekt der ekvipasjen ferdes.

– Men har hestene egentlig en funksjon?

– Ja, ja. De gjør jo en politijobb; det er som å være på en patrulje, bare at vi bruker hest istedenfor bil. Vi brukes som ledsagere for både fredelige og mer voldsomme eller bråkete demonstrasjoner og markeringer. Vi brukes i leteaksjoner, der vi kan dekke et stort område på kort tid og raskere enn mannskapet på bakken. Nå om sommeren er det jo mye folk i parkene. Der kommer ikke bilene like lett til, mens vi kan være til stede med hester, sier Åsta Askildt, mens Njord venter på rødt lys.

Saken fortsetter under bildet

Vi har kommet til starten av Karl Johan, og en familie med rullekofferter og sekker stopper opp for å se på hestene som rir forbi. Njord og Vilje stopper opp, lar turistene titte ordentlig på dem, før de skritter videre.

[ Les også: Konspirasjonsteorienes tid (+) ]

– Det er lett å tenke at politiet bare kommer når det er bråk, men det gjør vi jo ikke. Vi er både den harde skansen i demonstrasjoner, men og den myke mulen som barna kommer bort og klapper på, og som møter menneskene i det åpne rusmiljøet. Det gjør inntrykk når en sliten narkoman står og holder godt rundt hesten og får seg en varm klem. Folk som ikke nødvendigvis har så mye til overs for ordensmakten, sier det er hyggelig å se oss og hestene.

Saken fortsetter under bildet

– Er det en enkeltopplevelse som har gjort spesielt stort inntrykk på deg?

– Jeg husker spesielt godt da Justin Bieber hadde konsert på Operataket i 2012, og tusenvis av publikummere hadde skapt kaotiske tilstander i Oslo. Da konserten var slutt, stormet horder av unge jenter i stø kurs mot hotellet der Bieber bodde og det ble full stopp i trafikken rundt Jernbanetorget, sier hun og fortsetter:

– Det var et lydnivå jeg aldri har opplevd maken til. Politiet forsøkte å få kontroll, men hadde ikke nubbesjanse fra bakkeplan. Det var først da vi kom til stedet med to hester at det var mulig å få gitt beskjed til massene. Selv om det var en vennligsinnet forsamling, var det et trøkk som jeg aldri har opplevd maken til. Det sies at en hest tilsvarer 8–10 fotsoldater, det fikk vi vist. Jeg kjenner den dag i dag stolthet og stor ydmykhet, over den imponerende innsatsen hestene gjør for oss, avslutter politiovebetjent Åsta Askildt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om politihestene:

Stallen ble oppført i 1891 og bygget som offiserstall i tilknytning til Akershus Festning.

Christiania Ridende Politi, i dag kalt Rytterkorpset ved Oslo Politidistrikt ble opprettet i 1893, men det var først i 1971 at de flyttet inn i lokalene slik det fremstår i dag., og med unntak av et par krigsår, er det her rytterkorpset har holdt til siden de ble startet.

Enheten har 11 hester. Alle hestene er vallaker (kastrerte hingster)

---