Vil bruke 300 millioner kroner på å kjøpe tilbake strandområder

I og rundt byene er situasjonen mest synlig. I indre Oslofjord er rundt 70 prosent av strandsonen bebygd og privatisert. Langs Oslofjorden blir også om lag 85 prosent dispensasjonssøknadene fra byggeforbudet innvilget.

– Slik boligmarkedet er, er presset for å bygge ut størst rundt de store byene, og derfor er mye av strandsonen bygd ned i disse områdene. Vi synes det er viktig at man unngår å bygge ut på friarealer, slik at det lille som er igjen får stå i fred. Det vil sikre fellesskapets tilgang i områder der presset på å bygge nytt er stort. Dette er aktuelt i Oslo, men også for eksempel i Akershus, der jeg er førstekandidat, sier nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen til Dagsavisen.

I statsbudsjettet gikk regjeringen inn for å bruke 30 millioner kroner til oppkjøp av viktige friluftslivsområder til allmennhetens bruk. I november i fjor skrev Dagsavisen om at SV ønsket å øke dette beløpet til 50 millioner.

Rødt foreslår nå å bruke hele 300 millioner på dette formålet, i tråd med Oslofjordens Friluftsråds forslag.

– Det er det som trengs for å få fart på prosjektet. Så er det veldig viktig at dette er penger som kommunene får lov til å bruke, da de vet best hvor og hvordan disse pengene trengs lokalt. For eksempel er det flere kommuner der de ønsker seg kyststi, men der de kanskje mangler akkurat 100 meter. Da vil vi gjøre det lettere å kjøpe område, sier Sneve.

– Det er snakk om å sikre et gode for fellesskapet som folk setter veldig stor pris på. Det å kunne være langs kysten, spesielt når været er bra, bør være en selvfølge. Det brukes allerede mye av fellesskapets midler for å sikre folks tilgang til slike ting, som for eksempel parker i byene. Det er tiltak som gagner både folkehelsa og naturmangfoldet, så jeg synes ikke 300 millioner er mye i en slik kontekst, forteller hun.

[ Styrker innsatsen mot miljøkriminalitet ]

Vil gjenopprette ordning for juridisk bistand

I 2014 avviklet regjeringen jussbistandsordningen. Denne gjorde at kommunene kunne få gratis juridisk bistand gjennom staten, i saker som gjaldt sikring av strandsonen til allment bruk.

– Det vi ser i slike strandsonesaker er at de rike og mektige har råd til mange advokater, både i møte med kommunene og hvis det er noen turgåere som vil slå seg ned på det de private aktørene mener er deres eiendom. Folk er jo også slik at når man ser skilt som er litt skumle, så unngår man å tre inn på et område. Det finnes mulighet for å få juridisk hjelp fra frivillige organisasjoner, men det burde også være en bedre ordning som kommunene kan bruke i slike tilfeller, sier Sneve.

[ Vil kjøpe mye mer natur ]

På dette punktet får hun også tydelig støtte fra Arbeiderpartiet.

– Det å gi gratis juridisk bistand til kommunene som vil beskytte sine områder for folk flest mener vi er helt riktig, sier stortingsrepresentant i energi- og miljøkomiteen for Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust.

Flere konkrete forslag

Forslagene som Rødt foreslår lyder som følger:

• Stoppe alle inngrep i strandsonen som ikke er til klar fordel for allmennheten eller naturmangfoldet. Antall dispensasjoner fra byggeforbudet mener de må drastisk ned.
• Ulovlig privatisering av strandsonen i form av skilt, gjerder og møblering må anmeldes og straffes hardere.
• De ønsker å etablere et stort statlig fond som gjør det mulig for kommunene å kjøpe opp langt flere strandeiendommer når disse legges ut for salg, og gjøre de tilgjengelig for alle.
• De vil rata dem som bevisst har bygd ulovlig, retten til å søke om godkjennelse i etterkant. Det skal ikke lønne seg å satse på «tilgivelse framfor tillatelse».

Allemannsretten skal i utgangspunktet gi alle rett til å ferdes og oppholde seg i norsk utmark. Den skal også gjelde uansett hvem som er grunneier på det gjeldende stedet.

– Lovverket skal egentlig sikre at allmenn ferdsel er mulig, også i strandsonen. Det skal forby bygging i strandsonen, men kommunene har en mulighet til å gi dispensjon. Det gjør det også altfor ofte, mener Rødt. Vi har kjempet mot det i mange kommunestyrer, og vi tror også at jo varmere vannet blir, jo mer irritert blir folk av å se at de rike tar seg til rette i disse områdene. Man har latt allemannsretten gå på bekostning av de private rettighetene, sier Sneve.

[ Strandsonen bygges ned: – Sikringsarbeidet kompenserer ikke for områdene som går tapt ]

Hun tror også at Rødt har gode muligheter til å få med seg andre partier på disse forslagene.

– Jeg tror at etter hvert som forskjellene øker i Norge, og det i tillegg vil bli mindre friareal, vil det engasjere den brede venstresida til å si ja til disse tiltakene, sier hun.

– Utviklinga i strandsonen går i gal retning. Det er dårlig for naturen, og privatiserer våre fineste naturområder. Strandsonen tilhører oss alle, og bør ikke selges til de med mest penger. Det første den rødgrønne regjeringa gjorde var å kjøpe opp tomter å sette det tilbake til fellesskapet, mens under dagens regjering har regelverket blitt stadig liberalisert. Vi trenger både et strengt regelverk og å sette av penger så områder kan kjøpes tilbake. Om det skal løses via fond eller andre ordninger, får vi se på hva som funker best, sier Åsmund Aukrust (Ap).

Stedene langs Oslofjorden er i bruk hele året

Direktør i Oslofjordens Friluftsråd, Espen Søilen, fremhever at de 30 millionene som regjeringen foreslo i sitt statsbudsjett ikke er i nærheten av å være nok. Strandområdene rundt hovedstaden stiger i verdi, og de mener at 300 millioner bør være minstekravet for støtten fra offentlig hold.

– Dette er et forslag som vi heier på, og som vi mener er på sin plass. De 30 millionene som nå skal gjelde for hele landet, blir bare som en dråpe i havet. Det handler bare om politisk vilje, og det er ikke snakk om å øke statens kostnader, men å flytte statens formue inn i fast eiendom. Hvis staten senere får dårlig råd, kan den eventuelt selge områder igjen, slik de gamle danskekongene også gjorde, sier Søilen.

Oslofjordens Friluftsråd dekker hele Oslofjorden, men også områder i kommunene Larvik og Halden. I tillegg er de involvert i områder langs Sørlandskysten. Også Søilen mener at utviklingen har gått i feil retning de siste årene.

– I takt med velstandsutviklingen i Norge, har det også vært en voldsom verdiøkning på eiendommer. Interessen er stor for å bygge ut på de siste kvadratmeterne i strandsonen. Dette er det egentlig kommunene som styrer. Stortinget har sagt at det er forbudt, men samtidig gitt muligheter for å bygge under visse forutsetninger. Utviklingen år etter år viser at dette ikke er bra nok. Det er nå nesten ingen tilgjengelig strandlinje igjen, sier han.

[ Håper arealregnskap skal redde restene av naturen ]

I tillegg påpeker Søilen at områdene langs Oslofjorden brukes hele året. Det er ikke lenger snakk om kun en sommersesong der folk samler seg ved vannet for å bade.

– Vi ser at problemet er størst i Oslofjorden, fordi dette er en friluftslivsarena for folk flest i hele Norge. Mange bor også i nærheten av Oslo, og mange kommer på ferie hit. Sommertemperaturene gjør det selvfølgelig hyggelig å være der, men det finnes også andre viktige forhold. Pandemien har for eksempel gjort at flere tar stedene i bruk, og økte temperaturer gjør at de også er attraktive om våren, høsten og vinteren. Oslofjordens betydning er rett og slett større enn før, forteller Søilen.

Mener det fortsatt er strengt i Oslofjorden

Høyre og stortingsrepresentant for Hordaland, Ove Trellevik, ser annerledes på situasjonen. Næringslivet må prioriteres, spesielt i distriktene, mener han.

– Næringshensyn må komme først. I distriktene må industrien ofte ha tilgang til strandsone, og da må de få mulighet til det. Det er fortsatt veldig strengt i Oslofjorden, på Vestlandet og nordover i landet har det blitt litt lettere å få dispensasjon til å bygge. Vi må tilrettelegge for næringsutvikling og boligbygging der de allerede er i gang med det, og kommunene må få utvikle seg.

I mai vedtok regjeringen nye retningslinjer for planlegging i strandsonen som skulle gi økt lokalt handlingsrom og mer verdiskaping i distriktene. I deler av landet med mindre utbyggingspress, skal man altså få større frihet. Trellevik er uenig i at allemannsretten er svekket.

– Man skal ta hensyn til allmennheten og friluftsinteresser. Allemannsretten står fortsatt sterkt i Norge, og med de nye retningslinjene mener jeg tvert i mot at den er enda sterkere. Vi er enig i at det er trangt om plassen i Oslofjorden, men også her kan det være gode årsaker til bygging, avslutter han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen