Styrker innsatsen mot miljøkriminalitet

– Økokrim vil framover generelt styrke sin etterretningskapasitet på både økonomi- og miljøkrimområdet. Det er nødvendig for å sikre at vi retter våre spissede ressurser mot de kriminalitetsområder som utgjør den største trusselen innenfor vårt ansvarsområde.

Det sier Pål K. Lønseth til Dagsavisen. Han overtok som ny Økokrim-sjef i midten av juni.

Les også: Er svensk natur mye mer verdt enn norsk natur?

Individer og selskaper

– Vi kan ikke bare basere vår straffeforfølgning på anmeldelser fra fagmyndighetene, fortsetter Lønseth.

Han varsler et etterretningsarbeid rettet mot både individer og selskaper, men også med et formål om å identifisere kriminalitetstrusler.

– Dette skjer gjennom bred innhenting av informasjon, blant annet fra fagmyndighetene, og en strukturert analyse av denne informasjonen, forklarer Lønseth.

Han erkjenner at Økokrim har en vei å gå.

– Denne type kriminalitetsetterretning er i dag bedre benyttet innenfor for eksempel narkotikakriminalitet og organisert kriminalitet, påpeker han.

I april varslet også regjeringen at den vil styrke den norske innsatsen mot miljøkriminalitet, i en stortingsmelding som ble lagt fram da.

– Det skal ikke lønne seg å begå miljøkriminalitet, uttalte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i den anledning.

Les også: Anbefaler natur mot korona-depping

– Ikke tilstrekkelig

Regjeringens forslag innebærer endringer og innskjerpinger innenfor både natur-, forurensnings- og kulturarvområdet. Det dreier seg blant annet om å heve strafferammene i naturmangfoldloven, viltloven og motorferdselloven. Regjeringen vil også bekjempe internasjonal miljøkriminalitet, som ulovlig hogst av regnskog.

I oktober var det høring på Stortinget om denne stortingsmeldingen, med den nye Økokrim-sjefen som en av deltakerne.

Lønseth varslet da at Økokrim vil jobbe mer aktivt med etterretning på miljøkrimområdet, men også at det vil bli lagt mer vekt på forebygging av slik kriminalitet.

– Økokrims arbeid med forebygging har til nå i stor grad vært begrenset til å oppnå allmennprevensjon gjennom straffeforfølgelse. Jeg mener det ikke er tilstrekkelig, utdyper Lønseth nå overfor Dagsavisen.

– Vi må framover klare å drive en mer proaktiv forebyggende virksomhet gjennom blant annet mer kommunikasjon utad om risikoer og trusler, både i media og mot bransjer.

Les også: – Naturen har en for svak stemme

Samarbeid med forvaltningen

Forebygging og etterretning er alene likevel ikke nok. Både Riksrevisjonen, Bellona og andre har vært kritiske til hvordan miljøkriminalitet blir fulgt opp etter at den er blitt avdekket, både med tanke på anmeldelser, etterforskning og konkrete konsekvenser for de ansvarlige.

– Det er en kjent problemstilling at miljøsaker kan bli nedprioritert i tider hvor politidistriktet må løse andre presserende oppgaver først, sier Lønseth.

For å sikre at alvorlig miljøkriminalitet blir anmeldt og etterforsket, mener han det må fokuseres på følgende:

* En styrking av samarbeidet mellom Økokrim og forvaltningsmyndighetene som har fått utvidede sanksjonsmuligheter de senere årene, slik at man bruker ressursene på de riktige sakene og anmelder de riktige sakene.

* Tett faglig kontakt mellom Økokrim og de særskilt dedikerte etterforskningsressursene i politidistriktene.

* Behovet for kontinuerlig spesialkompetanse i politidistriktene, slik at størsteparten av de aktuelle miljøkriminalitetssakene kan etterforskes lokalt, med etter uten bistand fra Økokrim.

* Behovet for til enhver tid å ha kompetanse og kapasitet i Økokrim til å håndtere større miljøkrimsaker.

Les også: Ville dyr er turistmagneter

Overtredelsesgebyr

– Hvilke forvaltningsmyndigheter er det nødvendig for Økokrim å styrke samarbeidet med?

– Økokrim forholder seg til mange fagmyndigheter på miljøområdet. Det kan være Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Kystverket, Kystvakten, Fiskeridirektoratet, Arbeidstilsynet, NVE, Petroleumstilsynet og Statens naturoppsyn, svarer Lønseth.

– Hva slags utvidede sanksjonsmuligheter har de fått?

– Gjennom de siste årene har flere fagmyndigheter fått styrket sine hjemler til å ilegge overtredelsesgebyrer for lovovertredelser innenfor sitt fagområdet.

– Dette gjelder også langt på vei der forholdet potensielt kunne vært forfulgt av politi og påtalemyndighet som straffbare overtredelser. Hjemlene foreligger dels i forvaltningsloven og dels i spesiallovgivningen som dekker det aktuelle miljøområdet, svarer Lønseth.

– Har du eksempler på hvilke saker det vil være riktig å bruke ressurser på?

– Det er vanskelig å beskrive generelt. Poenget er at fagmyndighetene etter Økokrims syn, i større grad selv bør sanksjonere de mindre alvorlige lovbruddene, mens strafferettslige virkemidler reserveres for de mer alvorlige overtredelsene.

– Jeg mener det vil gi en bedre totalbekjempelse og bedre forebygging hvis fagmyndighetene utnytter disse hjemlene bedre og mer helhetlig. Politiet og fagmyndighetene arbeider mot samme mål: Færrest mulig miljøovertredelser. Da må vi sammen gjøre det som gir det beste resultatet.

Ingen gebyr på to år

Dagsavisen har spurt virksomhetene som Lønseth nevner tidligere i denne saken, om hvilke muligheter de nå har til å ilegge overtredelsesgebyr, og hvordan de benytter seg av denne muligheten. Vi har blant annet fått følgende svar:

Petroleumstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr på inntil 15 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (101.351 kroner). Ingen har blitt ilagt slike gebyr verken i år eller i fjor.

Miljødirektoratet har per dags dato kun hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på motorferdselloven. I hele fjor skjedde det 13 ganger, og så langt i år har det skjedd «i underkant av» 10 ganger. Årets gebyr har variert mellom 500 og 3.000 kroner.

Riksantikvaren har per dags dato ikke lovhjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, selv om det skjer en rekke brudd på kulturminneloven. I perioden 2015 til og med 2019 registrerte Riksantikvaren 132 politianmeldelser som angår arkeologiske kulturminner.

NVE opplyser at det ikke i dag ikke er noen lovbestemte grenser for hvor høye overtredelsesgebyrene deres kan være. Så langt i år er det truffet åtte vedtak om slike gebyr, på fra 100.000 til 1,5 millioner kroner.

18 ansatte i Økokrim

Arbeidstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr på inntil 15 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Så langt i år er det vedtatt 171 slike gebyr, mot 544 i hele fjor, på alt fra 9.000 til 600.000 kroner.

Fiskeridirektoratet kan også ilegge overtredelsesgebyr på inntil 15 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, for overtredelse av akvakulturloven. Direktoratet kan også ilegge overtredelsesgebyr på inntil 100.000 kroner for brudd på fiskerilovgivningen. Sistnevnte lov åpner også for overtredelsesgebyr på inntil 3 millioner kroner per fartøy per kalenderår. Årets gebyr har variert mellom 100.000 og drøyt 1,3 millioner kroner. Nøyaktig hvor mange saker det er snakk om, har ikke Dagsavisen fått opplyst.

At Økokrim kan trenge hjelp fra disse fagmyndighetene, synes nokså opplagt. Per dags dato består Miljøkrimavdelingen i Økokrim av bare om lag 18 personer, fordelt på jurister, politiutdannet personell, kjemiker, biolog og økonomer.

– Har utviklingspotensial

Hvor mye drahjelp Økokrim i tillegg får fra politidistriktene, varierer.

– Hvordan politidistriktene arbeider med bekjempelse av miljøkriminalitet varierer fra politidistrikt til politidistrikt. Noen distrikter arbeider meget godt med bekjempelse av miljøkriminalitet, mens andre har et større utviklingspotensial, sier Lønseth.

– Alle distriktene har fra og med november 2020 miljøkrimkoordinator, men ikke nødvendigvis dedikerte miljøkrimetterforskere i alle distrikt. Det varierer i hvilken grad øko- og miljøseksjonene i politidistriktene etterforsker miljøkrim. Det varierer også i hvilken grad miljøkrimsakene prioriteres i øko- og miljøseksjonene.

– Det er også miljøkontakter på de geografiske enhetene i politidistriktene. Disse skal ha et særlig ansvar for miljø, men det er viktig å påpeke at for at dette skal fungere, kreves kunnskap og kompetanse om miljøkriminalitet.

Signaler fra ulike hold, og ikke bare regjeringen, gir Lønseth troen på en bedre oppfølging av miljøkriminaliteten i tiden framover.

– Det positive er at mange er opptatt av at dette skal bli bedre, og Økokrim mener Nærpolitireformen kan legge til rette for en styrking av arbeidet, sier han.

– Videre må det framheves at både Riksadvokaten og POD (Politidirektoratet) har vært opptatt av dette. Nylig kom POD med sin instruks om politiets arbeid med miljøkriminalitet, som vil få stor betydning for prioriteringen av stillingene og stillingsprosenten som avsettes til bekjempelse av miljøkriminalitet.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen