Nyheter

Nok et land har vedtatt loven Norge skal vurdere: – En historisk seier

Slovenia er siste land ut så langt i Europa som vedtar en egen samtykkelov. I Norge har en tilsvarende lov skapt het debatt og et ekspertpanel vurderer om det bør innføres.

En enstemmig nasjonalforsamling vedtok fredag en endring i Slovenias straffelov om samtykke i tråd med at kun ja betyr ja, skriver det slovenske nyhetsbyrået STA. Dermed slutter Slovenia seg til flere andre europeiske land som har en samtykkelov, som fastslår at sex uten samtykke er voldtekt.

– Dette er en historisk seier for kvinner i Slovenia og et viktig steg på veien mot å endre kultur, holdninger og oppførsel, sier Amnesty Internationals Europa-sjef Nils Muiznieks.

Amnesty International er blant gruppene som har jobbet for å få til endringen. Fram til nå har landets straffelov krevd bevis for bruk av makt, trussel om bruk av makt eller vold for å vurdere noe som voldtekt. Det er ennå mye igjen å gjøre for å ta et oppgjør med inngrodde holdninger til voldtekt og skadelige kjønnsstereotypier, sier Muiznieks videre.

– Men i dag tar vi et øyeblikk for å feire, avslutter han.

Ikke i Norge

I uttalelsen fra Muiznieks sier han at Slovenia er det 13. landet i EØS som innfører dette. Blant landene som har en slik lov på plass, er både Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia. Nederland og Spania kan følge etter snart.

Også i Norge har en samtykkelov vært en het debatt. Justisminister Monica Mæland sa i mars til VG at hun mener dagens voldtektslovgivning er upresis, og at hun ønsker en gjennomgang av loven. Bakgrunnen for debatten var at det ikke er nok med manglende samtykke for å bli dømt for voldtekt i Norge.

Mæland sa til avisa at hun mener loven må tydeliggjøres for å unngå gråsoner.

– Vi tror vi har et regelverk som dekker de fleste situasjoner, men vi må likevel se om det er tilstrekkelig eller om det har mangler, og se om det er slik at to veldig like hendelser straffes ulikt, sa hun.

Straffelovrådet skal nå vurdere om det skal gjøres endringer, og dermed blant annet se på om Norge bør innføre samtykkeloven. De skal gi en faglig vurdering før eventuelle politiske beslutninger skal tas. Utredningen skal leveres innen 15. desember 2022.

Vil innføre

I 2017 fremmet SV et representantforslag om samtykkelov i Stortinget, men den ble nedstemt året etter. Med på laget i avstemningen da fikk de Arbeiderpartiet, KrF, MDG og Rødt. I ettertid har KrF snudd i spørsmålet, ifølge Klassekampen.

Debatten fortsatte, og i tide til årets Kvinnedag ble den nye politiske bevegelsen Samtykkealliansen lansert, skrev Advokatbladet. Initiativtakerne bak var organisasjonene JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), Amnesty International, DIXI Ressurssenteret, Norske Kvinners Sanitetsforening og Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom.

– De ulike organisasjonene har litt ulike innfallsvinkler til hvorfor en samtykkelov er nødvendig. JURK har arbeidet lenge for en samtykkelov, og vårt perspektiv er at det med en slik lov vil bli enklere å formidle hva en voldtekt er, sa jurist og fagrådgiver Veronika Taran Wiese i JURK.

Wiese la til at flere partier har ombestemt seg siden SVs forslag ble fremmet i 2018.

Det er også kritikere av en samtykkelov, og blant annet bevistekniske og juridiske problemer er trukket fram som mulige utfordringer. Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich sa i november 2020 at Norge risikerer å kludre til jussen hvis det innføres krav om samtykke i voldtektsloven, ifølge NTB.

– Dette er feil vei å gå. La oss bekjempe voldtekt på andre måter, sa Frølich, som advarte mot troen på en kvikk løsning.

Definisjonen av voldtekt i Norge er det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd eller å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen. Norge har også kriminalisert grovt uaktsom voldtekt. I straffeloven er det også en separat paragraf som fastslår at det er straffbart å foreta seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det.

Ines Margot Zander

Journalist