Motivasjons-ekspert om tiltakstrøtthet: - Faren er at man går rett inn i en selvmedlidenhetsboble

Navn: Vibeke Holtskog (46)

Holder kurs i retorikk og kommunikasjon, og har skrevet mye om motivasjon.

Aktuell med: Har gitt ut boka «Formidling som funker» og er i sluttfasen på en ny bok med tittelen «Formidling som funker digitalt».

Hei! Du kan mye om denne mystiske følelsen motivasjon, og om det er noe det skorter litt på for mange av oss nå om dagen så er det vel motivasjon?

– Det skal være visst. Og det skulle nesten bare mangle.

[ Dagsavisen om Ernas feiring: "En politisk katastrofe" ]

Du kaller motivasjon for et mysterium?

– Motivasjon er et emne jeg har fordypet meg igjennom mange år. Jeg er tidligere lærer og interessen kom nettopp fordi det var så innmari stor forskjell på elevenes motivasjon.

Og det svinger litt, noen har mer enn andre?

– Ja, noen har nesten litt for mye, i hvert fall når du selv føler deg litt nedpå.

Ja, nå kommer jo den ene skuffelsen etter den andre – det er lov å føle seg litt matt i pelsen?

– Ja, det er helt naturlig. I fjor oppfordret jeg folk å finne ting de gledet seg til og ha det som et mål i 2021. Men, nå er jeg ikke enig med meg selv i det lenger. Uoversiktligheten og uforutsigbarheten overskygger alt. Kjenner du endringskurven?

[ Johnny fulgte drømmen og seilte til Nord-Norge ]

Nei, tror ikke det.

– Det er en kurve som viser hvordan vi mennesker reagerer på endringer. Den starter med sjokk, går nedover til sorg, fornektelse, apati, motløshet og depresjon. Så, etter en stund går den gradvis oppover igjen til tilpasning, forståelse og aksept, til man kommer til forbedring helt på toppen. Men, det som skjer akkurat nå er at vi fyker opp og ned på den kurven hele tiden fordi skuffelsene kommer på rekke og rad. Og da er det viktig å minne oss selv på at vi reagerer ulikt, og at det er ok å være lei.

Kan vi lære å bli motiverte, eller må det komme innenfra deg selv?

– Ja, og ja. Utfordringen er at det finnes ingen quick fix, og heller ingen fasitsvar. Det sies at motivasjonen må komme innenfra, men det er absolutt også mulig både å lokke den fram, og å sette lokk på de for andre. Det er kjempelett å demotivere andre, kanskje lettere enn å motivere. Min far sa at dersom du skal motivere dine barn så bør du finne ut av hva de liker å gjøre, og så råde dem til å gjøre det.

Akkurat nå skal vi helst ikke gå utenfor døra, og folk er drittlei skjermen sin og har fått skikkelig zoom-fatigue …

– Ja, og det er det lite vi kan gjøre med. I hvert fall når det kommer til å være sosial og føle seg som del av et fellesskap. Mitt råd er å prøve å finne andre måter å være sammen på, strekke ut en hånd, og ikke gi deg. For det er en utrolig god følelse å vite at noen bryr seg. Og en utrolig god følelse å vite at du kan bety noe for noen. Og så kan du sette deg små, oppnåelige mål, justere litt på tingene du gleder deg til, ønsker deg og drømmer om. Jeg vet det er litt å si, men akkurat nå har vi ikke noe annet valg.

I dag har jeg som mål å gå på Kiwi og kjøpe noe ekstra godt til middag selv om det bare er mandag. Er det sånne mål du mener?

– Ja, nettopp! Akkurat nå kommer solen. Det blir varmere i været, det gleder jeg meg til. Jeg gleder meg skikkelig til at det blir mulig å kunne møte noen ute og ta en kopp kaffe. Eller ta med en flaske med bobler på tur med en venninne og sette oss et sted i skogen med god avstand og kose oss. Dette er bitte små ting vi kan glede oss til, og heller bytte ut forventningene til den utenlandsturen eller konserten du egentlig skulle vært på i fjor.

[ Trolig nye koronatiltak for barnehager i Oslo ]

Er det en trøst at vi alle er i samme båt?

– Men vi er jo ikke det, for alle har forskjellige liv og forskjellige perspektiv. Jeg for eksempel, har hage og har det dermed så uendelig mye bedre enn folk som bor trangt uten noe sted å dra. Andre har en hytte de kan dra til i ferien. Nei, vi er ikke i samme båt. Samtidig kan være litt farlig å sammenligne seg med alle andre akkurat nå, for det er alltid noen som har det bedre og noen som har det verre. Faren er at man gå rett inn i en selvmedlidenhetsboble og da kan det være veldig vanskelig å finne sin indre motivasjon.

Du pleide reise rundt og holde foredrag og nå er du bare hjemme foran skjermen. Hvordan har den overgangen vært?

– Den har vært helt jævlig. Jeg var en av dem som tidligere sa at jeg skal aldri skulle forelese digitalt. Jeg trodde ikke det ville være mulig for meg å skape relasjoner gjennom en skjerm. Men det synet har jeg endret ett hundre prosent. Innimellom syns jeg til og med det funker bedre.

Er du en sånn som alltid tenker positivt?

– På ingen måte. For et år siden var jeg ganske langt nede i kjeller’n. Hele kalenderen min var tom, alle oppdrag avlyst. Jeg hadde ingen inntekt, og ante ikke hva jeg skulle finne på. Flere kollegaer gikk i gang med digitale kurs, og forsøkte oppmuntre meg til å prøve det samme. Kom igjen’a, liksom. For meg virket det bare mot sin hensikt. Og dette er viktig: selv om man vil godt og ønsker å oppmuntre må vi også respektere at folk må få gjøre ting i eget tempo. Og aldri be noen om å skjerpe seg i en sånn situasjon! Da kan vedkommende fort bli sur og mer deppa.

Vurderer du å fortsette å jobbe digitalt når livet går tilbake til normalen?

– Ja! Og det er det veldig mange som gjør. Og akkurat det tror jeg er forskjellen på å være introvert og ekstrovert, hvor du får energien din fra. De som får energi fra samvær med andre, men kanskje sitter helt alene nå de sliter. Jeg som er introvert har taklet det å jobbe alene veldig bra, spesiell når jeg kom over terskelen med å jobbe digitalt. På sitt beste kan det være en veldig inkluderende måte å jobbe på.

Er det noe du angrer på?

– Kanskje alle de gangene jeg burde satt ned foten og sagt ifra om noe som jeg synes var ugreit. Er blitt flinkere til det med årene.

Er det noe du kunne tenkt deg å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg går vanligvis ikke i tog, og sist jeg gjorde det var fakkeltoget etter drapet på Benjamin Hermansen. Om jeg skulle vurdere tog måtte det blitt noe lignende, som for eksempel et tog mot rasisme.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Aristoteles. Han er min store helt. Han satt for over 2000 år siden på svarene på god formidling, som vi tyr til den dag i dag. I want to pick his brain!

---