Helleristning nummer 1000 funnet i Østfold

– Det er jo egentlig ganske sensasjonelt av vi har klart å finne rundt 500 ukjente helleristningsfelt i løpet av de fem siste årene. Bare i fjor klarte vi å finnes rundt 105 nye felt, sier Lars Ole Klavestad til Dagsavisen Demokraten.

Nylig fant han og med-helleristningsjegere Magnus Tangen og Tormod Fjeld helleristning nummer 1000 i Østfold-regionen. Det skriver Viken fylkeskommune på sine nettsider.

I Norge står Østfoldregionen i Viken i en særstilling når det kommer til helleristninger fra bronsealderen. Mens det er registrert 77 lokaliteter i Buskerud og Akershus, har Østfold nå rundet 1000. Mulige forklaringer er landskapet, bergarten og det milde kystklimaet.

[ Tormod fant ukjent gravfelt på 1881 ]

En mosedott unna

Helleristningsjegerne, som vi har omtalt i forbindelse med blant annet det unike funnet i Råde, og funnet som Klavestad «sjeldent majestetisk og ekstravagant» har lenge vært spent på når de kunne runde tusenmarkeringen. I flere år har helleristningsjegerne Lars Ole Klavestad, Magnus Tangen og Tormod Fjeld brukt mye fritid på å jakte helleristninger og andre spor etter tider som har forsvunnet.

Helleristningsfeltene koster de fram fra under mose og torv, ved bruk av helt ordinære piassavakoster. Helleristning nummer 1000 har vært rett rundt hjørnet, eller kun en mosedott unna.

Kulde, pandemi, karantener, vinterferie og «permafrost» gjorde at målstreken flyttet på seg. Noen få kuldegrader og tele i bakken er alt som skal til for å bremse farten

– Men den siste uka, når sola har glimtet til, har vi kommet oss ut ganske raskt for å sondere litt. Og det har gitt en pangstart på helleristningssesongen, sier Lars Ole Klavestad.

Bak suksessen ligger kreativ tenkning, landskapsanalyser, utvikling av nye metoder, et godt vennskap og en felles glede over å ferdes i Østfold-landskapet og å få teoriene til å stemme. Mange av de nye helleristningsfunnene har vært oppsiktsvekkende flotte, og de har også funnet helleristninger i områder og på steder man tidligere ikke trodde det fantes slike.

(Saken fortsetter under bildet)

Mer enn doblet

Sist uke ble iherdig innsats belønnet – da kom de over ca. 20 nye helleristningsfelt (i Borge, Skjeberg, Berg og Rygge). Pluss juvelen i kronen – felt nummer 1000!

- «1000-feltet» fant vi på Bakkehaugen i Skjeberg -36 skålgroper, deriblant en buet linje sammensatt av 10 groper. Vi hadde en artig stund der og tilkalte også grunneier, slik at også han fikk delta i feiringen, og følte også at Arnesen og Lorange (fordums helleristningsjegere/arkeologer, red.anm) lusket rundt i buskene. Ellers har det dukket opp flere andre spennende felt rundt omkring, blant annet med fotsåler, skip og hjulkors. Og selvsagt mange skålgroper. Det har vært veldig artig dette, og selvsagt med en dobling av antall kjente felt, sier helleristningsjegerne.

Østfold og Bohuslän i Sverige har verdens største forekomster. Og mye ligger trolig fortsatt under torv, lav og mose og venter på å bli oppdaget. Men med den iveren, kunnskapen og gløden som utvises på begge sider av samarbeidet, er det neppe noen dårlig gjetting å si at antallet registreringer i Østfold-regionen vil fortsette å stige.

Det har tross alt mer enn doblet seg i løpet av de siste seks årene.

[ Gjellestad-utgravingen fortsetter i 2021 ]

Helleristninger

• Helleristninger er bilder av mennesker, dyr, gjenstander og symboler av geometrisk eller mer abstrakt art som er hugd, skåret, slipt eller malt på bergflater, og av og til på løse steinblokker.
• Som regel finnes helleristningene på lokaliteter som ligger åpent i dagen, men mange forekomster – spesielt de malte – finnes også i huler eller under heller.
• De nordiske helleristningene hører til de mest motivrike og stilmessig sterkest varierte.
• De utgjør to hovedkomplekser: de såkalte veideristningene, knyttet til jegernes kulturform i steinbrukende tid, og de som gjerne kalles jordbruksristninger. Disse har sin egentlige bakgrunn i bondens kultur og religionsform fra bronsealderen.