Råde

Sensasjonelt funn av helleristninger i Råde

– Det er et sjeldent majestetisk og ekstravagant skip, sier helleristingsjeger Lars Ole Klavestad.

Bilde 1 av 6

– Det var som 17. mai og julaften på én gang, sier Lars Ole Klavestad.

De tre helleristningsjegerne Lars Ole Klavestad, Magnus Tangen og Tormod Fjeld er blant dem som har gjort flest funn av helleristninger i Norge. Denne uka gjorde de et stort funn på Hissingby i Råde: På én natt fant de tre nye felt med helleristninger.

– Det er de første figurfeltene som er funnet i Østfold i år, sier Klavestad.

– På det ene feltet er det hugget inn en stor båt. Jeg har aldri sett noe lignende. Det er sjelden man finner noe så fint, sier Klavestad.

Magnus Tangen, Tormod Fjeld og Lars Ole Klavestad.

Magnus Tangen, Tormod Fjeld og Lars Ole Klavestad. Foto: Privat selfie

En helt spesiell båt

Den største båten er 134 centimeter lang, og hele skroget er uthugget. Det er uvanlig.

– Vi har til sammen gjort omlag 300 funn, og sett mange båter. Men de har ofte skroget tegnet med enten en eller to langsgående steker, eller med streker på tvers. Vi har aldri funnet et skip som er så bredt, der hele skroget er uthugget, sier han.

Rundt båten er det tegnet sirkler, skålgroper og noen hester.

– Sirklene er en del av komposisjonen. En stor sirkel sitter bak på skipet. Og oppi skipet ligger det en liten båt. Det er også helt spesielt.

Han vil ikke spekulere i hva sirklene er, men tror hele komposisjonen er symbolsk. Feltet er anslått å være over 3000 år gammelt, altså fra bronsealderen.

Rett i nærheten dukket et nytt felt med mange skålgroper opp.

Til sammen åtte skålgroper i ulike størrelser ble funnet litt lenger bort. Foto: Gry Catinka Wold

Til sammen åtte skålgroper i ulike størrelser ble funnet litt lenger bort. Foto: Gry Catinka Wold

Feiret med kost og banankaramell

Vennegjengen, som har jaktet på helleristninger en gang i uka i snart fire år, jobbet på i Råde til ut i morgentimene.

– Klokka ble vel halv tre før vi dro hjem, sier Klavestad.

– Hva tenkte dere da dere fant dem?

– Det var jo veldig spennende! Det er et sjeldent majestetisk og ekstravagant skip.

Det var ikke jubel å høre da de gjorde funnene. Klavestad sier at de prøver å holde seg rolige, uansett hvor fantastiske funn de gjør. Dette av hensyn til eventuell bebyggelse og grunneiere.

– Det er viktig for oss å ha et godt forhold til grunneierne. Men vi har en tradisjon, et ritual hver gang vi finner noe: Da spiser vi en banankaramell. Også dunket vi kostene våre sammen, for vi overholder myndighetenes krav om å holde avstand til hverandre nå under koronakrisen.

Det største skipet er 134 centimeter langt.

Tormod Fjeld lyser opp tegninger som ikke har sett dagens lys på 3000 år avdekkes i Råde. Foto: Lars Ole Klavestad

Fant syv hester i skogen

Helleristningsjegerne har dette som hobby og er på den måten ikke i offisielt ærend, men alle funn rapporteres og føres i kulturminneregistret «Askeladden».

– Hvorfor lette dere akkurat i Råde?

– Tormod var den som gjorde Råde til et viktig helleristningsområde, ved å begynne å finne felt her i 2016-2017. Siden har vi funnet mange nye felt her. Funnene i Råde søndag kveld var et høydepunkt så langt i år.

Litt lenger nord for feltet med skipene, fant de et felt med sju hester.

– Det lå oppi skogen, noe som er uvanlig i seg selv. Og hestene er stilt opp, nesten på linje, som om de går etter hverandre på rad og rekke.

Feltet med hester har også mange skålgroper.

Feltet med hester har også mange skålgroper. Foto: Lars Ole Klavestad

Ingen spesialverktøy

Til sammen har de funnet nærmere 300 helleristningsfelt i Østfold de siste tre årene. Antall helleristningsfelt i Østfold har økt fra 500 til over 800 i løpet av denne perioden.

Jegerne gjør forarbeid ved å sjekke vannlinjer og flyfoto etter tegn som er lovende.

– Også har vi begynt å få veldig god teft, og vi har etter hvert solid erfaring med hvor de kan ligge.

Selve helleristningsjakten foregår på natta. Når de finner fjellformasjoner som virker lovende, koster de vekk mose og annen vegetasjon. Så skrur de på lampene sine og retter lyset mot fjellet i en vinkel.

– Hvordan ser dere forskjell på naturlige linjer i fjellet fra isskraping eller erosjon, og helleristninger?

– Det må være bekmørkt. Da ser vi ting vi ikke ser om dagen.

Lars Ole Klavestad er utdannet landskapsarkitekt, men jobber også som kunstner og formgiver. Magnus Tangen er arkeolog, og Tormod Fjeld er grafisk designer.

– Vi har en felles fascinasjon for landskap, historie og kart. Det er mange ting som sammenfaller i jakten, sier Klavestad som har hatt dette som hobby siden han var 10 år.

Skipet er majestetisk og skiller seg ut ved at hele skroget er tegnet inn.

Fra Hissingby i Råde. Foto: Lars Ole Klavestad

Mer fra Dagsavisen