Folkefinansiering på vei inn i Norge

Rådgiverne i PricewaterhouseCoopers (PwC) forventer at de fem viktigste sektorene i den europeiske delingsøkonomien vil omsette for 5,7 billioner kroner i 2025. Crowdfunding, eller folkefinansiering som det kalles på norsk, er en av disse. Den alternative finansieringsmetoden er på full fart inn i Norge, og har finansiert alt fra nyoppstartede bedrifter til gjenreisningen av den famøse "trollpikken".

Ikke et nytt konsept

Folkefinansiering er slettes ikke et nytt konsept. Frihetsgudinnen i New York ble til takket være donasjoner fra mer enn 160.000 bidragsytere. I 1997 samlet amerikanske fans inn over 600.000 kroner for at det engelske rockebandet Marillion skulle kunne turnere i USA. Det siste eksempelet var en av de første gangene internettet ble brukt til å samle inn penger.

Senere har selskaper som Prosper og Kickstarter systematisert finansieringsmetodene ved å lage digitale plattformer som formidler penger fra investorer til gründere og låntakere. Amerikanske Lending Club, som har laget en formidlingsplattform for folkefinansierte forbrukslån har sørget for utlån av mer enn 350 milliarder av private investorers penger siden starten i 2006.

Folkepenger

Prinsippet er enkelt: Privatpersoner med penger til overs kan låne dem ut til andre privatpersoner eller investere dem i selskaper. I retur kan de få en avkastning fra selskapene de har investert i, eller renteinntekter fra forbrukslån til private lånekunder. Selskapene som opererer i denne sektoren tilbyr plattformer som forenkler prosessene, i tillegg til å sikre både långiver og låntakere.

I Norge har oppstartsselskaper og private fått tilgang til flere millioner kroner med denne typen finansiering i løpet av de siste seks årene.

Ulike varianter

Det finnes to former folkefinansiering. Den ene er investeringer hvor private investorer kan hente hjem avkastning eller renteinntekter. Disse investeringsvariantene kalles ofte for lånebasert folkefinansiering eller egenkapitalbasert folkefinansiering.

Den andre varianten omtales som belønningsbasert eller donasjonsbasert folkefinansiering. Denne løsningen består som oftest av rene donasjoner, for eksempel i form av innsamlingsaksjoner til utvalgte humanitære prosjekter.

I Norge finnes det flere selskaper som tilrettelegger for privat finansiering, donasjoner eller lån til privatpersoner og bedrifter. Et godt eksempel på folkefinansiering av forretningsideer er DNB startskudd, hvor privatpersoner kan gå sammen om å finansiere en ny forretningsidé. Flere av selskapene går en uviss fremtid i møte på grunn av Finanstilsynets nye forslag til innstramminger.

Reglene strammes inn

Det har vært mulig å folkefinansiere oppstartsselskaper og private lån i mange år allerede. Samtidig har praksisen i realiteten manglet et regelverk å operere etter. Dette er dog i ferd med å endre seg. På tampen av fjoråret overleverte Finanstilsynet sitt forslag til nye reguleringer av bransjen til Finansdepartementet. Her er noe av det tilsynet foreslår:

• Alle låneformidlere som tilbyr plattformer for folkefinansiering må ha en konsesjon fra Finanstilsynet.

• Låneformidlerne må ha handlingsplan som trer i kraft hvis et foretak avvikles.

• Det innføres en egnethetsvurdering av private eiere med en eierandel over 10 prosent i foretak som finansierer på denne måten.

Flere står klare

Nylig fikk selskapet Founding Partner konsesjon av Finanstilsynet til å starte virksomheten sin. Selskapet tilbyr en plattform hvor private investorer kan bistå oppstartsselskaper med kapital. Så langt mottar selskapet om lag 100 lånesøknader i måneden. Og det hevder å ha over 1000 investorer som står klare til å skyte inn penger. Dette gir en god pekepinn på hva som venter rundt hjørnet de neste årene.

I Finland, som har kommet et stykke lenger med finansieringsformen, ble det lånt ut 1,35 milliarder kroner i 2016. EU vil gjøre det mulig for internasjonale plattformer å operere over landegrensene. Når det skjer, er det gunstig at norske selskaper allerede har et solid fotfeste på hjemmebane.

Vil kunne føre til en lavere rente

Et uttalt mål med å tillate folkefinansiering er muligheten for lavere rente på lån uten sikkerhet. Det inkluderer spesielt tradisjonelle forbrukslån og kredittkort, som er kjent for å ha en relativt høy rente. Ved å besøke siden forbrukslån.no/lån-lav-rente/ finner du mer informasjon om hvordan du bør gå frem for å skaffe lavest mulig rente på et slik lån.

Lån til forbruk har tradisjonelt sett en høy andel mislighold. Skal folkefinansselskapene kunne konkurrere på pris med tradisjonelle banker vil de måtte ha svært gode rutiner for kredittvurderingen av søkerne. En av pionerene innen folkefinans i Norge ble etablert i 2009 under navnet TrustBuddy. Etter å ha falt i unåde hos Finanstilsynet flyttet selskapet til Sverige, før det gikk konkurs i 2016.

Eksempel Lånekostnad: Lån 85.000,- over 5 år, Eff. Rente 18,39%, Renter & Gebyrer: 41.753,-, Totale kostnader: 126.753,-.

Artikkelen inneholder kommersielle linker til: Forbrukslån.no.
Nettsiden eies og driftes av Leading Web Solutions AS.