Langt fram i Europa

– Problemene rundt brenselcellebilene er fortsatt mange og kompliserte, men det største problemet består fortsatt i mangelen på fyllestasjoner som begrenser utbredelsen av bilene, sukker prosjektleder Sachito Fujimoto hos Honda.

Honda ser ut til å være den bilprodusenten i verden som har kommet lengst i å tilpasse brenselcelleteknologien til personbilbruk. Men det hjelper ikke så lenge infrastrukturen for drivstoff mangler. Og om den er kommet kort i USA og Japan, så er den kommet enda kortere i Europa.

I Norge kan man i praksis kun tanke hydrogen hos Statoil på Forus i Stavanger, og den tidligere så mye omtalte hydrogenveien til Oslo lar vente på seg.

Derfor kan ikke Fujimoto svare på når brenselcellebilene kommer i vanlig salg.

– Vi snakker i fem års intervaller. Nå tror vi 2015 kan være et aktuelt år for kommersialisering og 2020 for masseproduksjon av brenselcellebiler, men også det er usikkert og knyttet opp mot utbygging av infrastruktur for drivstoffet. Brenselcellebilene vil først være allment interessante den dagen det blir like lett å tanke hydrogen som tradisjonelt drivstoff, fortsetter Fujimoto.

Manglende interesse fra myndighetenes side er også årsaken til at Europa står som et hvitt felt på Hondas hydrogenkart.

– Vi møtes ikke med incentiver, og vi kan ikke gjøre dette alene i Europa, men må linke oss opp mot industrien og energileverandører. Vi ønsker ikke å konvertere forbrenningsmotorer til hydrogendrift slik som BMW gjør fordi vi mener miljøgevinsten blir for liten. Derfor tror jeg det tar minst ti år før vi ser de første brenselcellebilene på europeiske veier, slår Sachito Fujimoto fast.