Ny forklaring på barns lærevansker

Rundt ti prosent av alle skoleelevene i Norge lider av dysleksi også kaltordblindhet.

– Tidligere har vi funnet ut at barn med dysleksi svært ofte har motoriskeproblemer i tillegg. Nå viser forskningen vår at også vansker med matematikkhenger sammen med dysleksi sier Hermundur Sigmundsson professor ved Norgesteknisk-vitenskapelige universitet (NTNU).

Nevrologisk feil

Årsaken er ifølge Sigmundsson at nervecellene som frakter synsinntrykk fraøyet til synsområdet i hjernebarken ikke fungerer optimalt.

– Det dreier seg ikke om alle typer visuell informasjon men i hovedsak desynsinntrykkene som er knyttet til raske forandringer i omgivelsene. Slike«raske forandringer» kan være mye forskjellig: En ball som skal fanges ilufta. Kroppsbevegelser som skal koordineres. Eller rekker av bokstaver ogtall som øyet må følge når man leser forklarer Sigmundsson.

Nervecellene som tar seg av disse «bevegelige» synsinntrykkene kallesmagnoceller.

– Barnas intellektuelle forståelse for språk og matematikk kan iutgangspunktet være normal. Men den visuelle informasjonen kommer ikkekorrekt fram dit den skal på grunn av en nevrologisk dysfunksjon imagnocellene forklarer Sigmundsson.

Professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i OsloSnorre Ostad synes de nye forskningsresultatene er spennende.

– Det er interessant dersom Sigmundsson kan påvise en direkte sammenhengmellom lærevansker og en nevrologisk dysfunksjon i magnocellene.

Ostad understreker imidlertid at denne teorien ikke kan forklare alletilfellene av matematiske vansker. Lærevansker kan for eksempel værelydbaserte (fonologiske) eller skyldes feilslått pedagogikk.

Bredt samarbeid

Hermundur Sigmundsson har samarbeidet tett med hjerneforskere ved OxfordUniversity i jakten på dysleksiens årsaker. En av hans samarbeidspartnereDr. Joel Talcott ved Oxford anslår at mellom 50 og 75 prosent av alledyslektikere har en form for dysleksi som kan knyttes til magnocellene.

Ved forsøk i Norge har Sigmundsson sett at mellom 30 og 50 prosent av barnasom har matematiske vansker også har lese- og skrivevansker. ProfessorSnorre Ostads forskning viser enda høyere sammenfall der så mye somhalvparten av barna med matematiske vansker også har skriftspråkvansker.

Typiske matematiske feil som minner om dysleksi-problemer kan væresammenblanding av tall som 26 og 62 og manglende evne til å oppfatterekkefølgen på tall.

– I disse tilfellene har barnet trolig en dysfunksjon i hjernensmagnoceller. Hos de barna som har matematiske problemer uten medfølgendedysleksi kan helt andre og ulike årsaker ligge bak for eksempel manglendeforståelse konsentrasjon eller motivasjon sier Sigmundsson.

Ny pedagogikk

Kunnskapen om at det ofte ligger en felles nevrologisk årsak bakmatematiske vansker og dysleksi er ny. Det er imidlertid snart to år sidenforskerne fant en lignende overlapping mellom motoriske problemer ogdysleksi. Flere vitenskapelige undersøkelser viser en sammenheng som er forstor til å kunne være tilfeldig.

– Av ti barn med dysleksi vil mellom fire og sju av dem også ha motoriskeproblemer sier Sigmundsson. Barn med motoriske problemer har gjernedysfunksjon både i magnocellene og i parvocellene. Parvocellene har medoppfattelse av form og farge å gjøre sier Sigmundsson som presenterte sinbanebrytende forskning på dette feltet i det vitenskapelige tidsskriftetBehavioural Brain Research.

Trolig vil den nye forskningen om underliggende årsaker til lærevansker føretil et nytt fokus på pedagogiske metoder. Barn med dysfunksjon imagnocellene trenger sannsynligvis mer konkrete hjelpemidler for å oppfattevisuell informasjon enn det man tidligere har vært klar over. Hvis hellerikke parvocellene fungerer optimalt trengs ytterligere hjelpemidler.

– Den pedagogiske utfordringen vil bli å finne innlæringsmetoder som gjør atden visuelle informasjonen kommer fram dit den skal i hjernen og i enkorrekt form sier Sigmundsson.

– Barnas evne til å forstå kompliserte oppgaver kan være fullgod. Men vi måsørge for at de får en mulighet til å få med seg den visuelle informasjonende trenger. Oppgavene må presenteres slik at barna oppfatter dem presisererSigmundsson.