Nord-Norge

Helseministeren på spørsmål om fødetilbudet på Helgeland er trygt: – Helse Nord sitt ansvar

Men Kjerkol sier hun stoler på at Helse Nord gjør gode vurderinger i tråd med ansvaret.

Tirsdag var helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) på besøk hos alle tre sykehusene tilknyttet Helgelandssykehuset, der hun møtte ansatte, tillitsvalgte og ordførere i regionen.

I tillegg møtte hun store demonstrasjoner, både i Sandnessjøen og Mosjøen, der førstnevnte demonstrerte spesielt mot forslaget om ytterligere to måneder sommerstengte fødeavdelinger på Helgeland. Blant dem var arrangør Line Føsker fra Bunadsgeriljaen, som sier de møtte opp for å stille ministeren spørsmål om det er forsvarlig å sommerstenge fødeavdelingene.

– Veldig mange damer står nå fram med historiene sine, og det er trist at det er nødvendig at de må stå fram. Men de gjør det for å unngå at dette skal skje igjen, sier Føsker.

Ingvild Kjerkol på besøk hos Helgelandssykehusene. Her utenfor Sandnessjøen sykehus.

Må ha nok fagfolk

Når du hører så mange folk møte opp og si tilbudet ikke oppleves trygt – anser du da tilbudet for fødende kvinner som trygt?

– Det skal være trygt. Det som ikke er trygt er å holde fødeavdelinger som ikke har nok fagfolk åpen, sier hun.

– Så den tryggheten vi klarer å skape på Helgeland, avhenger av hvor mange jordmødre og hvor mange gynekologer vi klarer å skaffe til de fødetilbudene vi har, sier hun, og sier det er viktig å påpeke at fødselsomsorgen er en ni måneder lang tjeneste hvor det er viktig at de fødende skal få god oppfølging tidlig i svangerskapet.

Ingvild Kjerkol på besøk hos Helgelandssykehusene. Her utenfor Sandnessjøen sykehus.

Under møtet med ordførerne i regionen tirsdag ettermiddag, tok lokalpolitikerne opp sine tanker rundt Helgelandssykehusets struktur og tjenester. Der ble det nevnt at avstandene i regionen er stor, og at prehospitale tjenester er en prioritet. Ordfører i Alstahaug, Peter Talseth (Sp), henviste da også til fødetilbudet, og at mange kvinner nå har stått fram med sine historier, deriblant Ingrid Leiråmo fra Dønna, som måtte kjøre flere timer med dødt barn i magen.

– Det grelleste eksempelet er fra Dønna. Det er noe uverdig, tenker jeg. Man kan skylde på det ene og det andre med inflasjon og rente, men vi må rydde opp, sa Talseth.

Med disse tilfellene, anser helse- og omsorgsministeren det som et trygt tilbud?

– Jeg vil ikke bruke karakteristikker. Det er noen som har ansvaret for at det er trygt, og etter loven er det sykehuset lokalt, og fagfolkene som har riktig kompetanse. Det gjør inntrykk å høre en sånn historie fra Dønna, men det helseministeren kan bidra med, er å utdanne nok fagfolk slik at vi sikrer at de jobber i den offentlige barselomsorgen, sier Kjerkol.

På oppfølgingsspørsmål om hun anser tilbudet som trygt, skriver Kjerkol at det er Helse Nord sitt ansvar å vurdere forsvarligheten av helsetilbudet til befolkningen i sin region.

– Som helse- og omsorgsminister stoler jeg på de gjør gode vurderinger i tråd med dette ansvaret, sier hun.

Må utdanne flere

Kjerkol sier det gjør inntrykk å høre historier, men at det er en kjede med tjenester som skal være på plass for å skape trygghet gjennom hele svangerskapet, og at kvinner skal føle seg trygg. Hun sier det ikke kun er et økonomisk spørsmål, men om å ha riktig kompetanse og fagfolk, som jordmødre og gynekologer, på plass.

– Og jeg er opptatt av dette, derfor vi øker utdanningskapasiteten, og vi øker basisfinansieringen i sykehusene for at de skal kunne prioritere grunnleggende funksjoner som føde- og barseltilbudet er.

– Og det er tiltak nok?

– Vi legger ikke skjul på at det er et stramt sykehusopplegg, men fagfolkene må finnes for at de skal rekrutteres. Vi må utdanne, rekrutter og beholde flere av jordmødrene og gynekologene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen