– I stedet for at vi skal gå rundt å være bitre og si det var ingen som så oss eller satset på oss, skal vi heller gjøre det motsatte. Vi skal satse på mennesker her nord.
Bjørn Myreze og Anja Helén Fagerli mener de selv ikke fikk støtte til å følge drømmene de hadde som barn. Nå jobber de for å skape en ny virkelighet for unge mennesker på Andenes i Andøy kommune i Vesterålen.
Bokstavelig talt.
Tusenvis i utenforskap
Paret, som jobber for sitt eget firma Myreze, jobber med den virtuelle verden. De produserer virtuelle grafikkløsninger for spillselskaper, TV-kanaler og filmstudioer verden rundt – deriblant Warner Brothers og Weather Channel.
Fra sitt hovedkontor på Andenes vil de nå sørge for å dele sin kompetanse, og starter et utdanningsløp for unge mennesker til å kunne få kompetanse innenfor bransjen. Målet er å skape Europas største virtuelle mediehub i Andøy, hvor de ser for seg å produsere e-sportsturneringer, TV-serier for Netflix, musikkvideoer, og styre grafikken til de fleste TV-kanaler i verden fra.
Men bakteppet for satsingen er større enn som så.
I Nordland fylke, med i overkant av 240.000 innbyggere, er mellom seks og sju tusen unge mennesker utenfor jobb og skole, i det som kalles “utenforskap”.
For Myreze og Fagerli er dette tiltaket deres måte å jobbe mot det de selv opplevde som unge.
– Politikerne har få smarte løsninger for dette, og det er essensen av hvorfor vi gjøre dette. Vi har blitt sviktet av samfunnet gjennom barndom og oppvekst, og i stedet for å sutre på politikerne, så gjør vi noe med det, sier Myreze.
Myreze er kjent fra tidligere for å ha jobbet i TV2s grafiske avdeling fra han var 16, og siden innen musikkvideo- og virtuell studioproduksjon, for å nevne noe. Det gjorde at han havnet på Bergens Tidende sin kåring av 47 talenter som vil gjøre en forskjell.
– Hele samfunnet sa egentlig at du at du ikke bare kan sitte og game. Det er ikke noen fremtid. Folk forstår ikke at gaming kan tilføre mye mer, sier han.
Fagerli vokste opp i Kvæfjord i Troms, før ferden gikk videre til prestisjetunge musikkskolen LIPA i Liverpool, og etter hvert til Canada for å produsere musikk for spillselskapet Ubisoft.
Hvis du spør hvilken som helst forelder, og den ene ungen ser på fotball hele dagen og den andre gamer, så er de mest bekymret for han som gamer.
— Bjørn Myreze
– Greia er at vi ble ikke sett. Men vi har klart å bygge et av de drøyeste selskapene i Norge på dette. Eller, det vil si – vi er blant de tre beste i verden på vårt felt, som er virtuell teknologi. Vi skaper store e-sport arrangement, store TV-kanaler, vi når ut til 1,5 milliarder mennesker i året, sier de.
Nå inviterer de unge mennesker på Andøy inn til et toukers utdanningsprogram for å heve kompetansen og gi unge mennesker en vei inn i bransjen gjennom det de kaller “Future Island”.
Flukt fra hverdagen
Blant de som deltar, er Waldemar Årsandøy (27).
Årsandøy tok idrettsbachelor i Tromsø før han oppdaget muligheten for å drive med det han var lidenskapelig opptatt av.
– Som Bjørn sier, jeg var en gamernerd jeg, også. Jeg har drevet på med det hele livet. Det var liksom ikke noe mulighet for å gjøre det man hadde lidenskap for, sier han, og forteller han etter hvert kom over nettskole som tilbød 3D-design. Det ga tiden han hadde brukt på gaming mening.
– Jeg spilte mye, så faller man litt ut. Det var ikke noe karriere, på en måte. Man følte man sløste bort tid. Med en gang jeg hørte om Myrezes prosjekt, så slang jeg inn en søknad, sier han, og mener det hadde vært annerledes om tilbudet var der da han var yngre.
– Hadde jeg vært 16-17-18 år, så hadde jeg definitivt gått denne veien. Det var det jeg likte å holde på med.
En av hans fremtidige studiekamerater, er Håkon Sørenes (23). Han sier han også kjenner seg igjen i Bjørns barndom, og sier gaming var hans flukt fra hverdagen.
– Det har hjulpet på det psykiske. Jeg har ikke vært den populære kidden i klassen tidligere, forteller han – og får en støttende knyttnevehilsen fra Myreze.
– Da er vi to, sier han med et smil.
[ Mental Helse: - Et steg i riktig retning, men fortsatt er etterslepet stort ]
Samhold uten å være sammen
Sørenes sier spillverdenen har vært et sted der man kunne dele historier med hverandre, og at de som var der inne holdt sammen.
– Jeg var ikke så mye ute og besøkte venner som gikk i klassen og sånt. Jeg satt på PC-en og snakket med andre folk i Norge eller andre steder i verden, sier han.
Myreze bryter inn:
– Det interessante med det, ta for eksempel fotball. Man kan se det hele dagen, men det er ekstremt mye mer passivt enn gaming, man mottar bare. Mens gamere har alltid blitt sett på noen asosiale mennesker som sitter alene, men man sitter i gigantiske online-nettverk og kommuniserer og gjør aktiviteter sammen. Men hvis du spør hvilken som helst forelder, og den ene ungen ser på fotball hele dagen og den andre gamer, så er de mest bekymret for han som gamer.
Sørenes tror det kan bli mer aksept for det de driver med fremover.
– Ja, det blir mer aksept. Folk rundt som ikke har hatt forståelse for det tidligere kan se at “oi det er mulig.
Myreze og Fagerli skyr ikke å bruke store ord om fremtiden for bransjen de er inne i. De tror kompetansen de nå skal lære deltakerne på kurset, vil komme til nytte i industrier som romfart, olje, film, bil, gaming – og også for helsesektoren, med verktøy som kan benyttes til operasjoner.
Nå ber de politikerne koble seg på. Hvis de skal bygge Europas største virtuelle hub, kommer det til å koste.
– Hva er gevinsten?
– Masse arbeidsplasser, mindre utenforskap og det å skape gründervirksomhet og bedrifter i utkant-Norge.
Fylkesrådsleder: – Vi har ikke vært god nok
Nyvalgt fylkesrådsleder, Remi Solberg (Ap), sier initiativet fra Myreze er bra, og at alle gode initiativ på å få ungdom tilbake og få leve gode liv må heies på.
Han forteller at Nordland fylkeskommune har satt av 25 millioner i økonomiplanen til strategi for å hindre ungt utenforskap og psykisk helse. I desember skal det legges fram en handlingsplan knyttet til problematikken.
Han sier tallet på antall ungdom i utenforskap er altfor mange.
– Vi kan ikke som samfunn akseptere det er greit, og det er noe vi nå adresserer. Det har ikke bare fylkeskommunen ansvaret for, sier han, og forteller de nå jobber med både NAV, kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre myndigheter som jobber med ungdom.
– Har fylkeskommunen og myndighetene vært for passive og gjort en for slett jobb når så mange står i utenforskap?
– Man kan lære av det man burde har gjort, men vi må se på hva vi kan vi gjøre fremover. Så må vi erkjenne at vi har så mange ungdommer som har falt ut. Det er et resultat av at vi ikke har vært gode nok, rett og slett. Men så tror jeg ikke det bærer oss noe fram å skylde på noen, sier Solberg.
[ Kan vi bli syke av uroen i verden? Nja, mener Peder Kjøs ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
