Nyheter

Mental Helse: - Et steg i riktig retning, men fortsatt er etterslepet stort

Rundt 900 millioner kroner skal fordeles til flere tiltak for å hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning, og for å styrke tilbudet til psykisk helse.

– Dette er et godt steg i riktig retning, men det er fortsatt mye å ta tak i, sier nestleder i Mental Helse, Haakon Steen etter at regjeringen la frem statsbudsjettet for 2023 torsdag formiddag.

– I innspillet dere sendte til regjeringen spurte dere om nesten 2,3 milliarder kroner, men fikk 960 millioner kroner, det er jo et stort gap?

– Det er det jo. Utfordringene har dessverre økt spesielt etter pandemien, lærerstreiken og i tillegg er det et stort etterslep fra før av, forklarer han.

En av de største utfordringene, ifølge Mental Helse, er at det ikke finnes nok tilbud for barn og unge, og de som eksisterer legges ned. I tillegg mangler man fagfolk, og de som allerede jobber i feltet er utslitt og slutter.

De siste årene har vist en nedgang i antallet kommuner med psykologkompetanse, selv om behovet i befolkningen har økt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utviklingen går feil vei.

Samtidig etableres stadig flere helprivate psykologtjenester som dekker opp for manglene tilbud i det offentlige, skriver Norsk Psykologforening i en pressemelding.

– Barn- og ungdomspsykiatrien er overbelastet og flere unge utvikler spiseforstyrrelser og selvskading. Mange står i fare for å få varige konsekvenser av sen eller mangelfull behandling og etterslepet er stort. Nivået på psykisk helsevern er nå kritisk, ifølge Steen.

Han forteller at en stor økonomisk kostnad for samfunnet er psykiske helseutfordringer, og dette er ikke minst svært belastende for de som ikke får den hjelpen de trenger. Psykiske helseplager kan redusere livslengden med 10–20 år, ifølge WHO.

– Denne regjeringen har jo også valgt å ta bort fritt behandlingsvalg, det er jo greit, men jeg lurer på hvor de har tenkt at de som trenger hjelp skal gå, når systemet allerede er overbelastet, spør han.

Ønsker å gi tilbud til alle

Mental Helse ønsket seg 200 millioner for å blant annet for å rulle ut «Rask psykisk helsehjelp» til alle landets kommuner. Dette er et korttids- og gratis behandlingstilbud i kommunen for personer over 16 år med mild til moderat angst, depresjon, begynnende rusproblemer og søvnvansker.

Tilbudet har vist resultater og melder om at 6 av 10 blir friske etter behandling, noe som avlaster andre kommunale- og spesialisthelsetjenester. Men bare et fåtall kommuner har innført dette tilbudet. Det ble i statsbudsjettet 2022 bevilget 14,1 mill.

En annet viktig problemstilling Steen mener man bør ta tak i er at på 20 år har over 3000 døgnplasser forsvunnet, uten at tilsvarende oppjustering har blitt gjort i polikliniske enheter i kommunene.

– På 10 år har antall liggedøgn blitt redusert fra 27 døgn til 18, noe psykiaterne selv mener er for lite til å kunne utrede og behandle pasientene. Dette fører til at pasientene kommer tilbake, sier han og legger til:

– Ventetiden i spesialisthelsetjenesten er også økende. I Helse sør-øst, hvor majoriteten av befolkningen bor, er ventetiden hos mange avtalespesialister over ett år.

Håkon Kongsrud Skard er 
president i Norsk Psykolog Forening

– Må likestille psykisk og fysisk helse

Mental Helse får støtte fra Norsk Psykologforening, som mener at statsbudsjettet gir riktige signaler om å satse på barn og unges psykiske helse, men tiltakene monner ikke.

Fortsatt er ikke psykisk og fysisk helse likestilt i statsbudsjettet, kommunene mangler ordninger som spesifikt sikrer nødvendig psykisk helsehjelp og psykologkompetanse i hele landet, og det er fremdeles uklart hvordan sykehusene skal prioritere oppgavene de har fått på feltet, mener foreningen.

– Dette budsjettet viser gode ambisjoner fra regjeringen, men vi trenger langt kraftigere grep for å sikre den norske befolkningen tilstrekkelige psykiske helsetjenester, sier president i Norsk Psykologforening, Håkon Kongsrud Skard.

Regjeringen vil bruke 300 millioner kroner ekstra på tiltak innenfor rus og psykisk helse. 150 millioner går til lavterskeltilbud i kommunene, og 150 millioner er øremerket døgnbehandling i psykisk helsevern på sykehusene. Dette er riktig og etterlengtet mener Skard.

– Det er bra at helseminister Kjerkhol og regjeringen satser på døgnbehandling til psykisk syke på sykehusene og øker tilbudet for barn og unge i skolehelsetjenesten, men i sum svarer ikke dette til ambisjonene om å «rette opp uverdige forhold innen psykisk helse» i Hurdalsplattform, sier Skard.

– Det haster med grep for å hindre at befolkningens rett til nødvendig helsehjelp blir avhengig av lommebok og bosted. Det betyr at politikerne må gjøre kommunene i stand til å rekruttere og beholde psykologer. For å få til det trengs statlig medfinansiering, mener han.

Regjeringen har varslet at de vil styrke arbeidet med psykisk helse over hele landet, og legge fram en opptrappingsplan neste år.

– Dette budsjettet øker forventningene til at opptrappingsplanen på psykisk helse kommer med nok penger og konkrete tiltak til å gi den psykiske folkehelsen et løft. Den gammeldagse og uakseptable forskjellsbehandlingen mellom fysiske og psykiske helseproblemer i Norge, burde vært en saga blott. Det er på tide at vi får en norsk helsetjeneste som likestiller psykisk og fysisk helse, sier Skard til slutt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen