Terje Ek Bjørgvik jobber til daglig som lastebilsjåfør, og vekten har ligget stabilt på 93 - 95 kilo. Sånn var det fram til i fjor sommer. Da begynte han brått å gå opp i vekt, uten at det - etter hans mening - kan ha sammenheng med livsstilsendringer.
– Nei, tvert i mot har jeg vært i mye større fysisk aktivitet enn vanlig, for her har vi tatt over et dødsbo som var fullt møblert. Vi har sjauet fra morgen til kveld, med rydding, vasking, bæring og renovering. Og vi har fått en stor hage nå, så det har blitt mye hagearbeid, og jeg driver et eget firma på siden, så jeg jobber der i helgene i tillegg, forteller han.
Derfor har han vanskelig for å tro at et lavere aktivitetsnivå er årsaken til vektoppgangen.
– Nå står nåla på 113 kilo. Jeg synes det er mye, og er redd for å gå enda mer opp hvis jeg tar dose tre. Det er ikke bra for helsa å veie såpass mye heller.
Tidligere har flere personer som har fått vaksinen, rapportert om kroppslige endringer, som forstyrrelser i menstruasjonssyklus og større bryster. Så langt har ikke slike kroppslige endringer, som kroppsvekt, vært studert i forbindelse med koronavaksinen, men en stor FHI-kartlegging har vist at noen flere kvinner enn normalt kan ha opplevd menstruasjonsendringer etter å ha tatt vaksinen.
Knut Tomas Dalen ved Universitetet i Oslo forklarer at det er en grunn til at det ikke er forsket på.
[ Debatt: Er det vaksinekrig? Jeg vet nå bedre enn å spørre på Facebook-grupper ]
Derfor blir vi tyngre
Dalen har doktorgrad i molekylær ernæring, og er ansatt som førsteamanuensis ved avdeling for ernæringsvitenskap. Hans forskningsfokus er å forstå prosesser som styrer lagring av fett i kroppens celler. Når det kommer til vektoppgang, er det to hovedfaktorer som spiller inn, mener han.
– Enkelt sagt er disse faktorene energiinntak og energiforbruk. Hvis disse ikke er i balanse, endres kroppsvekten. Egentlig er det et under at det går så bra som det gjør, med all den overfloden vi har av mat i den vestlige verden, sier Dalen.
Hvis du overspiser tre gram fett om dagen, som tilsvarer én teskje, så koster det ikke kroppen noe særlig energi lagre dette fettet. Hvis du gjør det hver dag i ett år, blir du én kilo tyngre det året. Etter ti 10 år, er det 10 kilo.
— Knut Thomas Dalen, ernæringsforsker
Han ønsker ikke å kommentere Ek Bjørgvik sitt tilfelle spesielt, men kommenterer på generell basis at hvis det er slik at en person har vært mer aktiv enn normalt, så kan kroppens muskelvolum ha gått opp mens fettmassen er redusert.
– Man kan endre vekt på grunn av endret kroppssammensetning. Fettvev veier omkring 70 prosent i forhold til muskelmasse. Å bytte ut fettvev med muskelmasse på grunn av økt fysisk aktivitet kan derfor øke kroppsvekten. En vektoppgang uten at man må bytte ut garderoben eller justere til et nytt hull i beltet, kan tyde på endret kroppssammensetning.
Han legger til at hos enkelte kan økt aktivitet påvirke energiinntaket. Han har et forståelig eksempel på hvor lett det kan være å gå opp i vekt, dersom man ikke får økt muskelmasse.
– Hvis du overspiser tre gram fett om dagen, som tilsvarer én teskje, så koster det ikke kroppen noe særlig energi lagre dette fettet. Hvis du gjør det hver dag i ett år, blir du én kilo tyngre det året. Etter ti 10 år, er det 10 kilo, sier Dalen.
[ Rapporter om senskader i hjerne og luftveier hos koronasmittede ]
Det spiller ingen rolle om de ekstra kaloriene du spiser er fett eller karbohydrat, for kroppen er uansett rigget for å omgjøre ekstra energi til fett som skal lagres.
– Tenk igjennom hvor mye den teskjeen er per dag, det er ikke mye, sier Dalen.
– Om du legger denne teskjeen ved siden av all den andre maten du spiser i løpet av en dag, vil du innse at denne ene teskjeen utgjør nesten ingenting av det totale matinntaket ditt.
Dalen mener det er makeløst hvor bra kroppen tross alt klarer å balansere energiinntaket, gitt vår overflod av energirike matvarer.
– Samtidig er det klart at dette svikter litt hver eneste dag i den norske befolkning – som i gjennomsnitt blir tyngre for hvert år, ung som voksen. Et viktig spørsmål å få svar på er hva som kan få deg til å spise litt mer energi per dag enn det kroppen din forbruker? Forskere har lenge lett etter gode svar på dette, og trolig er det mange faktorer som spiller inn, men koronavaksinen er nok ikke en av disse, sier han.
– Har det vært forsket på en sammenheng mellom vaksinen og for eksempel stoffskifte eller hormoner?
– Jeg kjenner ikke til om dette har vært studert for Covid eller andre vaksiner. Det å gjøre slike studier ville være veldig krevende, da det er så mange andre strukturelle forandringer som skjer parallelt i forbindelse med koronapandemien. Nedstengningen av samfunnet har påtvunget endringer av mange levevaner for de fleste av oss, og vi vet at noen av disse, slik som endring i fysisk aktivitet, påvirker stoffskifte og hormoner. Fra et biologisk ståsted ville det ikke være hensiktsmessig om kroppen vår fikk hormonelle endringer som fører til overvekt når immunapparatet blir aktivert. Dersom det var slik at du ble stimulert til vektoppgang hver gang immunsystemet i kroppen din ble aktivert, ville du gå opp i vekt etter hvert sykeleie – for eksempel etter en uke med influensa. Vi vet at det ikke er slik. Mange opplever nok å gå ned i vekt mens de ligger i senga, men vekten vil som regel gå tilbake til hva den var etter at en friskner til.
Rådene for vekt og ernæring, er de samme som alltid, mener professoren.
– Følg de nasjonale kostrådene og beveg deg flere ganger i uken. Mange opplever nok vektoppgang nå under koronapandemien fordi mye av det normale livet som fører til bevegelse, er vekk. Det er enkle ting som å gå ut og møte kompiser, gå til t-banen eller butikken eller ha tilgang til treningssenter. Noen trøstespiser kanskje litt når de sitter isolert store deler av dagen.
[ Utvidet massetesting ved barne- og ungdomsskoler i Fredrikstad ]
Forsker: Ingen sammenheng
Heller ikke vaksineforsker Gunnveig Grødeland tror at vaksinen kan være årsaken til en eventuell vektoppgang hos befolkningen.
– Jeg har ikke tidligere hørt om noen som mener at vaksiner kan gi vektoppgang, og er nok tvilende til en slik sammenheng. Jeg blir veldig forundret dersom det ikke er andre årsaker som kan forklare det, sier hun.
– Hva er bakgrunnen til det?
– Vi har brukt vaksiner i veldig mange år, og det er ikke rapportert vektøkning i den forbindelse.
– Betyr det at det ikke kan skje?
– Alle vaksiner er forskjellige, men de har visse fellestrekk. Jeg tenker at en vektoppgang nå er relativt naturlig, og nå snakker jeg ikke om deres eller hans situasjon spesielt, men mange av oss har sterkt redusert tiden vi er i bevegelse. Bare om det er til og fra jobb, eller andre vanlige gjøremål. Det er ganske store adferdsendringer som kommer i kjølvannet av tiltak under pandemien og som spiller inn i energiregnskapet. Jeg kan ta meg som eksempel, som også har gått opp litt, men jeg regner med en bidragene faktor er at jeg kjører bil til jobb i stedet for å ta bussen. Det innebærer mindre bevegelse, og det kan være nok. Det er ikke mange bivirkninger som er såpass lette å avfeie.
– Hva om man opplever vektoppgang selv om man er mer aktiv?
– Jeg kan ikke kommentere det spesifikke tilfellet, men i det store og det hele har nok de fleste som opplever vektoppgang fått små endringer i livsstilen sin som man kanskje ikke tenker over.
Det er ganske store adferdsendringer som kommer i kjølvannet av tiltak under pandemien og som spiller inn i energiregnskapet.
— Gunnveig Grødeland, vaksineforsker
– Mange bekker små gjør en stor å?
– Nettopp. Det kan være noe så lite som at du blir hjemme og spiser en sjokolade i sofaen i stedet for å bevege deg ut på byen for å gjøre det samme. Hvis man tror vektøkningen er på grunn av vaksinen, tenker jeg det trengs en grundigere undersøkelse, og det må innebære en studie av flere individer. Når man vurderer om en mulig bivirkning har sammenheng med vaksine kan man enten se på forekomst av den aktuelle bivirkningen i en større gruppe (og utelukke andre forklaringer), eller man kan undersøke biologiske mekanismer som forklarer hvorfor det skjer. Aller helst begge deler. En vaksine lager typisk en mild infeksjon på stedet der du vaksinerer deg. Typiske bivirkninger vi ser, er feber hvis infeksjonen blir systemisk, og smerter på stikkstedet, relatert til den etterligningen vaksinen gjør av viruset, forklarer Grødeland.
– Vi har som sagt vaksinert mange mennesker, og jeg har ikke sett rapportert noen sammenheng med vektoppgang.
– Er det gjort vaksineforsøk på mus i den forbindelse?
– Det er gjort mange vaksineforsøk på mus der man har sett på vekt i forbindelse med vaksinering, men ingen forsøk jeg kjenner til har vist vektoppgang knyttet til vaksinen. Men at pandemitiltakene og adferdsendringer kan gi vektoppgang for mange nå under pandemien, er jeg derimot overbevist om.
[ Omtales som en epidemi: Derfor låser unge seg inne på rommet ]
Har rapportert inn vektoppgangen
Terje Ek Bjørgvik er på sin side sikker på at det må være en sammenheng mellom sin egen vektoppgang og koronavaksinen. Han har tidligere ikke vært skeptisk til vaksinen, og har tatt begge dosene som anbefalt av helsemyndighetene.
– Men nå har jeg snakket med flere etterpå, som har opplevd det samme. Etter den første dosen merket jeg ikke noe, og tenkte jeg like gjerne kunne ta dose nummer to. Men da gikk det ikke lang tid før jeg merket at MC-klærne var litt trange, og neste gang var de enda trangere. Så jeg gikk på vekta, for det var noe som ikke stemte. Jeg har pleid å veie mellom 95 og 98 kilo, og nå viste den 108! Jeg har ikke endret spisevaner, og ikke beveger jeg meg mindre enn det jeg har gjort før, så jeg tenkte «hva kan det være». Jeg er ganske sikker på at det er vaksinen, sier han.
Han forklarer at det siste året har vært krevende med overtakelsen av dødsboet, som de har jobbet hardt for å få i stand. En stor hage fulgte med, som også krevde stell. I tillegg har han hatt økt aktivitetsnivå i jobben sin, der han blant annet leverer mat for en stor matkassetjeneste som har hatt økning i oppdrag under pandemien.
– Jeg er redd for at det blir enda verre når jeg tar dose tre. Vekta står på 113 kilo nå, og det er jo ikke bra å bli for stor heller, sier han.
På grunn av bekymringene kontaktet han fastlegen sin, som sendte han på stresstest og til EKG-undersøkelse.
– Begge deler var helt fint, det var ikke noe galt. Så hva det skal være som gjør at jeg opplever så rask vektoppgang, forstår jeg ikke, sier han.
– Hvis alle som har gått opp, tror at det kun er fordi de er mindre aktive, og det egentlig har noe med vaksinen å gjøre, kan det være store mørketall der ute, sier Ek Bjørgvik, som nå har rapportert inn vektoppgangen som bivirkning til Folkehelseinstituttet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Fakta om kjente bivirkninger av vaksine mot Covid 19:
- Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos unge og unge voksne. Det ser også ut til å forekomme noe oftere ved bruk av Spikevax (Moderna) enn ved Comirnaty (BioNTech/Pfizer). Derfor tilbys bare Comirnaty til de under 18 år og menn i alderen 18-29 år anbefales å vurdere å velge Comirnaty.
- Hos de som får disse sjeldne bivirkningene så kommer symptomene vanligvis innen en uke etter andre dose, og er forbigående slik at de fleste blir friske innen én måned. Tilstanden gir brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Ved slike symptomer må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at covid-19 sykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre ungdom i å få tilbud om vaksine.
- Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no.
Kilde: FHI
---
