Arbeidene ved Kransen påbegynt igjen: – Vi er redde

Flere av beboerne i sameiene i Høienhaldgata, ved Kransen, mener de har opplevd helseplager som følge av byggearbeidene. I tillegg uttrykker flere angst etter at en rapport – som kom i kjølvannet av skredet på Gjerdrum – i februar oppjusterte risikoklassen i området fra fire til fem. Nå føler beboerne at de ikke blir hørt av kommunen eller Bane NOR.

[ Har oppdaget nytt kvikkleireområde i Moss ]

Pennefeide

Den planlagte 400 meter lange, 40 meter dype og 30 meter brede kulverten ved Kransen, er en del av utviklingen av nye Moss stasjon. Men i februar måtte Bane NOR, som de siste årene har revet ned i overkant av 100 hus i den tidligere Nyquistbyen, stoppe alle arbeidende for å undersøke grunnforholdene nøyere.

Teknisk Ukeblad skrev i juli om situasjonen i Moss. Der uttalte flere naboer at de er redde for at gjenopptakingen av arbeidet kan fremkalle en kvikkleiretsunami.

Attpåtil ble det hevdet at Moss kommune bedriver eiendomsspekulasjon.

Dette ble avvist på det sterkeste av Bane NOR i et motsvar, som kalte det en konspirasjonsteori, og nevnte at den kritiserte ROS-analysen fra 2016 skal revideres.

Dette har selvsagt underbygd frykten vi alle nå sitter med.

—  Anne Mari Romuld Hansen, styreleder i sameiet Høienhald Terrasse 3

Naboer er redde

I et møte med Moss Dagblad forteller beboere i sameiene i Høienhaldgata – som understreker at dette utelukkende omhandler deres sikkerhet, ikke byplanlegging – om redsel knyttet til de senere risikovurderinger av grunnforholdene.

Beboerne nevner at de har påpekt overfor Bane NOR at det bør gjennomføres fysiske undersøkelser av grunnforhold og fundamentering av terrasseblokkene for å kunne dokumentere hva slags grunnforhold byggene står på. Men svarene har vært langt fra beroligende:

– Vi har fått oversendt 86 sider med gamle dokumenter fra 1980- og 1990-tallet, hvorav sju sider var relevante for grunnforholdene. Dessverre kommer det fram fra åtte grunnboringer i området, der byggene er reist, at byggene tilsynelatende ikke ligger på fjell – men ligger på løsmasser, definert som morene. Om morenen består av kvikkleire, er ikke sikkert, forteller Terje Næss, styreleder i sameiet Høienhald Terrasse 2.

– Dette har selvsagt underbygd frykten vi alle nå sitter med, særlig i lys av skredet på Gjerdrum og at arbeidene er gjenopptatt. Vi er redde, utdyper Anne Mari Romuld Hansen, styreleder i sameiet Høienhald Terrasse 3.

Moss Dagblad har fremlagt disse kommentarene kommunen, som sa de ikke hadde tid til å svare innen publiseringstidspunktet vårt.

[ Pål (49) er nabo til jernbaneutbyggingen i Moss: – Bekymret for ras ]

Helseplager

En annen beboer, Brydar Fjeld, mener han har fått helseskader av støvet som siger opp fra sementblanderen:

– 20. april i fjor jobbet jeg i hagen min, som ligger ved siden av anleggsfeltet. Jeg ble tørst og tørr i halsen, og synet ble redusert. Jeg fikk sår hals, og stemmen ble sterkt svekket. Sementstøvet fra sementblanderen var tjukk som røyk.

– Jeg kontaktet først kommunens helse- og miljøavdeling, som ikke kunne sette meg over til kommunelegen, siden det var mye press grunnet korona. Jeg oppsøkte da fastlegen min, som henviste meg til Moss Øyelegesenter og senere til hjerteavdelingen på Moss sykehus på grunn av pusteproblemer. Etter prøver der, ble jeg videresendt til Rikshospitalet for videre undersøkelse. Til slutt ble jeg henvist til Fredrikstad astma- og allergiklinikk for å konstatere at det ikke var astma. Der utdypet legen at plagene utvilsomt hadde med støvet å gjøre, legger Fjeld til.

Siden den gang har beboeren slitt med både søvnen, synet og stemmen, og har fått beskjed om at han må dryppe øynene med øyedråper fire ganger daglig resten av livet.

Skadet vegetasjon

Beboeren hevder også at støvet fra byggeplassen har ført til at blomstene og trærne i hagen hans har skiftet farge, og noen vekster har til og med dødd. Ifølge Fjeld, som konfronterte kommunen, svarte kommunen med at forurensingen kom fra ferjene.

I henhold til forurensningsloven, paragraf 11, skal det «etter søknad innvilges tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser så lenge han godtgjør at han er i stand til å overvåke og rapportere utslippene på en tilfredsstillende måte.»

Forurensningslovens formål er å verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning og avfall, og å fremme god avfallshåndtering. Attpåtil skal loven sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensning og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturen.

Flere henvendelser

I lys av helseplagene, gjorde beboerne en rekke henvendelser til kommunen for å iverksette tiltak for å skåne dem fra forurensingen. Da beboerne var i et møte med kommunen, ble det ikke registrert noen avvik hos kommunen.

– Vi føler at ingen tar oss på alvor. De instansene som er blitt valgt til å ivareta våre interesser, som lokalpolitikere, har lukket øynene. Kommunen svarte med at de hadde tillit til at Bane NOR ville ivareta vår sikkerhet. Men det er lovverket som skal ivareta våre interesser og vår sikkerhet, understreker Hansen.

Hansen hevder videre at da entreprenøren rev det tidligere høyhuset ved Kransen, ble dette gjort uten nødvendige støvreduserende tiltak:

– Høyhuset ble revet uten at det ble brukt vann. Derfor sto røykskyen opp og spredte seg til hele området. Eneste grunnen til at dette ble avdekket var at flere beboere hadde hjemmekontor, og det føyer seg inn i rekken av episoder hvor vi ikke blir tatt på alvor.

Vi føler at ingen tar oss på alvor.

—  Anne Mari Romuld Hansen, styreleder i sameiet Høienhald Terrasse 3

Etterlyser rømningsplan

Beboerne har ikke hørt noe om en rømningsplan fra kommunen eller Bane NOR.

– Med en risikovurdering som er såpass alvorlig, er det forkastelig at det ikke foreligger en rømningsplan. I slike terrasseblokker bor det flere eldre mennesker, og i dette sameiet bor det også en blind dame. Hvis det oppstår noe, har mange av oss ingen mulighet til å komme oss ut, nevner Hansen.

I tillegg legger beboeren til at det ikke er montert noen installasjoner for å bedre sikkerheten.

[ Flytting av Nyquistgården forsinket ]

Krever redegjørelse

Etter et møte med Bane NOR for et par år siden, ble sameiene lovet få tilsendt et referat. Etter å ha kommet med anmodninger om å få oversendt referatet i over 14 måneder, fikk imidlertid styret beskjed om at det ikke hadde blitt skrevet noe referat.

– Vi får ganske ofte varslinger fra Bane NOR om støyoverskridelse på kveldene, helt fram til klokken 22.00. Hvem er det som gang på gang gir dispensasjon til dette? Naboer skal i utgangspunktet få redegjørelse for hvorfor slike dispensasjoner blir godkjent. Vi krever svar på dette, legger Hansen til.

Jevnført i folkehelseloven er det opplysningsplikt for den aktøren som en ansvarlig for de overskridelser som kan ha innvirkning på helsen. Ellers er formålet med folkehelseloven å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Kaller inn til møte

Bane NOR skriver i en e-post til Moss Dagblad at de har forståelse for at det er mange utfordringer knyttet til det å være nabo til et slikt byggeprosjekt:

– Bane NOR har full forståelse for engstelsen i forhold til grunnforholdene i dette området, og spørsmål rundt prosjektets planlagte arbeider i nærheten til blokkene. Vi har derfor varslet styret om at vi vil kalle inn til et informasjonsmøte innen kort tid. Der vil vi gå gjennom planlagte løsninger og tiltak, sier Nina Kjønigsen, kommunikasjonsansvarlig for jernbaneprosjektet i Moss.

Hun legger til at byggene ble oppført før byggearbeidene begynte:

– De tre blokkene i Høienhaldgata ble oppført lenge før Bane NOR startet opp sine arbeider. Dokumentasjon om byggene finnes hos kommunen. Bane NOR har delt og oversendt de dokumentene som vi har fått tilgang til, og som inngår i arbeidsunderlaget for vårt jernbaneprosjekt. I tillegg til disse dokumentene har prosjektet utført omfattende grunnundersøkelser og vurderinger av grunnforholdene i området, som en del av planleggingen av arbeidene.

Skal undersøke støv

Kjønigsen tilføyer at det måles nedfallsstøv mellom blokkene og anleggsplassen av Sintef Norlab. Så langt i 2021 har resultatene ligget under den veiledende grenseverdien som er satt av Miljødirektoratet.

– Det er også relevant å nevne at anlegget har stått stille mellom februar og juli, og derfor ikke kunnet generere støv. Entreprenør har gjort flere tiltak for å hindre støv til naboer, blant annet ved å bygge inn maskiner i store telt, sørge for sementfylling under vann, vasking av veier, og bruk av støvbindemiddel ved vanning av anleggsområder. Bane NOR og entreprenøren MossIA har hele tiden hatt som mål å følge opp naboene fortløpende og være løsningsorienterte i forhold til eventuelle problemer som kommer fra anlegget vårt.

Følgelig skriver Bane NOR at de skal undersøke eventuelle skader på vegetasjon:

– Vi har kun mottatt én konkret henvendelse vedrørende helseplager fra disse tre blokkene, og fulgte denne opp. Bane NOR har ikke tidligere fått informasjon om at vegetasjon skal være skadet av støv fra anlegget, så dette må vi undersøke nærmere, forteller Kjønigsen.

Delt ansvar

På spørsmål vedrørende manglende rømningsplan, påpeker Bane NOR med at dette ansvaret hviler på sameiet:

– Det enkelte boligsameie er ansvarlig for å ivareta sikkerhet med tanke på rømning av bygget i forbindelse med ulykke, brann og lignende. Eventuelle beredskapsplaner eller evakueringsplaner som følge av skredhendelse, håndteres av beredskapsetater og Moss kommune. Bane NOR bidrar i dette arbeidet med disse planene, sier Kjønigsen.

Bane NORs prosjekt i Moss følger nøye med på både støv og støy.

—  Nina Kjønigsen, kommunikasjonsansvarlig Sandbukta-Moss-Såstad

Dispensasjon gis fra instanser

På spørsmål om hvem som gir dispensasjoner til støyoverskridelse på kveldene, svarer Bane NOR at dette er i samarbeid med flere instanser.

– Bane NORs prosjekt i Moss følger nøye med på både støv og støy. Vi har faste møter med kommune ved Miljørettet helsevern og kommuneoverlege, og disse blir varslet i forkant av alle arbeider der vi ser at vi vil overskride kravene i støyforskriften. Før alle disse arbeidene, blir det alltid utarbeidet en støyutredning med støysonekart. Basert på dette lager Bane NOR melding om støyende arbeider som blir sendt til Miljørettet helsevern, kommuneoverlegen, politiet og Statsforvalteren. Disse gir eventuelt innspill eller krever tiltak, som tas videre i planlegging av arbeidet og inkluderes i varsel om støyende arbeider til naboer. Nabovarselet inneholder kontaktinformasjon til prosjektet, som naboene kan benytte.

– Styret hevder at de hadde blitt lovet å få sendt over et referat fra et møte for halvannet år siden. Men etter 14 måneder med purring, fikk imidlertid styret beskjed fra Bane NOR om at det ikke hadde blitt skrevet noe referat. Stemmer det?

– Når det gjelder etterlysing av referat, så har styret fått beskjed om at det ikke ble skrevet referat fra dette møtet.