Nyheter

Foreldrenes inntekt og utdanning avgjør barnas deltakelse i aktiviteter

Barns deltakelse i idrett og frivillige aktiviteter avgjøres av foreldrenes inntekt og utdanning. Nesten dobbelt så mange ressurssterke deltar, viser studie.

Av Jan-Morten Bjørnbakk

Ni av ti norske barn er med i en frivillig aktivitet i oppveksten. Når barna har kommet til andre klasse på videregående er det bare seks av ti som deltar i aktiviteter.

– De aller fleste er innom frivilligheten i løpet av oppveksten. Men de faller fra i løpet av tenårene. Det er i tenårene man finner seg andre typer interesser. Men vi vet ikke så mye om hva de gjør, sier forsker Daniel Arnesen ved Institutt for samfunnsforskning til NTB.

Han er medforfatter til studien «Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter», som ble presentert onsdag. Forskerne har hatt tilgang til ungdata-materialet som er den mest omfattende undersøkelsen der barn og ungdom oppgir hva de gjør på fritiden.

– Mens vi på den ene siden ser at det er mange som er med i oppveksten, så ser vi at økonomi og utdanning blir avgjørende, og at det er et stykke igjen til målsettingen om at alle som vil delta på frivillige aktiviteter skal ha muligheten til å gjøre det, sier Arnesen.

Les også: I denne delen av Oslo er barna mest aktive

Økonomi avgjør

Denne målsettingen har regjeringen sluttet opp om. Rapporten forteller at det er langt igjen til at alle som vil kan delta i organiserte frivillige aktiviteter.

– Det er innen idretten at den økonomiske bakgrunnen betyr mest. Innenfor kulturelle aktiviteter er det den kulturelle kapitalen som er avgjørende, sier forskeren.

Undersøkelsen ser ut til å bekrefte tidligere studier som har pekt på foreldrenes bakgrunn, økonomi og utdanning som den viktigste faktoren i å forstå hvorfor barn og unge starter eller slutter med en organisert aktivitet.

– Sjansen for at ungdom deltar regelmessig, er nesten tre ganger så stor hvis familien har det høyeste ressursnivået sammenlignet med ungdom som har foreldre med den laveste sosioøkonomiske statusen, heter det i rapporten.

Les også: 2021-budsjettet: 120 millioner mer til fritidskort for barn

Mer kostbart

Rapporten viser til at den såkalte sosioøkonomiske bakgrunnen har større betydning enn om barna har innvandringsbakgrunn.

I videregående skole har ungdom med afrikansk bakgrunn høyere deltakelse i frivillige aktiviteter enn norsk ungdom. På den andre siden hadde ungdom med bakgrunn fra Asia og Sør-Amerika betydelig mindre deltakelse.

I rapporten trekkes det fram at Frivillighetsbarometeret i 2019 viste at hele 27 prosent av foreldre med ett eller to barn hadde takket nei til frivillige aktiviteter fordi de ikke hadde råd. Analysen viser at økonomi blir stadig viktigere for å kunne delta i idrett.

Les også: Oppdrag: Hjelpe barn inn i idretten

– Dersom denne trenden fortsetter, kan det på lengre sikt føre til at idrettsfeltet utvikler seg fra å være en viktig arena for inkludering av barn fra alle samfunnslag, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, til å bli et fritidsfelt som først og fremst aktiviserer ungdom fra midlere og høyere sosiale lag, heter det i rapporten.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Moss Dagblad og resten av Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.