Politimesteren som var Milorgmann

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Historiene til alle de tre motstandsheltene har noen felles krysningspunkter. Uranus-senderen var en slags fellesnevner. Dette var distriktets viktigste sender. Våren og sommeren 1944 ble det sendt meldinger om hvor mange tyskere som var stasjonert i ulike deler av Østfold fra uke til uke. Milorg hadde en pålitelig og god, tysk kontakt i Dienstelle Feltpost. I tillegg hadde de oversikt over tyske skip på vei inn og ut av Oslofjorden. Informasjoner fra radiostasjonen Uranus førte til at engelske fly greide å senke flere tyske skip. Kippenes Gård ble også et skjulested for flyktninger som var på vei til Sverige.

LES OGSÅ: Var med på livkidasjon ved Vansjø (DA+)

Uhyre farlig oppgave

Ivar Storm Salomonsen påtok seg en uhyre farlig oppgave da han var både en sentral politimann, samtidig som han var en av motstandsbevegelsens ledere. Vi kan ikke i 2019 oppheve oss til dommere over alt som skjedde da Norge ble okkupert av tyskerne. Hele politi- og lensmannsvesenet kom under sterkt press for å melde seg inn i Nasjonal Samling (NS), og etter krigen er det kommet fram at omkring to tredjedeler av embetsmennene og en tredjedel av tjenestemennene hadde vært medlemmer av NS under annen verdenskrig. Ved politikammeret i Moss meldte mer enn to tredjedeler av styrken seg inn i NS. For en som kom utenfra var det ikke enkelt å finne ut hvem som var reelle medlemmer av NS, og hvem som meldte seg inn fordi de ellers ville miste jobbene sine. Politiet var også underlagt streng disiplin, og tjenestemenn som ble tatt av tyskerne, kunne bli stilt for standrett, bli dømt og deretter skutt.

Eskorterte tyske soldater 9. april 1940

Ivar Storm Salomonsen kom til Moss i juni 1944. Det kommer jeg tilbake til. Men vi må først ta et lite tilbakeblikk. For allerede 9. april 1940, da Norge ble invadert, var Salomonsen en av politiets rytterne som eskorterte tyske soldater som marsjerte fra Fornebu og inn til Oslo sentrum. Han var født i Oslo i 1913, og vokste opp på Ekeberg. Han ble ansatt ved Oslo politikammer i 1935, og tok juridisk embetseksamen våren 1942.

Gikk i "riktig uniform"

Som respektert politimann utførte Salomonsen flere handlinger for å beskytte grupper av motstandsfolk. På vårparten 1943 ble han beordret til Drammen politikammer, og registrert som politiets kontakt med Milorg-sjefen i Buskerud og Oppland. Hovedoppgaven var å gi trygghet og sikkerhet til toppledelsen av Milorg, varsle om farer og holde rede på hva Gestapo og deres lakeier ved politikammeret til enhver tid holdt på med. En av Salomonsens viktigste oppgaver var å ta seg av motstandsfolk som kom over fra England, bringe dem trygt fra sted til sted med politiets biler, og opprettholde kontakten med dem. Salomonsen snakket flytende tysk, og siden han også gikk i «riktig uniform», hadde han ingen problemer med å ta seg fram over alt i distriktet. Han var involvert i mange dramatiske hendelser i Drammensregionen, og i 1944 ble hans kontakt med Milorg brutt. Ivar Storm Salomonsen var da innstilt på å komme seg ut av Norge. Først til Sverige og deretter til England. Da ble han beordret til Moss.

"Det var altså D-dag"

I boka «Fortellinger om motstand», som er redigert av historiker Kjetil Henriksen, forteller Salomonsen selv om sin situasjon: «Jeg ønsket selvfølgelig ikke å imøtekomme beordringen. Det hadde vært ubehagelig nok å gå rundt i grønn nazipolitiuniform, og jeg øynet nå muligheten av å komme meg over til Sverige og videre til England. Men Hjemmefrontens sentralledelse ba meg innstendig om ikke å reise, men følge opp beordringen. jeg var heller uglad da jeg satt på toget til Moss. Jeg var i vanlig grønn uniform, og reiste i en førsteklasses kupé. Det var ingen skikkelige mennesker som forsøkte å komme inn i min kupé. Jeg monterte et øyeblikk min lommeradio, som var laget som en fyrstikkeske. Nittedal tennstikker sto det utenpå. Så kom jeg midt inn i BBCs rapporter om invasjonen i Normandie. Det var altså D-dag, og de allierte hadde for lengst fått fast fot på det europeiske kontinent. Humøret steg betraktelig.»
I Moss ble Salomonsen innlosjert hos konsul Peterson på Cellulosefabrikken i byen. Men det ble også etablert en dekningshybel i meierigården i Moss sentrum. Her var det både telefon og et stort radioapparat.

Etterforsket likvidasjon i Vansjø

Ivar Storm Salomonsens første oppgave ble å etterforske en likvidasjon av en kommuneansatt mann i Moss. Mannen ble funnet i Vansjø. Skutt og senket i vannet, med store steiner som ballast. Denne likvidasjonen er nærmere omtalt i forrige ukes byhistoriske artikkel om motstandsmannen Tor Arnt-Jensen. Dette ble den første gangen virksomheten til Arnt-Jensen og Salomonsen krysset hverandre. I november 1944 var Salomonsen, Hjørdis Edvardsen og Tor Arnt-Jensen involvert da tyskerne fant fram til radiosenderen Uranus, der fru Edvardsen ble skutt, og radiooperatøren Erik Bern ble drept. Ivar Storm Salomonsen var blant dem som fikk brakt Hjørdis til Moss sykehus. Hun overlevde.

Flyktninger til Sverige

Politimester Salomonsen ble også sentral i arbeidet med transport av flyktninger til Sverige. Der også Tor Arnt-Jensen og Hjørdis Edvardsen spilte sentrale roller. I sine betraktninger fra 1985, fremhever Salomonsen mange fra Mosseregionen som gjorde heltemodig innsats i motstandskampen. Blant annet Moss Avis-journalist Arne Roer, som hadde dekknavnet «Anton».

I januar 1945 var politimesterens dobbeltspill i ferd med å sprekke, og han gikk i dekning på Bogen ved Mosseros i Våler, der Milorgs distriktsstab holdt til. Ved frigjøringen i mai 1945 ble Ivar Storm Salomonsen leder av Rikspolitiets avsnitt i Moss. Han døde i 1999, 86 år gammel.