Var med på likvidasjon ved Vansjø

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Det er i boka "Fortellinger om motstand" av historiker Kjetil Henriksen at Tor Arnt-Jensens egen historie er blitt publisert. Hans historie ble nedskrevet i 1993, fire år før han døde. Og det er Arnt-Jensen barnebarn, Hanne Westerveld Jensen, som har sørget for at de dramatiske hendelsene nå er blitt offentliggjort.

Felttoget i Gausdal

Tor Arnt-Jensen ble født i 1913, og vokste opp på Hamar. Da Tyskland inntok Norge 9. april 1940, gikk han og en kamerat til fots over Mjøs-isen til Gjøvik, og dro derfra til Hvalsmoen ved Hønefoss for å komme fram til sin mobiliseringsavdeling. De deltok i felttoget ved Gausdal og trefningene ved Segalstad bru i Vestre Gausdal i aprildagene 1940. Tor Arnt-Jensen møtte soldaten Anders Undseth Svarstad da de norske troppene var på vei til Segalstad bru. Anders var sønn av forfatter Sigrid Undseth. Han ble skutt av tyske soldater, og døde dagen etter møtet med Tor Arnt-Jensen.

Kom til Carlberg i Rygge

Mange nordmenn ble internert av tyskerne på Langseth ved Lillehammer etter felttoget, men de ble satt fri ved pinsetider i 1940. Tor Arnt-Jensen reiste etter hvert til Oslo, hvor han engasjerte seg i motstandsarbeid. Blant annet med distribusjon av illegale aviser. Etter flere dramatiske hendelser kom han til Carlberg Gård i Rygge. Her var Fredrik H. Johansen leder for Jeløygruppen. Karl Steinum, med dekknavnet "Axel", var distriktssjef i Milorg. Tor Arnt-Jensen kom direkte under hans kommando. Av sikkerhetsmessige grunner ble han ikke innrullert i det vanlige Milorg-apparatet.

LES OGSÅ: Ble møtt av trampeklapp da han snakket om rasehygiene i Moss (DA+)

Regjeringen godkjente likvidasjoner

Under den tyske okkupasjonen av Norge tok Hjemmefronten livet av personer som arbeidet for den tyske okkupasjonsmakten. Dette skjedde etter ordre fra, eller med godkjenning fra, den norske regjering.
Forskningsarbeid som ble gjort på 1990-tallet har kommet fram til at det ble foretatt 82 likvidasjoner av angivere i Norge under den annen verdenskrig. Beslutningen om å ta i bruk likvidasjon som virkemiddel i kampen mot den tyske okkupasjonen og okkupantens norske medhjelpere, lå på det politiske og militære toppnivå, nemlig hos den norske regjering og forsvarsledelsen i London. Ansvarlig leder for Milorg/Hjemmestyrkene var Jens Chr. Hauge. Forsvarsminister Oscar Torp hadde det politiske ansvaret. Forsvarssjef general Wilhelm Hansteen hadde det militære ansvaret, og fra 30. juni 1944, var det daværende kronprins Olav som var ansvarlig.

Henrettelse ved Rødsbrua

Årsaken til at jeg trekker fram ansvarsforholdene for likvidasjoner, er at Tor Arnt-Jensen forteller om en likvidasjon som ble utført i nærheten av Rødsbrua ved Vansjø. Dette var 5. juni 1944, dagen før D-dagen, da de allierte styrkene gikk i land på Normandiekysten i Frankrike. Oppdraget var å likvidere en kommunalt ansatt mann, som ble ansett som "meget farlig", da han var en viktig kilde for tyskernes opprulling av motstandsarbeidet i Mosseregionen. Den kommuneansatte trodde han skulle sendes over til Sverige, da Thor Arnt-Jensen hentet ham i en lastebil. Siden Arnt-Jensen var relativt ny distriktet, var han ikke et kjent ansikt for angiveren. Det krydde av tyskere i området fra Moss og ut mot Våler, men bilen passerte vaktpostene. Tor Arnt-Jensen forteller siste del av historien slik:

"Avtalen var at jeg skulle prate med ham om dagligdagse ting. Vi kjørte ut av Moss, langs Vålerveien og over Rødsbrua. Så tok vi av langs en skogsvei. Vi parkerte bilen, og gikk langs en vei ned mot Vansjø. Der lå det en båt som vi skulle overta. Jeg "overleverte" offeret til to andre motstandsfolk, som hadde sittet på lasteplanet. Jeg gikk så opp til bilen. Da jeg kom dit bilen sto, hørte jeg skuddene og forsto at oppdraget var fullført".

Dramatikk i Såner

I byhistorie-artikkelen, som ble publisert 25. mai, beskrives historien om Hjørdis Edvardsen fra Jeløy, som var aktiv motstandskvinne. Hun ble skutt i ryggen av tyske soldater da hun forsøkte å flykte sammen med Erik Bern. Han ledet den viktige radiostasjonen "Uranus", som ga de allierte viktig informasjon om tyskernes troppestyrker og tyske skip som seilte gjennom Oslofjorden. Fortellingene til Tor Arnt-Jensen og Hjørdis Edvardsen krysset hverandre i 1944. Arnt-Jensen ble Erik Berns assistent ved radiostasjonen. Både Hjørdis og Tor formidlet nyheter og meldinger til de allierte styrkene. Sent på vinteren i 1944 rodde Hjørdis Edvardsen radiosenderen fra Kippenes på Jeløy til Kambo. Tor Arnt-Jensen hadde kjørt melk til Moss meieri, og på planet hadde han flere melkespann og en kasse som var beregnet til transport av kalv. Radiosenderen ble lempet i kalvekassa, og kjørt til Såner. Tyskerne hadde nå begynt å peile seg inn mot senderen, og det ble diskutert om at det var forsvarlig å fortsette med sendinger. Erik Bern ville ikke gi opp, men det ble likevel etter hvert sendt en melding til London om at dette ville bli " ... siste sending fra Uranus". Men det viste seg at tyskerne nå hadde funnet senderen. Både Erik Bern og Hjørdis Edvardsen ble skutt. Tor Arnt-Jensen hadde vært på Hamar-besøk, og var på vei til Moss igjen da tyskerne fant senderen.

LES OGSÅ: Motstandskvinnen fra Moss som ble skutt i ryggen (DA+)

Fra dødsdom til Grini

Men han forsto at timeglasset nå hadde rent ut. Tyske soldater kom på besøk midt på natta, og Tor Arnt-Jensen ble arrestert. Han havnet først i Fredrikstad; deretter på det beryktede Gestapohovedkvarteret Victoria terrasse i Oslo, og videre til Møllergata 19. Her ble han utsatt for harde forhør. Han ble dødsdømt, men unnslapp likevel henrettelse med et nødskrik. Siste stopp fram mot freden 8. mai 1945, var på Grini fangeleir. Her ble Tor Arnt-Jensen fange nummer 13871.

10. mai 1945 var han blant de første Grinifangene som opplevde friheten.

Kilder:

Kjetil Henriksen: «Fortellinger om motstand»
Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, bind 3
Nettstedet norgeshistorie.no