Nyheter

Vil bevare byidentiteten

Karin Behn Skjævestad (72) er lokalhistoriker og lørdag vant hun Mossianiaprisen 2015, for sitt arbeid med å formidle, kartlegge og ta vare på Moss bys historie.

Gratulerer med prisen! Hvordan føles det å bli hedret på denne måten?

– Det var helt fantastisk. Det beriket livet mitt, både i penger og opplevelser. Det varmer veldig.

Det var flere nominerte i år som er engasjert i lokalhistorie. Hva tror du det kommer av?

– Jeg tror mange savner hvordan byen var før. Selv savnet jeg museer og et sted hvor vi kunne mimre om gamle dager og se historie om Moss, da jeg vokste opp. Etter at jeg flyttet fra byen i 1962 og flyttet tilbake igjen i 1980 var veldig mye revet i sentrum. Jeg synes det var så trist. Jeg mener man må ta vare på noe av byens identitet.

Du har vært med på å etablere Moss Bryggeris Museum og har jobbet med en rekke historiske publikasjoner om Moss. Hvorfor er det viktig for deg å fortelle folk om lokalhistorien?

– Jeg synes det er veldig viktig at folk har greie på historien sin. Dessuten er det mange innflyttere her i byen, som også kan ha glede av å vite om hvordan Moss var før. Jeg synes også det er morsomt å finne fram til forskjellige ting som folk ikke har hørt om før.

Som hva da?

– Jeg har vært opptatt av å finne igjen ting i byen som er borte. En gang kom jeg over en setning i en mossebok, hvor det sto at Kures Meieri fikk elektrisitet først. Det fikk de fra et kraftverk i Gallafoss. Da spurte jeg meg selv: «Hvor i all verden er det?». Etter litt mer graving, viste det seg at Gallafoss er en liten sidefoss til Mossefossen.

Hvordan kan man best unngå at kulturhistoriske minner blir borte?

– Gjennom kunnskap; at folk får kjennskap til hva det dreier seg om. Hvis man vet mye om en ting, er det verre å rive det. Man hadde vel aldri revet et gamle rådhuset for eksempel, hvis man hadde hatt mer kunnskap om bygget.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Forsytesagaen, som jeg først så på TV og senere leste, gjorde i hvert fall at jeg begynte å interessere meg i historie.

Hva gjør deg lykkelig?

– Jeg var lykkelig på lørdag.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg kommer ikke på noen som jeg hadde da, men i dag beundrer jeg veldig Nelson Mandela.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Håret mitt.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg gjør vel egentlig aldri det, annet enn å ta en vin og litt god mat i godt lag i ny og ne.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Hvis de skulle rive noen av de gamle, fine bygningene i byen, skulle jeg ha gått i tog mot det. For eksempel den gamle bankbygningen, Torvgården eller Basarbygningen.

Er det noe du angrer på?

– Jeg tok skole veldig sent. Jeg gikk ut av skolen etter 8. klasse, og begynte å jobbe med en gang. Senere tok utdannelse som voksen. Jeg skulle vel ønske et jeg hadde tatt utdannelse rett etter skolen i stedet.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Mannen min.

Mer fra Dagsavisen