5.000 flyktninger har fått innvilget asyl og venter på at kommunene vil la dem få bosette seg der. Fylkesmannen i Østfold skal nå hjelpe til i bosettingsarbeidet. FOTO: HANNA SOMMERSTAD

Skal gi flere et sted å bo

Fylkesmannen er nå hyret inn som «krisehjelp» for å få bosatt flere flyktninger i Østfold.

Av Paul Norberg

Østfold bosetter mange færre flyktninger enn det myndighetene ber om. Ta bare en titt på disse tallene:
I 2014 ba Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om at kommunene i Østfold skulle bosette 435 flyktninger. Resultatet ble 265, noe som tilsvarer 62 prosent.
Resultatet er ikke særlig bedre for inneværende år. IMDIs anmodning er 426, mens kommunene har gjort vedtak om 315 bosettinger.
Mossedistriktet utmerker seg negativt innen Østfold. Totalt i Moss, Rygge, Våler og Råde ble det kun bosatt 45 flyktninger i 2014. Det var halvparten av hva det ble bedt om fra IMDI. For 2015 er det noe bedre; det er vedtatt å bosette 60 flyktninger. Det er to tredjedeler av det IMDI mener er nødvendig.

Forsøk

Tallene danner noe av bakteppet for det arbeidet Fylkesmannen nå skal i gang med. Østfold og Hordaland er nemlig plukket ut som forsøksfylker til et prosjekt hvor Fylkesmannen skal koordinere arbeidet med bosettinger.
– Grunnen er at det går for sent å få bosatt flyktningene. Dette er mennesker som har fått innvilget asyl. De er dermed nødt til å bo i en kommune. Det er nå drøyt 5.000 bosettingsklare flyktninger i Norge som sitter på mottak. Av disse er det 840 barn. Det er trist og nedbrytende å bli sittende fast på et mottak, sier fylkesmann Anne Enger i Østfold.

Viktig innsats

Målet er nå at kommunene i Østfold skal bosette det antall flyktninger som IMDI ber om.
– Hvordan kan Fylkesmannen få fortgang i bosettingspolitikken?
– Vi skal ikke overta ansvaret fra kommunene, men vi kan koordinere ulike tiltak. Vi har ansatt en prosjektleder, og det blir opprettet en prosjektgruppe med representanter fra blant annet utdanningssektoren, helse og sosial, Nav og barnevernet. Innsatsen fra skoler, næringsliv og barnehager blir helt sentrale i integreringsarbeidet. Det samme gjelder idrettsbevegelsen, kirken og hjelpeorganisasjoner, som Røde Kors, forteller Anne Enger.

– Skippertak holder ikke

Bosetting av flyktninger må bli det normale, mener Anne Enger. Hun vil at det skal bli slutt på skippertakene, og ønsker at kommunene skal ta inn bosettingsspørsmålene i sitt planarbeid.
– Flyktningstrømmene vil ikke avta, og Norge må ta sin del av forpliktelsene. Dette gjelder menneskesyn, samfunnssyn, nestekjærlighet og humanisme, sier fylkesmannen.  
– I stedet for å konsentrere oss om problemene, må vi se på hvilke muligheter dette gir oss. Vi må omstille både hoder og hjerter, og la folk få tid og rom til å utvikle seg, fortsetter hun.
Enger påpeker at det er mange aktører som er viktige i dette arbeidet, men at næringslivet har en spesielt viktig rolle.
– Når flyktningene får arbeid, vil de lettere lære seg norsk, noe som gir grunnlag for å skape sine egne liv, sier Anne Enger.

– Kollektivt ansvar

– Det er et felles ansvar å bosette flyktninger, sier Eirik Tveiten (Rødt). Han håper at det vil bli fortgang i bosettingen av flyktninger når Fylkesmannen skal koordinere dette arbeidet de neste to årene.
– Frp/Høyre har godkjent asylsøknadene til de som nå venter på bosetting. Da er det merkelig at lokalpolitikerne fra de samme partiene går imot sin egen regjering. Det er et grunnleggende humanistisk standpunkt å ta vare de menneskene som kommer til landet, sier Tveiten, som går inn for å bosette akkurat så mange som kommunen blir bedt om.