Nyheter

Kjemper for tankefrihet

Arifur Rahman (31) er fribyforfatter fra Bangladesh. Flyktet til Norge i 2010 etter å ha blitt fengslet og torturert for avistegningene sine. Er i dag bosatt i Drøbak. Deltok i går på en debatt om ytringsfrihet på House of Foundation.

Hvorfor flyktet du til Norge?

– Jeg jobbet i en nasjonal avis i Bangladesh hvor jeg laget tegninger for barn og ungdom. I 2007 trykket avisen en satirisk stripe om en samtale mellom en ung gutt og en gammel mann. Mannen spør hva gutten heter, og han svarer Babu. Det er et navn som er vanlig å bruke på barn i Sør-India. Den gamle mannen sier til gutten at han må bruke Muhammad som fornavn for å signalisere at han er muslim. Barnet har en katt på armen, og den gamle mannen spør hva han holder. Da svarer barnet Muhammad Katt. Dagen etter at stripen sto på trykk, var det store demonstrasjoner over store deler av Bangladesh, slik det også var etter den danske tegningen av profeten i 2005. Jeg ble anklaget for å ha tegnet Muhammad som en katt og dermed en fiende av islam og ble ført bort av politiet og arrestert.

Hvordan opplevde du fengselsoppholdet?

– Jeg ble torturert og truet med å bli drept, og noen av de andre innsatte kastet avføring fra toalettet i ansiktet mitt. Det høyre øret mitt er nesten ødelagt. Hele tida fryktet jeg at regjeringen kom til å henge meg. Etter et halvt år ble jeg sluppet fri, men da hadde jeg mistet jobben og ingen ville trykke tegningene mine. Jeg begynte å jobbe med animasjon og startet også en egen blogg og et nettmagasin. Jeg fikk publisert noen av tegningene mine anonymt, men jeg ville vise min identitet. Det er også utstedt en fatwa (domsavsigelse i islam, journ.anm.) som ilegger meg dødsstraff, og den er underskrevet av 700 imamer. I tillegg er jeg oppført på en liste over angivelige fiender mot islam. Jeg følte meg ikke trygg lenger.

Men du er ble ikke skremt fra å tegne?

– Jeg ble selvfølgelig redd, men det er tegning jeg har lyst til å drive med.

Hvorfor er ytringsfrihet så viktig?

– Fordi det er en grunnleggende del av våre rettigheter. Alle må få lov til å si hva de mener.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Da jeg var liten, leste jeg alt som sto i Koranen, men jeg lærte den for å tro og ikke for å tenke. Da jeg begynte å studere filosofi ved universitetet, begynte jeg å forstå hvor ulogisk en del av det som står i Koranen er og begynte å sette spørsmålstegn ved flere aspekter i religionen. Det er utrolig viktig å bruke tankekraften.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for/mot?

– Den frie tanken. Man må ikke tro alt man leser. Filosofi og kritisk tenkning er veldig viktig. På mange skoler i Bangladesh lærer barna bare Koranen, så på en måte er de hjernevasket.

Er det noe du angrer på?

– Jeg er mer forsiktig med tegningene mine nå enn jeg var før fordi jeg er redd for å fornærme noen. Jeg mener selv at jeg ikke har gjort noe kriminelt, men jeg er blitt mer forsiktig og på en måte kan man si at jeg er sensurert. Særlig etter angrepene mot Charlie Hebdo i Paris har jeg sluttet å være like kritisk mot religion.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kongen. Jeg vil gjerne gi ham en av mine tegninger.

Mer fra Dagsavisen