Nyheter

Geistlig hørte Moss til Rygge

BYHISTORIE: I forbindelse med at Rygge blir en del av Moss kommune fra 1. januar 2020, skal lokalhistoriker Knut Funderud, Rygge Museum og Historielag, i to artikler fortelle litt om bygdas historie. Artiklene står også på trykk i siste utgave av Ryggiof XI, magasinet til historielaget.

Bilde 1 av 3

Av Knut Funderud, Rygge Museum og Historielag

Fra 1. januar 1840 utvidet Moss by sitt område da Værla og Værlesanden ikke lenger var en del av Rygge. Værlesanden forbandt Moss og Jeløy fram til 1855 da kanalen ble gravd og innviet. Hele distriktet ble kalt Varna som omfattet Rygge og Moss; ikke Jeløy. Fra 1912 ble Rygge sammen med Moss ett lensmannsdistrikt og ett tinglag. Rygge ble en del av Vestre Borgesyssel. Moss hørte til Rygge i geistlig sammenheng. I 1607 fikk byen egen kirke som ble anneks til Rygge kirke. Først i 1790 ble Moss fraskilt som et sogn.

"Slagsmaal og Uorden sprer om sig"

I Rygge var det mangel på det meste i årene like før 1814. Uår og engelsk blokade under Napoleonskrigene (1807–1814) gjorde sitt til at matmangelen var prekær. Prosten Schnitler gikk i bresjen for å øke matproduksjonen. Han ble kalt en «fortrinlig Agerdyrker». Assessor Elieson på Evje var en dyktig gårdbruker som fikk økt kornproduksjonen.
En offentlig utsending fra Christiania skrev i sin rapport etter besøket i Rygge at «brændevinsdrikking utbreder seg mere og mere på Kroer og Gjæsgiverier og Kortspil, Slagsmaal og Uorden sprer om sig».

1376 innbyggere i 1801

Den første offisielle folketellingen i 1801 viser at Rygge da hadde 1376 innbyggere. I 1910 var folkemengden på 3582. Det tilsvarer 44 personer pr. kvadratkilometer. Rygge var det herredet i Smaalenene som hadde den høyeste befolkningstetthet. I perioden 1866 til 1875 gikk folketallet noe tilbake. Det hang sammen med den begynnende industrialiseringen i byene som tiltrakk seg arbeidskraft fra landsbygda. Dessuten var behovet for arbeidskraft i jordbruket ikke så stort da landbruksmaskiner begynte å gjøre sitt inntog. I perioden 1866–1910 utvandret nesten 300 ryggesokninger; de fleste til USA.

Jordbruksbygd

Over 70 prosent av befolkningen i Rygge var tilknyttet jordbruk i 1865. Allerede 45 år senere var prosenten sunket til 55. Handel og industri var oppadgående. Jordsmonnet i bygda er gunstig for jordbruk. Ikke minst er Rygge kjent for å levere tidligpoteter, som oftest det første herredet i landet. Hele 40 prosent av det totale flateinnholdet var dyrket jord. Over 9000 mål ble brukt til korn; mest til rug, 5000 mål til grønnsaker og poteter. Avlingene ble større og større, særlig etter at kunstgjødsel ble brukt mer og mer etter 1905, da Norsk Hydro startet sin produksjon.
En stor del av potetavlingen gikk til brenneriene i Moss. I 1835 var det hele 15 slike der. Rygge Landmandsforening ivaretok bøndenes interesser, og i 1924 skiftet foreningen navn til Rygge Bondelag.

Gjedder til eget bruk

Flere kilder sier at «Saltvandsfisket i Rygge er ikke uviktig» på 1800-tallet. I en offisiell protokoll datert 1. januar 1914 er det oppført 42 fiskere. Nesten alle hadde en gård ved siden av fisket. All slags fisk ble fisket og solgt i Moss og Engelsviken. Her ble ålen videreforedlet og solgt til utlandet. Flere og flere fiskere skaffet seg motor i båtene sine. Ferskvannsfisket i Vansjø var ikke av stor betydning, bare noen gjedder til eget bruk.

Hans Nielsen Hauge

27 prosent av Rygges befolkning var tilknyttet industri. Arbeidsplassene var i hovedsak i Moss. Rundt 1800 var det flere saltkokerier i Rygge: To ved Kurefjorden og ett ved Værlebukta (den gangen en del av Rygge). Navnet Saltbohuset vitner om denne virksomheten, som opphørte omkring 1820. Hans Nielsen Hauge var i bygda for å sette i gang saltkokerier. Salt hadde vært dyrt og var vanskelig å få inn i landet under den engelske blokaden 1807–1814.
Ved Årvold var det en torvmyr. Torv ble skaffet til å drive brenneriene i Moss. Senere ble torvutvinning drevet på øyene i Vansjø. Feltspat ble utvunnet flere steder i Rygge: Feøya, ved Kurefjorden og i Larkollen. Skjæring av isblokker i Botnertjernet ble en inntektskilde for noen i perioden 1850–1914. Mye av isen ble eksportert til England fra Evjesund.

Tre skjenkesteder i 1914

Melløs teglverk ble anlagt allerede i 1807 og holdt det gående helt fram til 1919. Riktignok het det Moss teglverk fra 1896. Eieren av Melløs gård, Henrik Gerner, startet fabrikken på egen grunn, der hvor steinullfabrikken ligger i dag. Mange av produktene ble utskipet fra Værla. Murstein ble brukt til å bygge kjente anlegg i Moss, som til dels står der den dag i dag: Port Arthur (nå revet), Helly-Hansen, Norsk Automobilfabrikk på Kambo, Moss Glasværk (nå revet). Øre Sagbruk var et nokså stort sagbruk kjøpt av Karl Onstad i 1920. Her ble det produsert mest kassebord. Saga med store lagre av plank og tømmer brant allerede i 1923, og ble ikke bygget opp igjen. Tre steder hadde skjenkerett i 1914; først og fremst hotellene Støtvig og Røeds. Flere og flere sommergjester kom til Larkollen i begynnelsen av 1900-tallet.

Vannveien

Vannveien har alltid blitt benyttet i Rygge: kystlinjen og Vansjø. Den store innsjøen hadde trygg is om vintrene. Den gamle «Kongeveien» gikk gjennom bygda, stort sett på raet. I årene 1910–1912 ble Larkollveien anlagt fra Dilling stasjon til Larkollen. Skysstasjoner fantes ved Rygge stasjon, Dilling stasjon og i Larkollen. Herredsstyret besluttet i 1913 at bygdeveien fra bygrensen over Dyre og Værne kloster til Larkollen, samt veien fra Kallum til hovedveien ved Høiden skole kunne åpnes for automobiltrafikk.

Rygge kirke hovedkirken også for Moss

Smaalensbanen ble offisielt åpnet i januar 1879. På to timer kunne man nå hovedstaden fra Rygge. Fra 1912 ble det også stoppesteder på Feste og Bjølsund («Pædda» stoppet på disse stedene to ganger om dagen helt fram til midten av 1960-årene). Rygge hadde lenge tre poståpnerier og ved jernbanestasjonene var det også telegraf. I 1908 fikk bygda telefon med 65 abonnenter. Helt fram til 1790 var Rygge kirke hovedkirken også for Moss og Moss Landsogn. I perioder var det stor diskusjon om sognet også skulle ha en kapellan.

Mer fra Dagsavisen