Ny direktør hos Fylkesmannen i Østfold, Anita Persdatter Ravna. FOTO: ELISABETH RØNBECK

- Æ e finnmarking

- Æ e finnmarking

Anita Persdatter 
Ravna (53)

Ny direktør for administrativ stab hos Fylkesmannen i Østfold

Tiltrer ny jobb i februar, etter å ha vært virksomhetsleder ved Peer Gynt helsehus i Moss.

«Æ skal forsøke å ringe», skriver du i en tekstmelding. Hva gjør en nordlending i Moss?

- Æ e ikke nordlending, æ e finnmarking! Jeg flyttet til Moss for 13 år siden, etter å ha vært trygdesjef hjemme i Tana. Jeg har lang bakgrunn fra Nav og trygdekontoret og flyttet i forbindelse med jobb. Det var naturlig å velge Moss, for søsteren min bodde her.

Du blir nå ny direktør for staben hos Fylkesmannen. Hva blir din jobb?

- Det blir å holde kontroll på staben - alt fra HR, økonomi, arkiv, IT, kantine og fellesfunksjoner. Jeg skal lede de gruppene som server hele fylkesmannens funksjon.

Hvorfor søkte du på stillingen?

- Det var egentlig tilfeldig at jeg oppdaget jobben. Men det var en mulighet jeg ikke kunne gå fra. Jeg har lenge jobbet i stat og kommune, og da virket dette embetet spennende. Det blir morsomt å prøve denne siden, og de oppgavene som ligger hos Fylkesmannen er jo relevante med den bakgrunnen jeg har.

Hva blir vanskelig i den nye jobben?

- Jeg er en person som ikke ser så mange vanskeligheter - jeg ser utfordringer. Det blir mye å sette seg inn i.

Hva gleder du deg til?

- Til å ta fatt og lære noe nytt. Uansett hvor mye erfaring jeg har, så er det som å bli født på ny i en ny jobb. Jeg har mye å lære av dem som jobber der.

Men du sitter også på Sametinget for Norske samers riksforbund, NSR. Hvordan er det?

-Det er en annen del av livet mitt. Jeg føler ofte at jeg går inn og ut av to ulike verdener. Det er en ny oppgave, med masse spennende som skjer. Jeg har alltid vært engasjert i samisk organisasjon og samepolitikk, og det er naturlig for meg å også være med på det selv om jeg bor her nede. Det er spesielt morsomt fordi NSR har makta og gjorde et så godt valg her nede.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Papillon av Henri Charrière, om hans liv som fange på en øy og alle rømningsforsøkene. Han gir aldri opp.

Hva gjør deg lykkelig?

- God helse, et stabilt liv og lange skiturer.

Hvem var din barndomshelt?

- Vet ikke om jeg hadde noen helter, men jeg husker jeg beundret en som reiste bort fra bygda for å bli lege. Det drømte jeg veldig om, for det var det ikke så mange som gjorde før.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- At jeg er så dårlig til å svømme. Jeg liker ikke vann, så jeg blir vel aldri noen god svømmer heller. Jeg liker å se på vannet, men ikke være i det.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Da ligger jeg rolig i fire timer på sofaen uten å gjøre noe som helst. Jeg er ikke så flink til å slappe av, så jeg må trene på å være mindre aktiv.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog mot?

- Kvinneundertrykking, rasisme, vold mot barn, overgrep, atomvåpen og selvfølgelig samiske saker.

Er det noe du angrer på?

- At jeg ikke har gjort enkelte ting jeg lenge har drømt om. Som å reise mer og ta enda flere sjanser.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Du spør jenta som har vokst opp uten heis. Jeg tar alltid trappene.

elisabeth.skovly@dagsavisen.no