Byhistorie

Moss Glassverk
Moss Glassverk var Norges ledende glassemballasjeprodusent fram til nedlehggelsen i 1999. I 1932 fikk bedriften tollbeskyttelse, etter vedtak i Stortinget.

Moss Glassverk fikk tollbeskyttelse på 1930-tallet

BYHISTORIE: Moss Glassverk produserte glassemballasje i hele 101 år: fra etableringen i 1898. Jeg var redaktør i Moss Dagblad på 1990-tallet, og avisa skrev den gang en rekke artikler om krisene ved Moss Glassverk, som til slutt endte med at bedriften ble nedlagt i 1999. Men det hadde også vært kriser for glassverket i tidligere tider.

Publisert Sist oppdatert

I denne reportasjen skal vi tilbake til 1930-tallet. C.J. Smedsrud var disponent fra 1927 til 1937, og Moss Glassverk var landets ledende flaskeprodusent. Smedsrud kom fra Laurvig Glasværk i Larvik, som fram til 1913 var en av Moss Glasværks største konkurrenter. For øvrig sammen med Bergen Glasværk. I 1913 fusjonerte Laurvig Glasværk med Moss Glasværk. Samme år ble Bergen Glasværk en del av Mosseselskapet. Produksjonen ved Laurvig Glasværk ble lagt ned i 1926 og året etter ble også Bergen Glasværk lagt ned. Fra 1927 hadde Moss Glassverk monopol på produksjon av glassemballasje i Norge. Da var altså C.J. Smedsrud sjef i Moss.

10 millioner flasker på lager

I perioden 1931–1933 var Arne Magnussen (Ap) stortingsrepresentant fra kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker. Han hadde god forbindelse med disponent Smedsrud, og i denne reportasjen skal vi la Arne Magnussen selv fortelle om hvordan de to var med på å redde Moss Glassverk gjennom en alvorlig krise. Arne Magnussen har ikke gitt noen tidsangivelse for når denne redningsaksjonen foregikk, men det er sannsynlig at dette skjedde i 1932. Bakgrunnen var at glassverket hadde 10 millioner flasker på lager. Hansa Bryggeri i Bergen var den største kunden, men dekket nå halvparten av sitt flaskebehov fra utlandet. Disponent Smedsrud var nok det vi i dag kaller en god lobbyist. Han ønsket tollbeskyttelse, slik at flasker fra utlandet ville bli for dyrt å kjøpe for norske bryggerier. Siden Moss Glassverk hadde monopol i Norge, ville han sikre seg at alle bryggerier kjøpte flasker fra Moss.

Flasker fra Moss Glassverk
Fra 1927 hadde Moss Glassverk monopol på flaskeproduksjon i Norge. Men flere bryggerier importerte flasker fra utlandet.

Smedsrud og Arne Magnussen ble raskt enige om at noe måtte gjøres. Og Arne Magnussen var en praktiker, med et betydelig nettverk i det politiske miljøet.

Inviterte fremtredende politikere

Arne Magnussen forteller:

«Arbeidsledigheten var som et truende spøkelse ved dørterskelen til glassarbeidernes hjem. Her måtte handles raskt og effektivt. … Smedsrud spurte meg om jeg kunne bevege Stortingets finans- og tollkomité til å besøke Moss Glassverk.

– Du kan innby komiteen på glassverkets vegne, så henter vi representantene i biler, bestilt for vår regning i Oslo. Slik begynte spillet om Moss Glassverk. Spennende og til tider litt dramatisk».

Arne Magnussen fikk med seg finans- og tollkomité til Moss. Ved siden av bedriftsbesøket ble komiteens medlemmer også invitert til selskapelig samvær i disponent Smedsruds hjem. «Første akt i spillet om flasker, toll og menneskeskjebner ble utspilt i Moss; tilsynelatende med suksess,» skriver Magnussen. Han fortsetter fortellingen slik:

Livsfjerne teoretikere

«Jeg var på det rene med at store vanskeligheter måtte overvinnes. Ikke minst i arbeiderbevegelsen vil det være teoretikere, ofte livsfjerne, og litt vanskelig for å tilpasse seg den nakne, kalde realismen som livet selv stiller oss overfor. Menn som minner om Henrik Ibsens «Brand». Spillet ble spennende, men med motstand. Du verden hvor morsomt det da er å kjempe den glade kamp. Alfred Madsen satt på Stortinget den gang. (Alfred Madsen var sosialminister i Hornruds regjering i 1928 og handelsminister i Johan Nygaardsvolds regjering fra 1935 til 1939. Min anmerkning). Han var realpolitiker. «Toll», sa han, «er ikke noe helt uforanderlig. Tollpolitikk må rette seg etter den til enhver tid foreliggende situasjon. Situasjonen kan arte seg slik at man finner det nødvendig å gå inn for tollbeskyttelse».

Arne Magnussen kontaktet deretter LO-formann Halvard Olsen, som var enig i at det burde innføres tollbeskyttelse for Moss Glassverk. Han fikk også støtte fra formann Halfdan Jønsson i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF).

Motstand fra Ålesund

Men den store motstanden mot tollbeskyttelse kom fra en veteran i arbeiderbevegelsen; Anton Alvestad. Han var stortingsrepresentant fra Ålesund, og hadde vært handelsminister i Chr. Hornsruds regjering.

«Alvestad var selv forretningsmann, innehaver av en sold bakerforretning. Men om hans boller, wienerbrød og andre varer hadde blitt liggende usolgt. Hva da? Det var dette som var situasjonen ved Moss Glassverk; varene ble ikke solgt,» skriver en indignert Arne Magnussen. Som fortsetter historien slik:

Flertall for tollbeskyttelse

«Jeg henvendte meg til min egen fagforening, Moss Glassarbeiderforening, og ba dem sende et par representanter til Oslo. Jeg hadde fått gruppestyrets tilsagn om at de skulle få møte i stortingsgruppen. Marius Jakobsen og Johan Olsen kom til dette møtet. I likhet med meg gjorde de oppmerksom på at her gjaldt det mange glassarbeideres familier og fremtidige eksistens. Ennå ser jeg dem for meg. Anton Alvestad som ble geleidet bortover stortingskorridoren, mellom Marius Jakobsen og Johan Olsen, som holdt ham i armene. De to glassarbeiderne fra Moss argumenterte sterkt for glassverkets interesser, og dermed for sine egne familiers daglige brød. I et senere gruppemøte ble det bestemt at Arbeiderpartiets medlemmer skulle stilles fritt i Moss Glassverks tollsak. Da saken kom opp, fikk disponent Smedsrud plass i diplomatlosjen i Stortinget. Om formiddagen samme dag fikk jeg, via hemmelige kanaler, rede på at det var kommet et telegram fra en konkurrent av Moss Glassverk. Dette telegrammet skulle leses opp fra Stortingets talerstol like etter mitt innlegg. Jeg fikk høre at innholdet i telegrammet vil virke som en «bombe», og vil bestemt sikre et flertall mot tollbeskyttelse. Jeg noterte meg telegrammets innhold, og refererte det selv på slutten av mitt innlegg. Stor forbauselse; fenghetten ble figurlig talt fjernet fra «bomben». Den virket ikke etter hensikten.

Saken ble tatt opp til votering med det resultat at det ble flertall for tollbeskyttelse. I diplomatlosjen satt en strålende fornøyd disponent Smedsrud, og en like fornøyd NKIF-formann; Halfdan Jønsson”.

Arne Magnussen. Rådmann og ordfører i Moss.
Arne Magnussen sikret tollbeskyttelse for Moss Glassverk i 1932.

Kilder:

Arne Magnussens arkiv

Moss byleksikon

Norsk biografisk leksikon

Vestfoldarkivet

Powered by Labrador CMS