Klimakrisen er et globalt problem som krever forpliktende internasjonalt samarbeid. Jeg lurer på om Jonas Gahr Støre har tenkt noe over hvilke signal det sender dersom han trekker Norge fra et forpliktende samarbeid med EU?

Norge kutter klimagassutslipp både ute og hjemme. Det å finansiere gode klimatiltak i utviklingsland er et gode, og ikke et onde slik som Dagsavisen framstiller det.

Mens Bolivia, Venezuela og et knippe andre land stritter imot global klimakvotehandel, kjemper Norge for å få det inn i den nye klimaavtalen i Paris.

SV ber regjeringen stanse alle nye klimakvotekjøp. Venstre og KrF vil stille strengere krav.

Norske klimakvotekjøp skulle utløse nye klimaprosjekter i fattige land. Det gjør de ikke.

Mens Norge selger store mengder klimakvoter til EU, vurderer Sverige om 
de skal slette sine overskuddskvoter.

Plutselig forsvant biene! I 2007 oppdaget birøktere og forskere i Nord-Amerika at hele kolonier av honningbier bare forsvant.

Det var 124 konkurser i Stavanger i fjor, RA har valgt å ikke ta med de som gikk personlig konkurs, 86 aksjeselskaper gikk konkurs.

De internasjonale klimaforhandlingene kan framstå som en håpløs orgie i stammespråk. Men under overflaten ligger et alvor på liv og død.