Forkortelsesorgien

Onsdag ble forhandlerne enige om CCS i CDM her på COP17 i Durban i Sør-Afrika. Men fortsatt gjenstår det mange avklaringer i både AWG-KP og AWG-LCA. «WTF?» vil nok mange svare, eventuelt med et uinteressert trekk på skuldrene.

Klimaforhandlingene kan framstå som en komplett uforståelig og håpløs materie i kortord og fagtermer, der delegatene fra 194 land sitter og forsøker å enes om hvordan verden skal reddes. Det er lett å avskrive prosjektet som håpløst, og det er krevende å kommunisere hva som skjer i forhandlingene på en forståelig måte.

Under overflaten ligger imidlertid det ramme alvor. I potten i de internasjonale klimaforhandlingene ligger livene til millioner av mennesker som allerede i dag lever med konsekvensene av klimaendringene – og enda flere millioner som ennå ikke er født. Klimaforhandlingene, som snart fyller 20 år, står ved et veiskille her i Durban. Til tross for at den internasjonale innsatsen for å stoppe klimaendringene hittil har vært langt unna tilstrekkelig, er viktige regler og prinsipper oppbygd. Her i Durban forsøker en rekke rike land nå å demontere mye av dette – med den konsekvens at sjansene våre for å hindre en klimakatastrofe glipper for godt.

Det hele koker ned til hva slags prinsipper det internasjonale klimaregimet skal bygge på. Skal vi ha et system som legger til grunn det vitenskapen forteller oss at klimaet krever av tiltak, for så å fordele dugnaden på en bindende og rettferdig måte utover verdens land? Eller skal vi bygge et nytt, deregulert system hvor det enkelte land alene og etter eget forgodtbefinnende bestemmer hvor mye de vil bidra med? Et system hvor vi også forventer at de landene som har gjort minst for å skape problemet, skal gjøre like mye for å løse det?

Når klimaforhandlingene går sakte, er ikke ansvaret for det likt fordelt. Hovedproblemet er og blir at rike land ikke tar på alvor det ansvaret de har for i det hele tatt å ha skapt klimaproblemet. For oss i miljøbevegelsen, og for andre gode krefter, gjenstår fortsatt rikelig med arbeid. Så forkortelsesorgien må nok fint fortsette i noen år til.