Med Donald Trump som trekker USA fra Parisavtalen trenger vi at EU tar et større lederansvar for den globale klimapolitikken. Støres svar til de andre landene i Europa som har forpliktet seg til samarbeid er altså at rike Norge er litt usikre på om vi ønsker å bidra. I en tid med usikkerhet om internasjonalt klimaarbeid bør Norge være tydelige på at vi er klare til å forplikte oss, og at det også er noe andre land bør gjøre.
For det andre er en felles politikk med EU med på å binde norske politikere til å gjennomføre de kuttene de har lovet. Det sikrer en forutsigbarhet for næringslivet og forbrukere som unngår usikkerhet knyttet til om det faktisk vil komme kutt i klimagassutslipp. Dermed kan de allerede i dag starte å tilpasse seg de endringene som må komme når vi skal nå målene våre.
Til NTB sier Støre «Jeg vil se denne saken fra alle sider før jeg konkluderer». Så hva er det han er skeptisk til? Er det en frykt for at Norge skal måtte påta seg større kutt enn 40 prosent som følge av reglene for opptak av skog? Eller er det at EU ikke tillater Aps paradegren i klimapolitikken: Kjøpe seg fri fra forpliktelser gjennom de sterkt kritiserte CDM-kvotene med høyst usikker klimaeffekt? Eller er det at de frykter en avtale som binder Norge til å kutte på hjemmebane skal tvinge en Arbeiderpartiregjering til å føre en mer offensiv klimapolitikk enn de selv ønsker?
Samarbeidet med EU forhindrer oss ikke fra å føre en mer offensiv klimapolitikk, men er et minstekrav vi er nødt til å gjennomføre. Skal Arbeiderpartiet ha snev av troverdighet i klimapolitikken neste periode må de stå inne for at det blir en avtale med EU og ikke så tvil om klimasamarbeidet.