Annonse
I den nye humorserien Hvite gutter er en kompisgjeng i midten av tjueåra i ferd med å ta steget utfor voksenstupet, åtte år for sent og totalt uforberedt. Hovedrollene spilles av Eirik Hvattum Bjørnstad, Jørgen Evensen, Torjus Tveiten og Johannes Roaldsen Fürst.

Norske vitser, mørke skjermer

«Nesten voksen» og «Hvite gutter» er helgas nye humoristiske helgeunderholdning. Det er ingenting å le av.

Annonse
TV

1

TV

«Nesten voksen»

NRK1

Premiere: Lørdag

2

TV

«Hvite gutter»

Dplay

Premiere: Søndag
 

TV-serier egner seg ikke som designprodukter. Den som lager en TV-serie bør egentlig ha noe på hjertet.

Denne helgen begynner to nye norske dramaserier, NRKs såkalte situasjonskomedie «Nesten voksen», og det TVNorge-produserte såkalte humordramaet «Hvite gutter», sendt på Dplay. Jeg skriver såkalte, fordi «Nesten voksen» ikke evner å by på komiske situasjoner, noe man må forvente at en sitcom gjør. Dplays serie om fire unge vestkantmenn som ikke ønsker å bli voksne, men heller bare feste i villahagestrøket – byr ikke på humor, og heller ikke mye til drama.

At begge seriene handler om det blendahvite, en-kulturelle Norge sier også noe om hva TV-bransjen er opptatt av, også de forventet mindre kommersielt anlagte i NRK.

NRKs «Nesten voksen» er den nye familieunderholdningen på lørdagskvelden. Den skal treffe så bredt som mulig, og framstiller dermed en helt kritthvit etnisk norsk virkelighet – på tross av at NRK-ledelsen har sverget på at de er ekstremt opptatt av å gjenspeile det mangfoldige Norge i alt NRK tilbyr.

Serien handler om seks hvite norske menn og kvinner i ett Grünerløkka-aktig urbant univers, og forsøker å være en hipsterutgave av den populære forstadssatiren «Side om side». I motsetning til «Side om side» har ikke «Nesten voksen» med noen av NRKs egne humorister, komikere og morsomme typer.

Ett oppsiktsvekkende svakt materiale gjør dessuten at skuespillerne framstår som pappfigurer, hensatt til en Jotun Lady-lekker blåtonet soya latte-virkelighet.

«Nesten voksen» handler altså om en norsk urban vennegjeng. Alle ser ut som de er med i en reklamefilm. De «komiske» situasjonene karakterene havner i er så kunstig og konstruert at de ikke er til å le av. Dette hipsteruniverset eksisterer egentlig bare i det ideastronautenes lekerom hvor denne serien er klekket ut.

Det er vanskelig å fatte at noen i NRK har brukt millioner av dyrebare norske TV-kroner på dette.

«Nesten voksen» er en situasjonskomedie som ikke får fram latteren. Den er kanskje det nærmeste NRK kommer en ny «Herfra til Haglemoen», storsatsingen av en moro-serie tatt som ble tatt av lufta etter tre episoder i 1980. Da hadde den allmektige, monopolvante NRK-ledelsen skjønt at serien var mislykket. «Komedien» fortjente ikke ukas beste sendetid. Det gjør ikke «Nesten voksen» heller.

Her går Hans Olav Brenner rundt i en skøytelue midt på sommeren, hele dagen. For dette er en sånn serie. Lua som Brenner går med, hele tida, forteller at hans rollefigur Truls er en skikkelig luring, og slett ingen A4-type. Det er vanskelig å skjønne hva programleder Brenner gjør i en situasjonskomedie, der han sitter i en sofa med skøytelua si og snakker med programlederstemmen. Han er i hvert fall ikke komiker, knapt skuespiller, og klarer ikke vise sin morsomme side i denne forestillingen. Det gjør for så vidt ingen av de andre heller. Noen burde fortalt Jenny Skavlan at man ikke blir komiker, eller morsom, av å snakke med høy munter stemme.

BRENNErNRK
«Nesten voksen», med blant andre Hans Olav Brenner på rollelista, begynner på NRK1 lørdag. Foto: NRK

Komedien i serien består av karakterer som snakker og snakker, og snakker. At skuespillerne blir stadig mer storøyde må skyldes at den ene håper at den andre snart skal servere en punchline. De kommer aldri.

Etter tre episoder av «Nesten voksen», anbefales det å se «Kampen for tilværelsen» igjen. Bare det kan gi en troen tilbake på at vi hvite nordmenn også kan lage komedie. Det får man ikke av «Hvite gutter», som begynner på TVNorge søndag.

Dette skal være en gutteversjon av «Skam» og «Unge Lovende», uten å egentlig ha noe på hjertet. Første episode handler om en kvartett vestkantfyrer som vil motstå voksentilværelsen så lenge som mulig. Derfor går de på party, også på ungdomsfest de egentlig er for gamle til å være med på. De har det fett likevel. De drikker. De danser, i slow motion. De kliner. De har det såå fett, og festen pågår lenge.

TV-skaperne der ute bør tenke over om vi ikke har sett nok norsk ungdom på fest nå, etter at «Unge Lovende» og «Skam» har gjort sitt på dette området. I motsetning til de to nevnte NRK-seriene, framstår ikke de unge nordmenn i «Hvite gutter» som interessante. Festing er ikke gøy i lengden.

Etter den enorme suksessen til «Skam» virker det som om TV-bransjen har begynt å tenke målgruppe først, og sånne vitale faktorer som en god, original idé, en historie, seriekonsept og manus etterpå. Resultatene er målgrupperettede, penmalte, livløse, overkonstruerte – og blendahvite – publikumsfrierier.

Det er synd at det er dette bransjen ender opp med. TV-kanalene sliter jo litt med å holde på seerne sine fra før.

Annonse