Tv

«The Last of Us»: Zombie-drama med mye på spill

TV-spillet «The Last Of Us» er kjent som ett av de beste. Spørsmålet er om TV-versjonen basert på spillet kan måle seg med andre serier i samme genre. Zombiene har herjet mye på TV i det siste.

Dagsavisen anmelder

---

4

TV-DRAMA

«The Last Of Us»

HBO Max, premiere 16. januar.

---

Spørsmålet om HBOs TV-dramatisering er like bra som det svært populære PlayStation-spillet det er basert på, det må nesten de som har spilt «The Last Of Us» svare på. For oss andre handler dette mer om hvor bra denne storsatsingen er som TV-serie. Dette er HBOs store attraksjon denne vinteren, så har spillhistorien klart overgangen til TV-drama?

Serien følger Joel (Pedro Pascal) og Ellie (Bella Ramsey) på en farefull ferd gjennom et post-apokalyptisk USA. Dette er i 2023, 20 år etter at en pandemi forårsaket av en soppkultur gjorde mennesker om til zombie-aktige monstre.

«The Last of Us»: Bestselgeren på PlayStation

Siden spillet ble en enorm suksess i 2013 har det kommet en mengde av gode, dystre og skremmende dommedagsserier, med og uten horder av zombier lurende. De har alle handlet om hvordan mennesker og det menneskelige overlever klarer seg etter den store apokalypsen – enten det er pandemi, romvesener eller djevelen selv som er årsak.

I «The Last Of Us» handler det om Joel og Ellie som må ta seg levende gjennom et ødelagt USA for enhver pris, og passe seg for det styrende militærdiktaturs soldater, en farlig geriljabevegelse, grupper av plyndrere, vær og føreforhold, og ikke minst de farlige zombie-aktige skapningene.

Vi er i 2023, 20 år etter at en soppkultur begynte å ta over mennesker, gjorde dem til ville monstre som bet og drepte alle de kommer over. Det tok ikke lang tid før samfunnet kollapset.

Episk dommedagsserie

Joel, spilt av Pedro Pascal («The Mandalorian»), er en erfaren tøffing og smugler, preget av 20 harde år. Han påtar seg motvillig å ta med seg Ellie, en fjorten år gammel jente som agerer tøff, og som ikke er redd for å demonstrere at hun er det.

Fra TV-spill til stort anlagt dramaserie: «The Last of Us» skildrer Ellie og Joel på vei gjennom en post-apokalyptisk verden befolket av zombier og mange dødelige farer.

Hun er med andre ord en irriterende, utagerende fjortis, eplekjekk og usikker om hverandre. TV-versjonen av Ellie kommer sikkert til å bli diskutert av spillets fans, men hun spilles uansett veldig godt av 19-årige Bella Ramsey («Game of Thrones»).

Det er hennes Ellie som gir serien menneskeligheten en serie i denne sjangeren trenger. Hun må tåle at Joel nekter å være farsfigur eller bare sånn generelt hyggelig. Tålmodig og imøtekommende er han definitivt ikke.

– Vi er ikke familie, du er bare last, konstaterer han når jenta prøver å bli kjent.

Det betyr ikke at han ikke er sitt voksen-ansvar bevisst, og det skjer så mye på en lang, farefull ferd at det er naturlig at det skapes bånd mellom de reisende etter hvert. Den ødelagte verden som omgir dem, blir en effektiv kontrast til den gode tonen mellom de to. Ellie forteller dårlige vitser, Joel lærer henne å skyte med rifle, og om 80-tallsmusikken han har det med å nynne på i søvne.

«Take On Me» setter stemningen

De gamle slagerne blir brukt for å male stemninger om en svunnen tid, som Lotte Kestners såre, tankefulle coverversjoner av New Order og Depeche Mode. Her kommer også A-has «Take On Me» så episk som sangen aldri har vært framført før.

Ellie og Joel må passe seg for de smittede, mennesker som er blitt til zombier ute etter flere å angripe og spre den levende soppen de har i seg.

Ute på ferden sin får Ellie og Joel nye venner også, god mat og trygge steder å sove. For det finnes noen gode mennesker der ute fortsatt. Men det er i «The Last of Us», som i dommedagsserier flest. Det er når man våger å slapper av, og får en anelse av håp, at det kommer noen for å ta deg.

I den forstand er «The Last of Us» tro til sjangeren. Problemet er at serien kommer litt seint til zombie-festen. Siden spillet kom har eksempelvis «The Walking Dead» blitt en hel franchise, som har tynt det meste ut av vår iboende skrekk for å bli bitt av rabiate skapninger. På HBO Max ligger «Station Eleven», den mest fascinerende postapokalyptiske serien som er kommet de seinere år.

Vi har fått adrenalinkokende zombie-horror fra Sør-Korea, som Netflix-suksessen «All Of Us Are Dead» fra 2022. Den handler om en gruppe ungdommer som må overleve en zombie-invasjon på en videregående skole, og den lar deg knapt få puste ut mellom bittene.

Ellie og Joel får med seg Tess (Anna Torv) på deler av reisen gjennom USA.

Nakkehårseffekten er ikke like heftig i «The Last Of Us», som vil fortelle noe om menneskelig fellesskap og framtidshåp selv når verden har gått til helvete. Her dukker Nick Offerman opp som Bill, en dommedagsprepper som klarer seg godt på egen hånd, til han møter Frank og søt musikk oppstår. Deres historie er et rørende øyeblikk og et lys i alt det mørke.

Joel og Ellie må bevege seg i mørket for å unngå farene de møter på veien, i TV-serien som i spillet den er basert på.

Serien er spennende nok. Her er det mange nervepirrende og urovekkende sekvenser, men noen av dem er av sorten som fungerer bedre i et spill. Sekvensene forteller noe om forskjellen på TV-spill og ett TV-drama. Ett spill er spennende og gripende fordi det er du selv som sitter med kontrollene, og må klare å overleve en utfordrende for å komme videre.

Som TV-seer er man passiv tilskuer, som blir sittende med en anelse om at dramatikken nok skal gå bra. Det er jo flere episoder igjen.

I så måte blir «The Last Of Us» en tidvis forutsigbar tur i ødelandet, og noe av en transportetappe.