Til minne om gutten med gitaren

- Det som sier mest for meg på utstillingen er dette bildet, sier Mark Steiner og peker: På veggen henger et lite hjemmefoto av en fire-fem-årig gutt, som sitter i sofaen og griper rundt en altfor stor gitar, og ser storøyd på fotografen. Gutten er Robert Burås.

Funnet død

På 2000-tallet ble han en av Norges mest bejublede rockartister, som gitarist i Madrugada og som leder for sitt eget band My Midnight Creeps. Han var en munter musikkentusiast som var godt likt og vel kjent i Oslos rockmiljø.

Men mørket innhentet Robert Burås på toppen av karrieren: Om kvelden torsdag 12. juli ble han funnet død i sin leilighet i Oslo, bare 31 år gammel. Da var han midtveis i en sommerturné med sitt band My Midnight Creeps og hadde nettopp spilt inn nytt Madrugada-album i New York.

Fem år etter har Burås‘ familie, sammen med vennen og samarbeidsparteren Mark Steiner, laget en minneutstilling med bilder, instrumenter og effekter fra Burås‘ liv. Familien hadde en privat markering i utstillingslokalene, på Burås‘ fødselsdag 12. august. Fra i går fram til søndag er utstillingen åpen for publikum, i Steiners galleri på Grünerløkka.

«Et forferdelig år»

Ett rom er fylt av gullplater, priser og konsertplakater - en tidlig plakat for bandet som senere tok navnet Madrugada: «Abbey‘s Adoption, Rebecca West, 18. mars 1996. Husk hvor du så dem først!». En annen plakat er for Madrugada og St Thomas i Groningen - de turnerte sammen på kontinentet i 2001. St Thomas alias Thomas Hansen ble funnet død i sin leilighet i september 2007, få måneder etter Robert Burås‘ bortgang.

- 2007 var et forferdelig år, konstaterer Mark Steiner, som kjente begge. Han var oppvarmingsartist og turnémanager for Madrugada da de spilte i New York i 2004 - utstillingen inkluderer Steiners private videopptak fra denne turen.

Første gitar

I galleriets andre rom er det en hel vegg med bilder av Burås, fra liten gutt via ung mann til voksen rockstjerne. Ett av bildene viser Burås ved Jimi Hendrix‘ grav i Seattle. Her er også gitaren han brukte på de siste konsertene med My Midnight Creeps, og kostymer han pleide ha på scenen. Her henger også kvitteringen for den første elektriske gitaren han kjøpte, fra «Brødrene Storø, Bjerkvik. Kr 1800. Bet. 3/7 -89».

- Det har vært snakk om hyllestkonsert for Robert, men siden jeg har startet dette galleriet, tenkte jeg det ville være fint å markere Robert her. Vi ville gjøre noe intimt, noe som ikke bare var rockestjernen Robert Burås, men også gutten Robert som satt på rommet på Bjerkvik og spilte gitar hver dag mens han drømte om å bli rockestjerne.

Siste dager

Steiner er halvt norsk og halvt amerikansk, han har i perioder bodd og spilt i New York, og ble kjent med medlemmene i Madrugada på Oslos rock-barer på 90-tallet, før de platedebuterte. Steiner flyttet til Oslo tidlig på 2000-tallet og hadde tett kontakt med Burås den siste sommeren.

- Jeg tok det veldig tungt da han døde, i likhet med alle andre som kjente ham, sier Steiner.

- Jeg var sammen med ham bare to dager før: Vi satt hjemme hos meg og drakk vin og spilte «Histamin». Han var veldig stolt av plata, forteller Steiner.

- Samme kvelden var vi på en pub i Brugata, vi sto utenfor og tok en røyk. En fyr så oss og kjente igjen Robert - alle kjente igjen Robert, krølltoppen. Mannen kom forsiktig bort og hilste, sa at Roberts musikk betydde mye for ham, og at han ville gripe sjansen til å si hei nå, siden han skulle i fengsel dagen etter. Han skulle sone 30 dager etter å ha pisset på offentlig sted og snakket tilbake til politiet. Robert flirte: «Se her, her har du telefonnummeret mitt, ring meg når du kommer ut, så skal jeg spandere et par øl på deg», forteller Mark Steiner.

«Tragisk uhell»

Verken politi eller familie har gått ut offisielt med dødsårsaken. Steiner beskriver det som skjedde som «et tragisk uhell».

- Robert hadde ikke noe ønske om å gjøre slutt på livet. Den siste gangen vi møttes, var han positiv og blid. Han inviterte meg med til festival i Stavern på fredagen, der han skulle spille med My Midnight Creeps. Dette var natt til onsdag. Torsdag var han død, sier Steiner.

- Det har tatt lang tid for meg og for Roberts familie å komme over det som skjedde, og å komme til dette punktet hvor vi kunne lage denne utstillingen. Vi har sørget over hans død. Nå ønsker vi å feire Roberts liv.