Ta grep om din kvinnelighet

Innlegget er skrevet sammen med Ingun Klepp, SIFO.

«Norske kvinner tar grep om sin kvinnelighet» var overskriften på en helside i et annonsebilag på kvinnedagen for et år siden, med bilde av en smilende, vakker kvinne. Ingressen fortalte at antallet brystforstørrelser hadde økt med 20 prosent det sist året, og at ønske om å framstå som mer feminin var den største drivkraften. Alt tilsa at dette var en interessant artikkel om et viktig og relevant tema. Men overskriften var ikke en hyllest til kvinnen. Den var en reklame for brystforstørrelser fra Colosseumklinikken, og oppfordret kvinner til å ta grep for å få orden på kvinneligheten sin - i form av pupper som passer inn i antatte skjønnhetsnormer. Grensene for hva som er mulig rent teknisk - og sosialt akseptert - flyttes stadig. Dette vet Colusseumklinikken og skrev; De som har råd, gjør noe med det.

Kvinner blir tidlig og grundig lært opp til at de måles etter utseende og kan og bør gjøre noe med sitt utseende for å bli det de allerede er; kvinner. Kvinnelighet blir da noe som ikke er medfødt, men som skapes gjennom bestemte former for forbruk: Bein er ikke kvinnebein før de er barberte, øyne ikke kvinnelige før de er malte og pupper ikke kvinnelige før det er tatt grep, både i form og størrelse. Budskapet i reklamen er ikke det som sies direkte; at du har fortjent det, men at du aldri er vakker nok. Ønske om å bli vakrere tas for gitt, og at kroppen ikke bare kan, men at den bør forbedres. Noen der ute kan heldigvis hjelpe deg. Det koster bare penger, tid og risiko. Det siste sies selvsagt ikke. Det kommer bare fram i skyhøye tall - og enda større mørketall - for fysiske bivirkninger av de kosmetiske produktene. Hva bivirkningene er av selve hovedbudskapet, at kvinner aldri er vakre nok, vet ingen.

Kvinners rettigheter, lønn og representasjon i styrerom har vært flittig diskutert de siste 50 årene. Men debattene har handlet om andre temaer enn forholdet mellom kjønn, skjønnhet og forbruk. Vi vil derfor minne om at utseende er noe kvinner ikke kan velge bort. Det gjøres relevant uansett hva kvinner bidrar med i politikk, næringsliv, for ikke å snakke om kongehus. Kvinner blir sett på, vurdert og kommentert i de aller fleste situasjoner etter estetiske kriterier. Det holder ikke å være faglig dyktig, velforberedt og innsatsvillig om du har for pen eller kort kjole, er for tjukk, eller velger ukledelige farger. Selvsagt er skjønnhet noe også mange kvinner kan spille på. De har tatt grep og utnytter den oppmerksomhet kvinnekroppen gir. Dette er selvsagt også positivt, det gir mulighet til estetisk lek og variasjon til form og farger menn ikke har tilgang til. Men poenget er at det ofte ikke kan velges bort. Kvinner er sitt utseende også i de situasjoner de ønsker noe annet. Når det klages over at få kvinner stiller opp i offentlige debatter, er svaret at det kreves for mye av en blanding av ytring og kjønn.

Den erotiske kapital har sine fordeler for hver enkelt kvinne, men den erotiske kapitalismen er skjønnhetens nådeløse konkurransesamfunn. Og den er godt sminket. I sosialdemokratiet er status noe som skal oppnås gjennom arbeid og forsakelse. Oppnådd status gjennom skjønnhet er derfor problematisk. Fordi skjønnhetens premie er utenfor vårt ønskede selvbilde, er den vanskelig å kritisere. Kvinner fylles med skam og systematisk kritikk forstummes: Gjennomfører hun ikke operasjonene, har hun vanskelig rett til å snakke om fenomenet fordi hun er for pen eller selvsikker, og har hun gjort det, blir muligheten for å kritisere systemet umulig. Menn har inntatt den behagelige posituren som tilskuer.

Den norskamerikanske økonomen Thorstein Veblen beskrev kvinnen som økonomisk verdi. Han utviklet begreper som «stedfortredende fritid» og «stedfortredende forbruk», som forklaringer på hvorfor kvinner dekoreres for å vise sine menns rikdom og vellykkethet. Menn i sine mørke, effektive dresser gir sine koner diamanter som utstillingsvindu for egen rikdom. Menn kan gjennom penger vise sin evne til produksjon. Å bruke pengene gjennom forbruk, derimot, som er den underordnede og feminine egenskap, har lavere status. Forestillingen er at vi ikke lenger ser på kvinnen som vare, men skjønnhetens politiske ambivalens viser tydelig at det ikke er tilfelle. Interesse for utseende er ansett som overfladisk, stupid og egoistisk. Dressen, derimot, er suksess gjennom å være nøktern, effektiv, pålitelig og produktiv. Veblen antok at menns eiendom over kvinner er selve utgangspunktet for tanken om eiendomsrett. På denne måten er kvinner den ultimate vare. Og hun har da også historisk sett blitt røvet, byttet og kjøpt. Vi lever ikke i barbariet, men det skal ikke blas mye i reklame før det blir klart: Kvinnekropper selger det meste, fra biler til kroppens forandringer i seg selv.

Vi mennesker bedømmer oss ikke ut ifra en konstant norm, men ut ifra menneskene rundt oss. Om alle andre farger håret; blir ditt hår veldig grått. Om andre har regulerte tenner, bli dine skjeve. Og når flere bleker tenner, blir det skinnende hvite normalt. Dette betyr at jo mer vi kan gjøre og jo mer som blir gjort, jo vanskeligere er det å leve med et avvikende utseende. Noen vil det alltid være, som ikke har fysiske eller økonomiske ressurser til å ta disse grepene. Det er derfor et samfunnsansvar å sette grenser. Ikke bare for en lavalder for plastisk kirurgi, men for hele markedet, for det rom bransjen tar i vårt samfunn. Det er mulig og enkelt å tjene mye penger på først å fortelle hvor utrolig stygge og mislykkede folk er, for så å selge dem redskapene til å bli om ikke vakre, så i alle fall litt mindre stygge.

For menn er pupper viktige, men form og størrelse er underordnet. For en naturlig mann er både en gravid kvinne og en mor en naturlig skjønnhet. Det er et åpenbart misforhold mellom reklamen og virkeligheten - her som på alle andre felt. Beslutninger om å beskjære skjønnhet blir merkelig nok drevet av kvinner. Kanskje menn bør ta et strengere grep om hennes kvinnelighet. I stedet for å gi sin datter en skjønnhetsoperasjon i konfirmasjonspresang, vil det være en langt større gave å nekte sin kone en tilsvarende operasjon. I fellesskap kan vi kanskje løfte vår høyre langfinger og rette den mot den plastiske kirurgien. Kvinner er født vakre. De trenger ikke ta grep. Det svært mange derimot trenger er å bli mer fornøyd med seg selv. For er det noe mennesker blir stygge av så er det å være redde og misfornøyde. Menn liker en vakker nakke, og den bøyer seg ikke for kniven.

«Kvinner er født vakre.»