Surrealistisk 
retur til Paris

I dag har «Tilbakekomstene», som på fransk har fått tittelen «Retours», premiere på Compagnie Divine Comédie i Paris, med Jean-Christophe Blondel som regissør. Dramatiker Fredrik Brattberg fikk Ibsenprisen, som er Norges eneste dramatikerpris, for stykket i 2012. Siden det er stykket satt opp i Indonesia og New York, begge i høst.

- Det betyr veldig mye å bli satt opp i utlandet. Selv om det jo er flust med teatre også her i landet, er det viktig å få et stykke ut i verden dersom det skal bli satt opp mange ganger, sier Brattberg til Dagsavisen.

Surrealistisk

«Tilbakekomstene» handler om et foreldrepar som sørger over at deres eneste sønn er gått bort. Tilbake er bare tomhet mellom ektefellene, men begravelsen blir storslått. Plutselig en dag ringer det på døren og der står sønnen, skitten og sulten. Han kan ikke gi dem fullgodt svar på hva som har skjedd. Dagliglivet tar til for dem igjen. Men så forsvinner sønnen for andre gang. Og tredje.

- Jeg er ikke overrasket over at en fransk regissør har grepet fatt i stykket. Det beveger seg over i det surrealistiske, og det er jo familiært i Frankrike, sier dramatikeren.

Indonesisk sjokk

I Indonesia opplevde han en temmelig uventet tolkning av teksten.

- Jeg fikk bakoversveis. «Tilbakekomsten» er ganske åpent, så det kan gjøres veldig ulikt. I Indonesia hadde de lest noe helt annet inn i stykket enn det som var tilfellet da det ble satt opp på Nationaltheatret. Men det er jo det som er spennende med drama. At det kan være så universelt, og at det samme stykket kan fungere overalt. Noen ganger kan man selvsagt være litt uenig, og tenke at en løsning er bedre enn en annen. Likevel er det spillereglene når man velger teater som sjanger. Hvis man ikke innfinner seg med det, må man skrive romaner. Selv om det kommer som et sjokk, det man får se, sier Brattberg, som legger til at han selv stort sett har vært heldig med produksjonene.

Ibsen åpner

Han tror Ibsenprisen har vært en åpenbar døråpner, særlig utenlands.

- Folk vet hvem Ibsen er, så selv om de vel neppe har hørt om en nasjonal norsk dramatikerpris, så tenker de at prisen må være av en viss betydning når den bærer hans navn. Alle de som har satt opp stykket mitt, har allerede satt opp noe annet norsk. I Indonesia hadde de satt opp Ibsens «Et dukkehjem» og «En folkefiende», i Frankrike har de nylig satt opp «Byggmester Solness».

Andre, samtidige døråpnere er Jon Fosse og Arne Lygre.

- Jeg er nok veldig forskjellig fra alle tre, både Ibsen, Fosse og Lygre. Likevel er det jo sånn at om man gjør noe som ikke er ibsensk eller fossesk, så beviser man sin annerledeshet. De ligger som referansepunkt uansett. At Norge, et land på fem millinoer mennesker, har både Ibsen, som er verdens mest spilte dramatiker gjennom tidene, og Fosse, som er verdens mest spilte nåtidige, betyr åpenbart masse. Klart det har preget meg, og måten jeg mottas på i utlandet, sier Brattberg.

Compagnie Divine Comédies oppsetning av «Tilbakekomstene» spilles også i Oslo i slutten av måneden, på Theatre Café Festival.